Jeg har kommet hjem fra min planlagte innleggelse på Ahus.
Jeg kom halv 3. løp fra bussen og inn. Husket selvsagt ikke hvilken avdeling jeg skulle på. Dama i resepsjonen må jo ha trodd jeg var dum. Kom endelig opp i avdelingen. Inn på mottaksrommet.
gjennomgang av baggen og av meg, så innkomstsamtale.
Jeg overlevde det også. Jeg var flink og greide å si litt hvordan jeg hadde det. skulle ønske de kunne spørre mer, det er lettere å si noe da. Jeg fikk den kontakten jeg pleier å ha, hatt han mange ganger før.
Jeg er glad jeg fikk han som kontakt den kvelden. Han snakker med meg og ikke bare til meg. han forstår at jeg har det vanskelig, selvom jeg ikke greier å si det. Og han leser kroppsspråket mitt bedre enn mange andre. Men jeg er sint på han for alle de gangene han (og mange andre) har lagt meg i belter og jeg er sint på han fordi han nekta meg å skade meg ved å knuse en kopp. Jeg vet han bare har gjort jobben sin, men uansett..
Jeg sov som vanlig veeeldig dårlig. sovnet ikke før halv 23.30-00.00 tiden og våknet 04.00 tiden. Og mange andre ganger i natt. Men etter kl 4, var det ikke mulighet for å greie å sove. Heldigvis skulle jeg opp kl 5.
Målet mitt med innleggelsene er:
-Bli mer stabil, så jeg greier hverdagen.
- Dempet det som plager meg.
- Opprettet nettverk rundt meg.
-Oppfølging.
- Hjelp til å takle selvmordstanker, selvskadingstanker og problemer.
-Slappe av.
Det er hvertfall det jeg kommer på nå..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar