Oppsumering

Oppturer:
Tur til Nederland og Spania, gjorde det veldig bra på utstilling i Nederland.En annen opptur er jobben de siste dagene i september, de har vært kjempe bra.

Nedturer:
Jeg avslutta behandlingen på DPS og jeg avlyste flere møter med psykiskhelse folka i kommunen. Men det med DPS har startet opp igjen og jeg skal møte med PHF om noen uker

Irritasjonsmomenter: DPS, NAV, Jobben og bosituasjonen.

Fysisk form: Helt grei, med tanke på matinntaket så er den helt grei. Men de siste dagene har jeg fått noen stygge stygge kviser om hr gjort at ansikte mitt har hovnet opp veldig..!

Psykisk form: Veldig veldig dårlig. Jeg kan ikke huske sist jeg var så dårlig som nå.

Jeg har gjort: Hentet hjem ponniene og jeg har vært på utstillinger i utlandet!

Jeg gleder meg til: Dra på tur med hesten min og utstilling på Hamar!

Jeg skal: Trene hunden min mye mer! Hun fortjener det!

Jeg burde: Tenke før jeg snakker, ellers ta kontakt med NAV ang pengestøtte.

Mål for neste måned: Greie meg bedre enn september

Positiv oppdatering.

I dag ringte ei dame fra kommunen som jeg har snakket med litt tidligre, hun spurte meg om jeg kunne komme innom kontore hennes, jeg kunne det fordi jeg skulle egentlig surre i byen i 50 min før time på DPS. Hvertfall hun dama er gullverdt og et fantastisk menneske. Hun forstod at jeg ikke hadde det lett og hun forstod at det tilbudet jeg hadde nå, det var ikke bra nok. Så det endte med at hun foreslo at jeg skulle få en støttekontakt i tillegg til psykiskhelse folka i kommunen jeg allerede har. Så nå er det søkt. Og hun ville gjerne være med på IP møte som snart er.

OG jeg har egentlig ingen fastlege nå fordi min har sluttet. og jeg har hatt et ønske om en lege jeg har møtt på legevakta flere ganger, at han skal være min fastlege. Men det er veldig fullt utti her jeg bor, men kommune dama ringte for meg så nå har jeg mest sannsynligvis fått ny fastlege også. Han ville gjerne være med IP møte også, selvom han bare har møtt meg på legevakta en del ganger. Jeg fikk et tilbud av han for lenge siden, at jeg kunne ringe til der han jobber og få en time så jeg kunne få snakke med han. Det tilbudet står fortsatt åpent :D. Jeg vurderer å bruke det tilbudet til uka, fordi da er alle behandlerene mine borte, og jeg trenger noen som gir håp!

Fikk også melding for noen dager siden av de som jobber i psykiskhelse greiene i kommunen, primærkontakten min gjetta på at jeg hadde det veldig vanskelig fordi jeg hadde avlyst flere timer. Noe som er ganske uvanlig til å være meg. ( Men jeg pleier å gjøre sånt når ting blir for vanskelig.)

Så har jeg jo snakket med DPS, det med jobben skal nok muligens ordne seg etterhvert. Nav ber DPS finne ut når sykepengene mine går ut og DPS ber nav finne ut når sykepengene mine går ut. og ingen vet hvem saksbehandleren min er på NAV. Og ingen greide å finne det ut på NAV heller. Flott! :P Men DPS er på saken.!

Etter høstferien så er det møte ang medisiner, jeg håper å få startet på noe. Nå er jeg lei av å ha en dag som er lik en jojo. Og DPS har gitt streng beskjed til legevakta og han som jeg har som midletidig fastlege at de IKKE skal skrive ut noe som helst til meg.. ( hæææ, skjønner ikke det liksom :P :P )

I morgen drar jeg på kurs, det blir braaa! samme med søndag også. Mandag er det jobb og jeg gleder meg faktisk.

I dag har jeg tilogmed rukket å svi av noen tusenlapper. Dro til Sverige en tur. Fikk skaffet meg en ny ridehjelm! :D Den gleder jeg meg til å bruke.

Akkurat nå er skadetrangen illeog jeg vil bare legge meg ned å grine fordi ting er så vanskelig, så da velger jeg å ta med meg bikkja opp på rommet og så skal vi sove! :)

Jeg er frustrert og sliten nå. Hjernen min roper bare destruktive ting. Skade skade skade er blant annet noe av det.

Min mor fikk vite i dag at jeg har avsluttet all behandling på DPS, hun var jo ikke akkurat fornøyd.
Men hallo? Jeg får faktisk ikke noe bra tilbud der, hva er vitsen da?

Nå er jeg enda mer sliten og lei meg. Jeg er så lei av å være deprimert. Det tar knekken på meg..

21 Dager igjen og ett hakk nermere!

Jeg har i dag avsluttet all behandling på DPS. Snakket med behandleren min på telefonen, hun var irritert på meg. Men jaja. Mitt valg!

Så ringte de fra kommunen og jeg har også avsluttet alt der. Ikke at det noen gang har startet opp noe der men.

Jeg har vel egentlig avsluttet alt hos fastlegen også, jeg sa mine ord før jeg stakk derifra.

22 Dager igjen :)

Livet er så urettferdig.
Det er så kjipt.

Du valgte å ende livet på fredag.
Jeg skulle gjerne ha byttet med deg.
Jeg håper du sover godt
og drømmer søt for evig.
Vi ses en gang i himmelen <3

Mine tanker går til familien og vennene til Melinda <3

...

I går kræsjlandet jeg i pillene. At jeg kunne være så dust. Jeg ble jo enda mer dårlig da. Var jo egentlig dårlig nok fra førav. Jeg aner ikke hvorfor jeg gjorde det, hadde jo ikke nok til å ta livet mitt og det går jo ikke ann å gjøre det med de heller. Men det ble, det jeg gjorde i går. Jeg var på legevakta for å sy og ble heldigvis ikke lagt inn. Kunne ha trengt det, men jeg ville ikke. Jeg fikk taxi rekvisisjon hjem, taxien brukte 2 timer fra det ble ringt til den skulle komme...!

Ja det er egentlig alt jeg har å si nå. Er så slapp at jeg ikke orker å si noe mer.

Det er ikke noe å si :(

......

Jeg føler meg så deprimert at det ikke skulle ha vært lov :(

I går ringte jeg på en leilighet, skulle egentlig se på den i dag. Angsten gjorde at jeg aldri kom ut av døra..
Jeg prøvde å ringe for å si at jeg ikke kom, men ingen tok telefonen.. Jeg har dårlig samvittighet.
Jeg har sitti på finn i hele kveld og lett etter noen leiligheter.
Fant en fin en, men den egent seg  ikke. så nå glaner jeg vidre :(..

Jeg må egentlig tegne ferdig noen tegninger, men jeg orker ikke. jeg vil kke. vil ikke!! :( Men jeg må..

I morgen er det skole..

Onsker meg fri...

Jeg vet ikke hva jeg tenker eller foler.
Ting er bare for vanskelig, depresjonen vokser.
Angsten vokser.

Jeg far ikke sove.
Da jeg sovner vakner jeg minst 7 ganger i lopet av natta..

Jeg tor ikke a sove.
Jeg greier ikke.
Jeg onsker meg fri fra meg selv..

Gi meg fri fra meg selv.
Ikke bare for noen timer.
Men for evig..

Spania i morgen!

I morgen reiser jeg til Spania... Jeg angrer som et helvette på at jeg valgte å si at jeg ville reise.. Hvorfor? fordi jeg har så mye arr og jeg har så mye sår. De på armene kan jeg skjule med armingsene mine.( strømper på armene). Men på beinet er værre. har heldigvis "bare" arr der. Jeg gruer meg, jeg gruer meg.. Jeg gruer meg veldig. Ingen i familien har sett arrene mine, ingen vet egentlig om selvskadinga. Jeg orker ikke å møte oppgitte blikk og ord.. :( Jeg kommer ikke unna, jeg må gå i shorts og t-skjorte. det er 28 varmegrader der nede :( !

10.09.11

Jeg kopierer bare fra en annen dagbok jeg har på nettet nå. Orker ikke å skrive noe :/

Jeg kan starte med fredag:

Jeg var på DPS, det gikk egentlig greit. Jeg prøvde å unngå å snakke om det væreste fortiden for å overleve. Vi får snakke om det når jeg kommer tilbake fra ferie.

Oppgave 2 var NAV! Dialogmøte med arbeidsgiver. Det var ikke like bra. Jeg kommer snart til å miste sykepengene mine, jeg er sykemeldt 40%.. Så da skal jeg leve på 60% lønn.. Noe som er umulig. Jeg fikk også beskjed om at jeg var for lite sykemeldt til å ha krav på noe annet. Jeg har ikke krav på noe annet heller. Jeg må leve på 60% lønn.. Det knakk meg virkelig. Og så satt nav dama og vifta med utskrift av sykemeldingene mine. Jeg vet at det er mange. Men jeg kan ikke noe for det. Jeg prøver så godt jeg kan. Jeg prøver å leve et liv. Det jeg fikk høre der var at jeg var for mye sykemeldt. Alle sykemeldingene mine er fra sykehuset og DPS..... Det er ikke lov til å være psykisk syk jo .. jeg skulle gjerne ha vært frisk.!

Oppgave 3 var fastlegen. Det gikk litt bedre enn jeg trodde. jeg overbeviste fastlegen om at jeg hadde det bra. Noe som ikke er sant. Han sa at det er utrolig at jeg er inni en så tung psykiatri, fordi det kan ingen se eller gjette.
Det er sant. Det han sa, slo litt mot meg. Det var sannhetens ord. Jeg prøver virkelig å overbevise alle om at jeg har det bra og ingen skal se at jeg er syk. Eneste som viser at jeg er syk er sårene og arrene mine. Jeg fikk unnagjort det jeg skulle hos legen. litt av konklusjonen hans var at jeg har drept litt sener. DET er ikke kult. Jeg er så sint på meg selv. Sint fordi jeg ikek greier å kontrolere meg. Sint fordi jeg ødelegger meg.

Da jeg kom hjem, var det brev fra oslo politiet.. Hjerte mitt hoppa. Jeg åpnet brevet. Jeg er anmeldt for vold mot en politimann.!!! Jeg er så lei meg, lei meg fordi jeg ikke husker. lei meg siden det har skjedd. lei meg fordi jeg er anmeldt.Heldigvis ble saken henlagt pga at de mente at jeg var syk. (jeg husker ikke de riktige ordene som sto, men det betydde hvertall at jeg var syk og ikke tilgjenlig i øyeblikket.) Denne hendelsen skjedde i august, jeg har lengre opp skrevet langt om hva som skjedde på jernbanetorget og på legevakta.

Jeg håpet at ting skulle stoppe der. Men kvelden endte med en jævla angst. Jeg hater den, jeg greide ikke å roe meg og jeg var helt borte følte jeg. Medisinene vikra rimelig dårlig da også syntes jeg. Men jeg sovnet til slutt og det var jeg glad for. Glad for å få litt fri fra meg selv. Da jeg sover, det er da jeg får fri fra meg selv.. Så lenge jeg ikke har mareritter og drømmer.

Lørdag startet litt dårlig, ok greit. Veldig dårlig. Jeg skulle egentlig i bursdag til nevøen min. Men jeg måtte på legevakta, jeg kunne ikke drøye det til etter bursdagsselskapet heller. Da hadde det gått for lang tid. så jeg måtte på legevakta. Jeg måtte vente i 2,5t på venterommet angsten tok knekken på meg. Da jg var på vei til å gå, ble jeg ropt opp. Møtte en grinete lege, jeg har møtt han før og han var som før hvertfall. Han var grinete men snill. og da er det greit tenker jeg.

Problemet mitt nå er at jeg ikke ble med i bursdagen til nevøen min. Jeg kommer til å få så utrolig mye kjeft etterpå. Foreldrene mine kommer til å være så sinte på meg. De forstår ingen ting. Jeg kommer til å få kjeft fordi jeg ikke var med. Kjeft fordi jeg skadet meg. Kjeft fordi jeg er så egoistisk. Kjeft fordi jeg later som jeg er syk. Kjeft fordi jeg ikke greier å oppføre meg. Jeg gruer meg. Det kommer til å bli hardt og vanskelig.

Jeg ville så gjerne i bursdagen til nevøen min. Men de kunne ikke vente på meg. Det er 2,5 t reisevei dit. De måtte dra uten meg. Jeg er lei meg fordi jeg ikke var der. De kunne ikke vente på ubestemt tid på meg heller. Det forstår jeg.

Men jeg tenker at det var kanskje like greit at jeg ikke var der. Jeg har ikke akkurat vært i beste formen i dag. Mye uro og angst. Pluss at jeg blir så sløv av å ta medisin.

Dette er ikke lett ..