28.12.11

Jeg er sliten nå.
Har vært de siste dagene på fjellet.
nå er det tid for å slappe av.
Hundeutstilling i morgen, og en tur til legevaktslegen :)

Før jeg tar natta, så skal jeg finne fram klær til i morgen.
Og finne fram tøy til nyttårsaften. Jeg er fortsatt usikker på hva jeg skal ha på meg.. Vanskelig dette... :P

Julaften..

Dagen i dag starta sånn halvveis bra.. Jeg var så dårlig psykisk i går at jeg tok medisinen min tidlig, og da blir jeg helt i ørska egentlig. Så jeg sovnet midt på dagen og sov til kvelden. Da kvelden kom, så tok jeg enda mer medisin og så da vidre til kl 4 i natt, og etter det lå jeg egnetlig bare å halvsov. Rundt halv 9 ble jeg lei av å ligge i senga, Jon sov, det gjorde ikke jeg.. ( Det medisin inntaket er avtale med legen, sånn hvis noen lurte )

Jeg var også på apoteket i går, jeg har fått utskrevet x antall piller om gangen, det finnes ikke noe pakke på den str, så de må dele den. Men hvertfall dama på apoteket leste ikke resepten så nøye så jeg kom ut med fem ganger så mye som jeg egentlig skulle ha! Det er egentlig litt farlig.! Men fornuften min tok litt kontroll over impulsene, så de medisinene ligger trygt hos Jon, og jeg er hjemme hos meg selv. Jeg har også avtale med Jon, at den pakka med tabletter skal ikke jeg ta med meg hjem. Jeg er sint på hun dama på apoteket som ikkegjorde jobbben sin. Ja jeg kunne ha sakt i fra, men akkurat da jeg fikk ut pillene så hadde jeg litt dårlig kontroll på fornuften.. Men det er en grunn til at jeg kun får et x antall piller og ikke hele pakka.. Fornuften min sier at jeg burde ta det opp med Legevaktslegen neste gang jeg skal dit. Det er faktisk ganske skummelt for meg. Jeg må føle at jeg har kontroll også..

I dag starta jeg dagen med å lage frokost med Jon, Egg og bacon. nam nam! Så kjørte han meg hjem og han dro videre til søsteren sin Da jeg kom hjem var det full krig. Bare kjefting og smelling. Jula ble avvlyst i går tydligvis, jeg fikk kjeft fordi jeg er så lite hjemme og fordi jeg tar så lite ansvar. Det ansvaret jeg tar er faktisk ansvar for mitt eget liv, jeg skjermer meg fra all elendigheten her hjemme. Hvertfall gården skal bli solgt og foreldrene mine skal flytta fra hverandre. Hesten min skal selges, samt moren min sin hest. Jævelig fin gave på julaften, ikke sant??..

Jeg satt hvertfall i min egen elendighet oppe på rommet, og all elendigheten tok egentlig over fornuften. Jeg måtte på legevakta til slutt. Sykla meg ned til sentrum fordi ejg trodde toget gikk, det gjorde det ikke. Så jeg måtte ta taxi til legevakta, det kosta meg 500kr.. 500 sure kr!!! Framma på legevakta, så var det heldigvis bare en foran meg, så jeg kom fort inn. Legen har jeg møtt på flere ganger, han skrøyt av meg fordi jeg faktisk er så skjeldent på legevakta, han forstod at ting var veldig vanskelig for meg i dag. Satt å lo og hadde det egentlig ganske hyggelig mens han lappet meg sammen. Sans for humor hadde han også. Jeg fikk også skryt fordi jeg har greid å være skadefri i 19 dager.! Det er ikke bare bare. vi snakket også om at ja det var et tilbakefall, men det vil ikke si at jeg ikke greier å være skadefri.

Jeg var heldig å fikk taxi rekvisisjon hjem, MEN etter å ha sitti å venta en time så gikk ejg til luka, og de lurte fælt på hvorfor jeg fortsatt satt å venta... De purra på taxien, og der kom problemet.. PGA surr på taxi sentralen, så ble den aldri bestillt..!!!! Men det kom en taxi til slutt og da vi hadde kommet halvveis, så lurte han på hvordan jeg skulle btalte, og da sa jeg at jeg hadde frikort.. Men han mente at turen ikke var bestilt med rekvisisjon, så da måtte vi tilbake til legevakta for å få rekvisisjonen....... Fram og tilbake er like langt.. Turen var faktisk bestillt med rekvisisjon, men det ble enda mere surr når jeg fikk rekvisjisjonen på et faktura ark.. noen har ikke kontroll på printeren på legevakta, så det kom på feil ark også.... Jeg skjønner ikke at ting skal være så vanskelig. Dama i luka var egentlig like oppgitt som meg .. dorsje sjåføren kjrøte meg hvertfall hjem, han kjørte som en idiot.. Lå mer i feil fil enn riktig, heldigvis var det ingen biler på veien.. ..

Nå har jeg pakket opp gavene jeg fikk, fikk kjøkkenvekt, kopper, penger, en maskin til å lage mat med, husker ikke hva det heter. Nevøen min hadde perlet armebånd og kjede til meg. :D. Den eldste nevøen min har laget en snømann på ski til meg. De er så herlige ^^, Fikk også en pelspledd, Perla gikk helt bananas da jeg åpnet det opp, aner ikke hva hun likte så godt med det.. Noe var det. Fikk også en ROSA koffort :D Ohlalala, rååsa..

Det ble en litt bedre avvluttning på julaften enn hva jeg trodde.. Nå skal jeg sove, det trenger jeg..

I morgen drar jeg til Jon, så drar vi på fjellet på mandag

....

Til helvete med hele Jula og julaften!

Får ikke sove..

Hvis jeg sier at jeg ikke får sove nå.. blir noen overrasket? Det blir nemelig ikke jeg.. og jeg kjeder meg. J sover. og jeg vil ikke ta sovemedisinen min.. et eller annet i hode mitt som sier nei. så da tar jeg den ikke. men da går jeg en våken natt i møte. eller jeg sovner nok om ca 2 timer. men det er lenge til 2 timer.. eg kjeder meg nok allerede.. Snart er det forresten julaften.. jeg gleder meg ikke. jeg vil bare forsvinne.. sove meg igjennom hele greia. la meg våkne opp på mandag. da er det hvertfall noe positivt som skjer..


Nå skal jeg fortsette å lese litt mere avviser og så skal eg lese litt videre i boka mi.. Etter det håper eg, at jeg sover.!

Onsdag 21.12.11

Jeg har vel egentlig ikke noe særlig fornuftig å skrive i dag heller..

Hva har jeg egentlig gjort i dag?

Rundt halv 12 sto jeg opp. Etter å ha liggi på senga å lest litt blader og sett på tv. Jeg kan endelig ligge på senga og glane på tv! Har ommøblert rommet. :) Jeg fant ut at jeg måtte stå opp, gjorde rent i stallen før jeg kasta meg i dusjen. Fant ut at jeg også skulle dra på NAV.. Jeg hadde nemelig ikke fått penger. Men da jeg sto ved bussholdeplassen så sjekket jeg kontoen min, og til min store glede så hadde jeg fått penger. :D Da slapp jeg heldigvis NAV. Det er ikke mitt yndlingssted.. Men siden jeg var på vei til til byen jeg bor i. Så dro jeg innom helsestasjonen for ungdom. Tid for testing! Hvis de finner noe, så får jeg svar i løpet av kort tid, men det tar noe lengre tid siden det er jul og nyttår nå.. Snakket litt med legen ang prevansjonsmiddel. Det er også i boks nå!

Etter å ha vært i byen en stund, så bar det videre til nabokommunen, tid for shopping og eting. fikk kjøpt inn rundstykker og brød til nyttårsaften. Nå gjennstår bare steking. og det skal jeg ta senere. Ellers er det hardt og tørt innen nyttårsaften.. :P De neste dagene blir det muligens litt lite blogging fra min side..

Torsdag: Dra til J ?
Fredag: Dra til J? Og time hos legevaktslegen..
Lørdag: Julaften desverre.. Tvangsfeiring av jul..
Søndag: Har vel egentlig ingen planer den dagen. Muligens dra til J.
Mandag: Tid for fjellet med J, T og L :D
Tirdag: Da er vi fortsatt på fjelle. Befinner oss i bakken. :D
Onsdag: Fortsatt langt i gokk. Tid for å være i bakken og dra hjem.
Torsdag: Hudeutstilling med valpene. Siste valpeshow.
Fredag: Røngten av hunden vår.
Lørdag: Tid for nyttårsaften! :D Tid for å ha det hyggelig!
Søndag: Tid for å syntes synd på seg selv. ;)

Er ikke psykisk syk, syk nok?

Dette er ikke info alle vil lese :P

Jeg tror jeg har fått urinveisinfeksjon.. Jeg flyr på do som en tulling, men det kommer nesten ingen ting og det sviiiiiiir. Jeg syntes synd på meg selv nå :(

Jeg ringte hvertfall legekontoret der jeg har lege( ikke til legevaktslegen.) Og hun som sitter i resepsjonen var syk, så legen tok telefonen. Da jeg sa hvem jeg var så var han rask med å si " julie, jeg har fulle lister i dag, jeg har ikke tid".. Okay, da fortale jeg han at jeg trodde jeg hadde fått uvi, DA hadde han plutselig tid.. Jeg fikk hvertfall en time..

Er det sånn at når det, gjelder det psykiske, så er jeg ikke syk nok til å bli sydd eller samtale. Men er det noe ang det fysiske så er jeg syk nok til å få time med en gang.. ?! Jeg fortalte han hvertfall at jeg ikke hadde tenkt til å snakke noe om det psykiske. Men når han sier tilmeg at han ikke har tid til det psykiske, HVORFOR spør han meg hvordan det går og snakker om det psykiske.. Jeg avbrøyt han hvertfall, tror han ble litt snurtt.. Min feil? nei..

Nå skal jeg hvertfall fly på do igjen, for 11 gang i dag.. og jeg har kun vært våken siden kl 08.30...

En tur til legevaktslegen igjen + tur med en fra miljøarbtjenesten.

Jeg var hos legevaktslegen i dag. Avtalen er time ca litt før 15.00 fordi bussen min er i sentrum 14.45 egentlig men den er alltid litt forsinka så den er der sånn ca 14.50 og så er det 5 min å gå til kontoret hans.

Jeg fikk tilbake permen med alle dokumentene. Han hadde faktisk lest alt sa han. og han mente det var intressang lesing. Det kan jeg også være enig i. Jeg tror faktisk han leste alt, fordi vi snakket litt om innholde og det virket som han hadde lest det fordi det var han som tok opp mye av innholde og jeg snakket litt om innholde og han fulgte med i samtalen. Jeg er egnetlig litt overrasket over at han faktisk gadd å ta seg tid til å lese, han må jo ha brukt litt av helgen på å pløyde igjennom hele permen.

Hvertfall timen gikk ganske bra, vi snakket litt om diagnosene mine igjen, snakket litt om broren min, hvordan han var og at han stjal og banka meg opp. Broren min stjal virkelig alt han kom over, klær, post, penger, ALT absolutt alt.. Vvi snakket om BV som ikke hadde gjort jobben sin og at jeg egnetlig har sklidd igjennom hele systemet. Han mente at mange på Ahus ikke har gjort jobben sin og skrevet veldig mange A4 standra epikriser. Det er mye vås som er skrevet og egentlig ikke noe fornuftig. Men som han sa, så var det faktisk noen som hadde forstått noe. Noen som har skjønt at jeg kom til å skli igjennom og som har prøvd å hjelpe meg. Jeg tenker at egentlig når det har stått mellom BV institusjon og akutt ung psyk avd så burde det å vært det siste alternativet. Kanskje jeg hadde blitt tatt mer på allvor da? Det er en grunn til at jeg ble holdt på ullvål så lenge som jeg ble, jeg var utskrivelsesklar i 6 uker, men var der i 9 uker..

Han mente også at det var utrolig at BV plasserte meg et sted som ligger 40 min unna her jeg bor med bil. Jeg har hele nettverket mitt her, men ble plassert i nabo fylke.. Noen har ikke gjort jobben sin.. Mer om det senere.

Etter at jeg hadde snakket med legevaktslegen så skulle jeg møte ei fra miljøarbeider tjenesten. Hyggelig det, vi gikk tur i sentrum av kommunen jeg bor, og så kjørte hun meg halvveis hjem. ( til sykkelen min, og jeg tok den videre hjem) Egentlig en gangske grei dag. Jeg fikk lufta trykket fra hjernen min gangske godt i dag. Neste time hos legevaktslegen er fredag, selvom det er lille julaften, så jobbet han! :D :)

Jeg bytta også dekk på sykkelen min i dag, det tok meg en evighet! Men jeg greide det til slutt.! :D Nå sykler jeg rundt med pigger!! Hvis jeg sykler inne i Oslo, må jeg betale piggdekk avgift for sykelen min da? haha :P

Fri fra meg selv?

Alt er håløst.
Med håpløsheten følger selvmordstankene med.
Selvmordstankene er slitsomme.
Og med selvmordstankene følger selvskadinga med.

Jeg trenger litt fri fra meg selv.

Jeg er sliten. Sov utrolig dårlig i natt.
Alt er håløst.

Var å henta utskrift fra journalen min på DPS i sta. Skulle ha den siste epikrisen. Det var som å få slengt sannheten i ansikte, sannheten som jeg fortrenger...

Det som irriterer meg ganske mye, er at det sto så mye feil der. Mye som ikke er sant, det irriterer meg. Men jeg orker ikke å gjøre noe med det. Det får gå sin gang..

Etterpå så bærer det inn til sentrum igjen, da skal jeg til legevaktslegen å tømme hode mitt.. Kln 16.00 skal jeg møte Bente fra miljøarb tjenesten. Hva vi skal aner jeg ikke, men vi finner sikkert på noe, har en time å bruke :)

Jeg føler jeg dytter selvskadingen foran meg hele tidne.
Den er som murstein.
vond å dytte.

Nå er skadetrangen helt ille.
Alt er virkelig galt nå.
Jeg vil bare skade, skade skade.
Men jeg kan ikke..!!!

Jeg føler meg som en balong som jeg venter på at noen skal stikke hull på.
eller et glass som er fullt og som bare venter på den siste dråpen, så det skal renne over.
Angsten river å sliter i meg, og alt er gal, alt er virkelig galt.
Nå skal jeg ta noe beroligene , så skal jeg bytte litt klær, finner ikke ut hva jeg skal ha på meg, men noe finner jeg nok etterhvert. 30 min til jeg drar hvertfall. Familiemiddag.. jippi......

Husker ikke :P

Jeg hadde noe å skrive her..
Husker jeg hva det var?
Neh..

Jeg har hvertfall greid å slette 3080 mail.. Det tok sin tid.. :P

Nå er det tv titting, tenking og slappe av på sofaen.
Jeg sytnes, jeg selv fortjener det.

OG jeg tenkte jeg skulle kommentere på litt forskjellige blogger, sånn for en gang skyld. Jeg er så lat at jeg bare pleier å lese. Men kommentere må jeg en gang i blant ;)

Jeg sovna halv 4 i natt! og halv 5 var det vekking, og da var jeg våken en halvtime, fordi J skulle dra på jobb og så sov jeg videre til 8. Da var det opp og stå fordi jeg skulle til hjembyen min å være med på møte!

Kl 12 i dag var det møte. Akutt enheten, Ahus og døgnavd deltok ikke. Jeg er skuffa.. Hvertfall over Ahus, hun "faste" behandleren jeg har der inne lovet å komme, det var egentlig ikke meninga at de skulle være med, men hun ville gjerne være med for å høre hvordan det gikk med meg, og hva som skulle skje videre.. Det var hennes intiativ å delta, da blir jeg jo selvsagt skuffa over at hun ikke dukket opp...

Hvertfall jeg overlevde møte! Det ble store diskusjoner rundt bolig, da var jeg egnetlig på vei til å gå ut av rommet. Jeg orker ikke diskusjoner og bråk..! De ble egentlig ikke enige om noe. Jeg står på venteliste på kommunalbolig og de anbefalte meg å lete på det private markedet.

NAV penga mine ble hvertfall ordnet opp i. Det er faktisk jobben som har surra. men hun saksbehandleren min ordnet opp! Så jeg får en månedes utbetaling neste uke + at jeg får en ukes utbetalting fra jobben på onsdag. Dvs masse masse penger :D !!! OG det er ikke dumt, fordi jeg skyller min mor penger og jeg har lyst til å dra på slalomtur i romjula.

Det var vel egentlig hele møte. Jeg fikk levert mappa med alle papirene ang meg til legevaktslegen, han var glad for at jeg gjorde det. Og han skulle lese. Han må nok lese ganske mye, fordi det var virkelig mye ark! Satte alt inn i en ringperm til slutt, orden i sakene. Kontakten min fra miljøarbeidertjenesten og legevaktslegen mente at jeg hadde virkelig orden i sakene.. Alt var pent satt inn i en perm. Legevaktslegen skulle ta kopi av det han mente var lurt å ha i journalen min. Så jeg får se hva han gjør

Nu er det tid for å slappe av, ont i hode og sliten i kroppen.. Senga neste stopp..

Forresten naboen min klipper gresset nå!!! og jeg skal skifte dekk på sykkelen min, tid for pigger nå !

nettene blir laaaaaange...

Når nettene blir lange..

ja de er faktisk veldige lange. Jeg får bare ikke sove nå. Jeg ligger i senga å vrir meg, først mot venstre og så mot høyre og jeg ruller bare rundt og rundt.. Jeg får bare ikke sove. Jeg er hos J nå. På onsdag, ble det litt texas hjemme, og heldigvis skulle J forbi der jeg bor, så han plukket meg opp og jeg ble med han hjem. Han bor i en leilighet for seg selv, og der kunne jeg også være på dagtid. Jeg orker virklig ikke den krigen hjemme nå. Alt jeg gjør er feil. da mener jeg virkelig alt,alt er min skyld, jeg får kjeft for hver minste lille ting. Jeg orker det ikke..

Det bryter meg virkelig ned psykisk. Jeg prøver å slutte med selvskading, men hvordan skal jeg greie å slutte, når familien ødelegger meg. ja jeg vil si at de ødelegger meg med tanke på hvordan de behandler meg.

Den siste uka har vært virkelig tøff. Jeg har ikke skadet meg, men det har vært like før hele tiden. Tenker jeg ikke på å skade meg, så tenker jeg på å ta livet av meg. Det er slitsomt å ha så mye selvmordstanker. de kommer spesiellt på kvelden og natta, det er da jeg har det kjipest. Jeg var nære ved å ta livet av meg denne uka, planla alt, men jeg bor sånn langt i gokk og jeg kom meg ikke til stedet, der det skulle skje. Jeg hadde ikke noen muligheter for det midt på natta. det pøsregna og da er ikke sykkel noe ide og bussen går ikke midt på natta. Så ja, da lever jeg enda..

Jeg planla egentlig å gå på NAV på onsdag, det er noe surr med utbetalingene, jeg har hvertfall ikke fått noe penger.. jeg er det som kalles, veldig blakk.. Hvertfall jegkom meg ikke ut av døra, jeg våknet alt for sent og jeg hadde ikke rukket bort til NAV før det skulle stenge, så jeg droppa det. Det var ikke angsten min lei seg for.

I går tenkte jeg også at jeg skulle dra til NAV, jeg hadde jo egentlig hele dagen på meg, og jeg våkna jo i 8-9 tiden på morgenkvisten, så det va rjo heller ikke noe problem. Dro jeg? Nei. Angsten var for sterk, jeg greide bare ikke å gjøre det. For å komme meg til NAV måtte jeg ha tatt tog i 30 min, formen min tilsa at det greide jeg ikke i går. jeg var egentlig ganske vrak. Jeg får ta det på mandag..

Men jeg måtte jo ut av døra i dag, det er litt letter å gå ut av døra et sted, der ingen kjenner meg. eller hvertfall veldig liten sjangs for å møte noen jeg kjenner. Jeg måtte hvertfall på butikken, jeg hadde lovet J det, jeg skulle handle inn til middagen. Det ble pasta, tomatsaus og kjøttdeig. NAM NAM. kunne virkelig ha levd på det!

Av en eller annen grun valgte jeg en butikk jeg aldri hadde vært i før. Dro med meg en handklekurv med hjul, plukket matvarene jeg skulle ha, angsten var på topp nivå. men jeg måtte jo gjennomføre. jeg trengte jo også frokost.. Jeg var overbevist om at jeg kom til å få et angstanfall inni butikken, jeg gråt når jeg gikk rundt å plukkket det jeg skulle ha, i tillegg var det et ektepar som krangla, dama skrek og ropte. Det trigger angsten min veldig, jeg løp igjennom på slutten. Og da gjensto det bare kassa.. jeg valgte den kassa jeg trodde gikk kjappest.. trodde.. Begge kassene som var åpne gikk saaaaaakteeeee.. Da mener jeg virkelig sakta. Dama bak den kassa jeg valgte, glante skikkelig på meg, jeg følte meg veldig utilpass, fikk stammet frem at jeg skulle ha en pose også. og jeg dro korte og pakket varene mine og løp mer eller mindre ut. Jeg er så glad jeg bare kom meg ut av den butikken. Jeg går ikke inn der igjen med det første..

De siste dagene har jeg vært veldig opptatt av armene mine, psykdommen sier "bare kutt, kom igjen, du er ikke verdt noe, ingen liker deg, alle lurer deg, du tenger bare å ta liv av deg, da er alle kvitt et problem, fordi sannheten er jo at du er et problem, alle nekter, men det er kun for å være hyggelig mot deg. alle ler av deg " jeg er overbevist om at folk mener det. jeg har vært så nær ved å kutte meg de siste dagene. Jeg føler jeg ikke har noe grunn til å stoppe nå. Alt er håpløst, den fæle håpløsheten er tilbake.

Når noe går opp, så er det alltid en bratt nedoverbakke på andre siden..

Men til tross for at jeg har det veldig kjipt psykisk, så har jeg hatt en bra dag, hvertfall så bra som overhode mulig. J slutta tidlig på jobben i dag, så vi dro ut å handla noe vaske ting som han trengte og så handla han også noe mat. J ble dårlig utoverdagen, så han gikk å la seg, mens jeg lagde ferdig middagen. Var greit det, passe på at pastaen ikke kokte over og steke kjøttdeigen + varme sausen.. Vi spiste og hadde det egentlig hyggelig. Etter at vi hadde spist, var det tid for film :D Så Terminalen og etter det Kung fu panda. Når det var ferdig, var det egentlig natta.. Men jeg sover ikke, etter middagen og før filmen starta, startet jeg å drikke en burn, DET er dumt for meg som sliter såppas med å sove, men det var godt. Drakk det og knaska isbiter. nam nam! I tillegg har jeg glemt å ta truxalen min, føler ikke det er noe vits å ta den nå. har ikke lyst på noe hangover i morgen. Det passer egentlig ganske dårlig.

Jeg vil egnetlig ikke ta truxalen heller, jeg drømmer så utrolig mye. og jg syntes jeg drømmer mer når jeg har tatt den. Jeg er snart overbevist om at jeg er udødlig, fortdi det er utrolig hvor mange ganger jeg har dødd i følge marerittene mine. men jeg har nå alltid våknet opp. :P

Men samtidig jeg kan jo ikke sitte her å råttne, men er det noe vits å legge seg? -jeg skal opp kl 8 i morgen, hive meg en tur i dusjen før jeg turer til toget og så videre til hjembyen der jeg egentlig bor. Tid for møte igjen..!

-men en ting ovverasker meg, miljøarbeidertjenesten, dvs min primærkontakt lovet meg at hun skulle komme på møte i morgen, det var fastsatt i god tid i forveien.. I dag kontakten den andre kontakten min meg og da sier hun at primærkontaktn min ikke skulle være med alikavel.. Joda hyggelig det, men hva med å informere meg og hvorfor må de hele tiden endre timeplanene sine. hvorfor har ikke jeg like mye rett på det tilbudet kommunen har gitt meg som de andre brukerene? jeg har to timer i uka.. hva får jeg? hvertfall ikke to timer for å si det sånn.. denne uka er det bare satt opp 1 time.. og den forsvinner jo når møte er i morgen. til helvette med hele miljøarbeidertjenesten....

sånn nå har jeg råttnet nok i sofaen, tid for senga igjen kanskje. J skal opp om litt over 2 timer og jeg skal opp om mange timer..

Natta bloggen!
Ps. i morgen er jeg hjemme der jeg bor og da skal jeg oppdatere om hvordan det gikk på møte + kommentere på noen andre blogger.. :)

Permen med alle dokumentene..

Jeg har fikset permen med alle epikrisene, papirene fra barnevernet, journalutskrift fra legevakta. egentlig fikset alle de papirene jeg har ang meg og psykdomen. Det er skummelt å se hele permen. Det er mange ark. Jeg ble selvskat sittene å lese noe av det i går. og jeg grein, og grein jeg var helt vrak ... Jeg vurderer å levere den fra meg på fredag, men samtidig tør jeg ikke. jeg leverer fra meg masse informasjon om meg selv..

Uroen jeg ikke blir kvitt.

Uroen ligger som et teppe rundt meg.
Det varmer ikke.
Det er ikke mykt.
Det er ikke lett.
Det er tungt.
Hardt.
Vondt.

Jeg prøver å riste det av meg.
Men teppe henger fortsatt rundt skulderene mine.
Jeg blir ikke kvitt det.

Jeg prøver å gjøre alt mulig på en gang.
Kun for å prøve å slippe uroen.
Men den gir ikke slipp.
Henger på meg som en klegg.
Gjort det siden i går.

Jeg vil egentlig bare skade meg.
Kjenne smerte.
Se blodet renne.
Bli kvitt min smerte.
Bli kvitt uroen.
Jeg vet at det hjelper.

Men jeg kan ikke.
Jeg har hatt så mange skadefrie dager.
Jeg kan ikke bare gi meg nå.
Selvom det er det jeg vil.

En tur til legevaktslegen i dag

I dag har jeg vært hos legevaktslegen. Jeg husker ikke så veldig mye fordi det ble veldig mye snakking og mye vanskelig snakking.

Vi snakket litt om diagnosene mine, om de var riktige eller ei. Han mener at PTSD og emosjonell ustabil PF er riktig. DPS mener at PTSD ikke er riktig og de vil fjerne den, men det har de nå sakt i over et halvt år.. Så når det skjer vet jeg ikke .. Han mente også at jeg har fått en ny diagnose fra Ahus, tilbakevendene depresjon eller noe. Mener det var det, han kalte diagnosen. Jeg tror det er riktig, fordi depresjonen kommer hele tiden tilbake.

Vi snakket også om mine legevaktsbesøk det siste året. og hva jeg syntes om det, og tankene mine rundt det. Var det riktig at jeg skulle bli lagt inn så mye det siste året? Kunne det ha vært unngått? Har DPS tilbudet vært bra nok? Jeg mener at DPS tilbudet ikke har vært bra nok. Mange av innleggelsene mine kunne ha vært unngått. Vi snakket også om han drittsekken av en lege jeg har møtt på legevakta mange ganger, han anbefalte meg å sende inn en klage, jeg skulle få hjelp til det, hvis jeg ville ha det. Jeg vet ikke helt om jeg orker å sende inn en klage. Det var også vondt da oppsumerte 2011. Det har vært et helvettes år, mye vondt og lite positivt.

Vi snakket litt om mine dager uten selvskading, jeg har vel hatt 12-13 dager uten selvskading. Det er jo kjempe bra! Det er bra, men samtidig så rart. Jeg vil egentlig bare skade meg også, det er jo trygt! Men selvsagt det er jo ikke trygt, det er jo farlig! Men jeg syntes det er så skummelt dette her. Det er unormalt.! Jeg vil ha min trygge hverdag tilbake, der jeg visste hva som ville skje.Ikke som nå, nå som alt er endret på.

Han tok opp hva jeg skulle gjøre til våren, om jeg hadde noen tanker. Jo jeg kunne tenke meg å ta opp noen fag fra tredje året på vgs, som er påbygg året. Men jeg føler jeg ikke greier. Jeg har mer enn nokk med meg selv. Jeg vil jobbe, men jeg føler jeg ikke greier. Jeg har nok med meg selv. Vi lot det være, han sa at jeg burde ha noe å gjøre hvertfall. Det er jeg enig i. Det å gå rundt uten noe å gjøre, det gjør meg litt sprø..

Legevaktslegen sa at jeg så litt mer oppegående ut i dag,det er jeg enig i. jeg har nemelig sovet! Sov vel rundt 9 timer i natt og mange timer natten før! DEILIG!

Søvn er viktig for meg, jeg trenger det for å overleve!

Jeg har egentlig tusen tanker i hode, men det er så vanskelig å få ned alt på papiret, eller det digitale papriet her inne

Vi snakket om jula, hva skal jeg gjøre i jula? Jeg har fått tilbud om planlagt innleggelse på Ahus, hvis jeg ville. Men jeg vet ikke, jeg husker romjula på Aker i fjor, jeg fikk trøkket jula opp i ansikte mere der inne enn ute. Jeg hadde ikke så veldig mye valg enn å være der inne, fordi jeg var på tvang. Jeg skal jo på fest på nyttårsaften. Har J ledig tid, så tilbringer jeg sikkert noe tid med han også. Men jeg vil ikke feire jul i år, og da har jeg mer enn nok tid å slå ihjel. Jula og romjula er vanskelig for meg.. Som legevaktslegen sa, det er ikke noe problem for at jeg kan bli lagt inn i romjula hvis jeg vil. Det er bare å møte opp på legevakta å si det. De kjenner meg såppas nå og Ahus har jo aldri nekta å ta meg i mot.

Vi snakket også om vidre penger, det er noe surr med sykepengene mine. Jeg forstår det ikke. Det er bare surr og rot. Jeg skjønner ikke hvordan jeg kan være sykemeldt i en jobb, der jeg ikke jobber, men ja jeg har lærlingplassen, men jeg har avbrudd i lærlingplassen og jeg er vel egnetlig permitert fra jobben også. Jeg forstår ingen ting. Jeg fikk beskjed om å gå på NAV, ikke ringe, men møte opp. Ta med kontoutskrifter og papirer ang jobben/lærlingplassen. Jeg skjønner ikke en gang hvem som skal betale ut penger til meg, er det nav eller jobben?? Nei i morgen blir det en NAV tur.. Eneste jeg vet er at legevaktslegen skal vidre sykemelde meg fra 17 des, siden da går den nåværende sykemeldingen ut.

Nå har jeg egnetlig surra nok rundt i min egen grøt. prøvd å skrive ned noen bokstaver og ord som skal bli til settninger.

Eneste jeg vet er at jeg skal på møte på fredag, møte med DPS, døgnenheten, Ahus, legevaktslegen, miljøarbtjenesten, akuttenheten, NAV og meg. Jeg gleder meg ikke!!!!! Jeg og legevaktslegen har også satt opp tre timer videre der jeg skal skravle høl i hode på han. jeg har alltid mye å snakke om Lille julaften også, av alle dagene. Jeg trenger litt hjelp til å overleve jula. Han sa at det var opp til meg å møte opp eller ikke.

Jeg hadde noe mer viktig å skrive, men hva husker jeg ikke.. Kan nevne noe annet unødvendig, torsdag skal jeg og J spisemiddag sammen ^^, Det blir kooos :D

Hah, der kom jeg på det! Neste gang jeg skal til legevaktslegen så skulle jeg ta med meg epikriser, legejournalen min fra legevakt og andre viktige ark. Det var mitt forslag at han skulle lese det. Det er like greit at han kan lese det også. Så slipper jeg å fortelle alt, jeg har hukommelse som en gullfisk til tider og glemmer mye. Jeg vet jo også at han gjør seg opp en egen mening. Men samtidig, jeg åpner meg jo veldig mye, det er skummelt. Han vet jo ikke så mye, kun det jeg har sakt og kun det han har lest på journalen min på legevakta. Heldigvis har jeg ikke alle epikrisene og journalutskriftene. det er like greit føler jeg

Jeg vil så gjerne sove.
Slippe angsten.
Slippe redselen.
Bare la meg få sove..

Natt medisinene er tatt, nå venter jeg bare..

12. desember 2011

Jeg kjenner uroen kommer.
Jeg er så lei den.
Jeg vil slippe.
Slippe å være syk.
Slippe å leve.
Slippe å eksistere.

Men jeg må..

Jeg har et behov for å være alene, alene det vil si uten sykdommen. En ferie eller noe sånt. Det hadde vært greit. Jeg trenger bare å lade batteriene mine litt.

Men det er bare en ønsketenkning, fordi det skjer ikke i virkeligheten. Det er kjipt!

Og det er forresten 12 dager igjen til jul.. Jeg vil ikke eksistere lengre. La meg slippe jul..!

Hva folk søker på for å finne bloggen min.

Det her er hva folk har søkt for å finne bloggen min. :)

vegglampe opp og ned - Ja finnes det. Det går også opp og ned for meg også!
overdose - Det er f.eks når man har masse piller.
overdose, pumping- Se svar over, og pumping erfor å få alt opp.
soveangst - Ja angst for å sove.
sovefobi - Redd for å sove?
sy opp skjørt - Det har jeg gjort! Resultate ble bra!
sydd sting i arm betennelse - Betennelse i sår er vondt!
sykehus vegglampe - Sykehuset har jeg vært mange ganger.
vegglampe opp ned - Det finnes det også :)

Kjedelig oppdatering.

Litt sånn kjedlig oppdatering fra meg.
Jeg sovna rundt halv 2 tiden i natt etter å ha vridd meg en del ganger rundt i senga. Jeg føler jeg har ingen grunn til å stå opp.. Hvorfor skal jeg stå opp av senga? For å gi døgnet ekstra timer til å slå ihjel..?! Jeg sov hvertfall. kl 9.30 ringte telefonen min, tanta mi ringte. Hun visste ikke at jeg sov, men hun forstod at hun hadde vekt meg fordi jeg hørtes sikkert veldig trøtt ut. vi avtalte at jeg skulle ringe senere på dagen. 11.15 våknet jeg igjen, da var det på tide å stå opp. ikke at jeg ville, men jeg måttepå do, så da kunne jeg like så godt stå opp.

Natten har vært full av mareritter. Jeg er så sliten og lei av mareritter. Resten av dagen har jeg tilbrakt i sofaen sammen med hundene, og selvsagt med datamaskinen min da ;). Her har jeg også tenkt til å bli litt til. Jeg har smørt potene til hunden min, så hun må ligge her. Ikke at hun har så mye i mot det akkurat. Perla <3

I dag er jeg bare veldig sliten!
Var en tur hos J i går, det var veldig hyggelig.
Han kom å hente meg før 8 på kvelden, vi dro hjem til han.Måtte bære kjøleskapet hans inn også, han har bodd i leilighten sin i en uke uten kjøleskap.. Jeg skjønner ikke at han overlever, men nå er det hvertfall inne og det surrer å går :P. Tok en stund før vi greide å velge film, fikk satt i gangen prosjektoren, men måtte ommøblere hele stua for å få en hvit vegg.. Sånn skjer når man er midt i en flytte prosess. Rett før vi skulle sette oss ned å se film fant han ut at vi skulle en tur på butikken.. Så da hasta vi til butikken, fordi vi trodde butikken stengte 22.00 på lørdag og klokka var 21.43 da vi bestemte oss for å reise. Da vi kom fram så vi at det stengte kl 23.00... Typisk å stresse for å så finne ut at det er en time til det stenger..

Kvelden ble hvertfall veldig fin, vi så film og drakk brus å lå bare å slappet av sammen. Snakket mye sammen også. :) Var fint å våkne opp siden av han i dag, selvom han var trøtt å ville sove videre og jeg var i fint skravle humør.. Ble til at jeg skravla og han bare lå der og svarte. Frokosten ble spist ved kjøkkenbenken siden han ikke har noe bord å sitte ved... :P

Jeg hjalp han også med å vaske, han vasket kjøleskapet og jeg fikk æren av å vaske kjøkkenutstyr. Men han hjalp meg da han var ferdig med å vaske kjøleskapet, da ble han tørkehjelper ^^,

Sånn psykisk sett har jeg hatt det veldig bra. Jeg er så glad for å legevaktslegen skrev ut truxal til meg, da har ejg hvertfall mulighet for å greie å sove noen timer.. er litt sliten av å gå på under minimum når det gjelder søvn.

Jeg orker ikke familien min lengre.. Jeg bor desverre hjemme og jeg har ikke penger til å flytte.. NAV er jo bare helt på tryne for å være helt ærlig..

Jeg søker dekning noen dager hos en kompis så tror jeg at jeg drar til tanta mi og er der noen dager.. Tanta mi er hvertfall en person jeg greier å gå overens med.

Jeg avvlyste timen på DPS som er på fredag og så avvlyste jeg møte med miljøarbeidertjenesten.. Prøvde å ringe legekontoret der legevaktlegen jobber, jeg ringte 20 min for sent.. Telefontiden hadde stengt.. Tror jeg skal ringe tilbake i morgen. Og jeg ser fram til en våkennatt..

Vegglampes lys er av og jeg tror jeg går litt under..

Dette skrev jeg egentlig 7 des rundt kl 19.00 tiden. Resten har jeg skrevet i dag. :)

Jeg fikk time hos legevaktslegen, det var egentlig ikke noe problem. Største problemet var vel at jeg ikke står på liste der, men jeg forklarte hun dama i resepsjonen at jeg egentlig ikke har han som fastlegen, men jeg går til samtale der og han har lovet å ikke avvise meg. Hun var kjempe hyggelig og greide å finne en time til meg dagen etterpå. Det vil si fredag da. Jeg sov hos kompisen min litt til.. Det som er rart er at moren min veksler mellom å være sint og ALT er min feil, til å være smørblid. hun har også et stort kontroll behov som ødelegger meg.

Legevaktslegen var glad for at jeg hadde ringt å sakt at jeg trengte en time, enn at jeg hadde skadet meg eller gjort noe annet! Det var godt å høre egentlig. Han sa også at det var bare å ringe hvis jeg trengte en time utenom de som er satt opp. Det er også godt å høre, da avviser han meg hvertfall ikke. Jeg går jo ikke dit fordi jeg syntes det er sååå gøy akkurat

Jeg spurte om han kunne skrive ut noe truxal til meg, fordi på 4 døgn hadde jeg sovet ca10 timer til sammen, og det vil si at jeg var rimelig sliten og alt blir jo bare ti ganger værre når jeg ikke får sove. Jeg fikk det! :D Han sa først at han var litt usikker på om han kunne skrive ut det til meg, fordi jeg skal ikke sitte med så mange piller, men heldigvis vet jeg at apoteket deler opp glasset og jeg kan få med meg x antall piller istedenfor hele glasset, så da fikk jeg med meg en resept. Han legevaktslegen har jo ikke tilgang på journalen min, og der står det jo egentlig at ingen andre enn DPS skal skrive ut noe til meg, det var noe jeg også fortalte han legevaktslegen, men jeg fikk nå med meg en resept, noe jeg er veldig glad for! Fordi i natt har jeg sovet litt mer enn 2-3 timer som jeg vanligvis gjør!

Jeg fikk spørsmål om jeg ville være med på julebord for to dager siden da, hun som skulle være med kompisen min måtte plutselig jobbe, var greit det. Selvfølgelig var det noen som måtte jobbe litt overtid, og så skulle han hente meg, så hente den andre bilen sin for å så finne ut at han hadde glemt å skru av noe neonlys inni bilen, så bilen hadde flatt batteri! FLOTT, da måtte vi kjøre det store monstre av en bil ned til fredrikstad sentrum. Jeg bort motsatt vei enn Fredrikstad og bilen hans står også enda lengre mot oslo enn mot fredrikstad, så vi hadde litt bomkjøring i tillegg greide vi å rote oss borti en liten vei langt inni skauen så vi brukte jo evig lang tid til Fredrikstad, da vi kom fram var det bare å begynne å lete etter parkering! Da vi endelig fant det, var det å sjekke inn på rommet, han skulle kaste på seg dressen, jeg var ferdig pynta og så ned til middagen, vi kom to min før talene startet og middagen skulle starte! Det var ganske pinlig, ALLE så på oss da vi kom inn døra, så det var bare å finne seg to ledige plasser. jeg greide å sette meg siden av ei jeg har trent lydighet med, og vært på mye utstillinger med. Ikke dårlig, så jeg ble jo sittene å snakke med henne, jeg kjente jo bare han jeg var med og hun jeg satt siden av Med på juleborde fulgte det med billetter til et juleshow som var på hotellet, etter den evige lange trege middagen og desserten så var det tid for show! Kan ikke si det var særlig bra, jeg forstod ikke når det startet egentlig, var mer som masse mennesker som myldra rundt på scenen å sang og dansa. Showe ble ferdig og da var det rimelig natta for meg, da var jeg sliten, vet ikke helt om ejg var mest sliten psykisk eller fysisk..

Det var en mann som virkelig hang seg opp i armene mine, jeg hadde på meg blant annet en tre kvart lang genser , det vil si at armene mine syntes jo fra albuene og ned. Han glante, og jeg så jo det, og til slutt så jeg på han, han så rimelig skrekk slagen ut:P Alle vet jo at selvskadere er farlige... :P

Spiste god frokost i dag tidlig da, egg og bacon! nam nam!

Nå skal jeg kose med hundene hjemme i sofaen fordi etterpå skal jeg ut igjen, og da er det tid for film med kompisen min !

Seriøst, jeg har vært super sosial i det siste!! :D

Siste oppdatering :)

Dette her er innlegg nr 100 !! ;)

Jeg var hos legevaktslegen i går, jeg får seriøst angst av å sitte på det venterommet.! Han var igjen ganske forsinket, så jeg gikk ut av hele venterommet å satte meg på gangen, da jeg så at de fleste hadde gått ut av venterommet gikk jeg inn Behøver ikke akkurat å få frem et angstanfall på venterommet.! Sparm meg ..

Jeg husker ikke så veldig mye hva vi snakket om, men jeg greide å fortelle hva som gjørde at ting tippa over for meg den dagen jeg tok OD sist. ( jeg møtte på han legevaktslegen på legevakta da) vi snakket noe om hva jeg skal gjøre til våren, jeg vet ikke. Mulig ta opp et fag eller jobbe noen dager. Legevaktslegen kom med forslag om at jeg kunne starte å trene noen dager, sånn at jeg hvertfall har noe å gjøre. Akkurat nå vet jeg ikke, jeg føler at alt er svart og grått. Sånn om jeg egentlig går med solbriller hele tiden..

Jeg greide også å si at jeg var redd han, eller ikke redd. Men han er hyggelig mot meg, han vil hjelpe meg, han skuffer meg ikke OG han avviser meg ikke. Det er ikke normalt, det er ikke sånn ting pleier å være. Jeg blir egentlig sint fordi han ikke avviser meg, fordi sånn som ting er nå det er vanskelig, jeg blir usikker, jeg går å venter på at han skal avvise meg og si at han ikke kan hjelpe meg mer. Er egentlig lettere å avvise en person, før en selv blir avvist. Han så vi skulle snakke litt mer om det neste gang. Fordi jeg fortalte det helt på slutten av timen.

Han sa også at han forstod at jeg ble usikker siden han ikke avviser meg, og han sa også at han ikke skulle avvise meg. Men han kunne gjøre ting som jeg ikke likte, men jeg skulle alltid bli informert først. Hvis han legger meg inn, så kommer han til å si ifra til meg først, istedenfor at jeg skal dra hjem og bli møtt av politet på døra og bli dratt med inn på psykehuset. Han sa også at hvis jeg trua med å ta livet mitt på kontore hans, så bærer det rett inn på Ahus sammen med politie. OG det er ikke noe mål, så det dropper jeg..

Han legevaktslegen er veldig grei å snakke med! Noe sier meg at han kan hjelpe meg mer enn DPS.. Men jeg har ikke fortalt noe til DPS at jeg er å snakker med han legevaktslegen, og det er fordi jeg er redd for at jeg må velge. DPS har egentlig ikke hjulpet meg noe som helst, men siden jeg ikke stoler på legevaktslegen så føler jeg ikke a tjeg kan gi slipp på DPS. Hvis jeg må velge, så velger jeg bort DPS. I våres måtte jeg velge mellom DPS og privatpsykolog...

Og siste ting, sparte det aller mest positive til slutt!!
Jeg var sosial i går! hah. Helt utrolig de siste dagene har jeg vært mer sosial enn hva jeg har vært de siste månedene. Helt utrolig. Koslig var det Var med en kompis på to forskjellige sentre i går, nesten ikke folk faktisk, det passet meg og angsten min kjempe bra. Det var snøstorm her i går, og det startet jo blant annet da vi skulle hjemover fra det ene sentre, greit at det var dårlig sikt men vi ble nesten kjørt ned på E18.. En bil som lå i feil fil.... Da sånt skjer, så er jeg klar for å løpe min vei.. Vi kræsja heldigvis ikke. men det var ikke langt unna..

Nå har det kommet et snøteppe ute, jeg vet ikke helt om jegliker det. Jeg trenger noen dager på å fordøye det at, det har kommet 15 cm snø..

Jeg hadde det kjempe bra på lørdag sammen med kompisen min. Han skulle egentlig komme til meg på kvelden, men det ble ikke som planlagt. Jeg var kjempe sliten psykisk og fysisk. Så jeg ringte han og sa at vi måtte ta det en annen dag. Vi ble enige om å ta det søndag i stedenfor. Jeg skulle først på hundetrening men jeg hadde vært hjemme igjen i rundt 20.00 tiden og da hadde vi hatt noen timer til sammen.

Men jeg våknet opp i går i helt elendig form. Tett i nesa, vondt i halsen, vondt i bryste, vondt i kroppen, vondt i øra og feber. Det vil si, i ganske elendig form. Jeg pressa meg på hundetreninga, men fant ut at jeg ikke orket noe besøk, jeg var ikke i form til det. Jeg ringte kompisen min og fortalte hvordan ting hang sammen og han ville heller ikke komme da.. skjønner ikke det.. :P Han hørte hvor dårlig stemmen var og han hadde ikke lyst til å bli smitta. Vi ble hvertfall enige om å ta det til uka, så vi får se når det blir.

Imorgen skal jeg til legevaktslegen, har samtale der 14.45.. jeg gruer meg!!! jeg vet ikke helt hva jeg skal si. skal jeg være helt ærlig. Eller skal jeg bare være halvveis ærlig? eller skal jeg late som ingen ting?

Egentlig håper jeg at jeg er i så dårlig form fysisk at jeg slipper å dra til han. Men samtidig vil jeg dra, fordi jeghar mye å fortelle og snakke om.

Vanskelig dette.!!

I dag våknet jeg også i elendig form, skulle egentlig være med til dyrlegen med hunden, men jeg var så dårlig at jeg ble hjemme i senga og sov 3 timer til. I dag har jeg bare liggi på senga og sofaen å slappet av. Jeg har bare ikke orket å gjøre noe som helst. Så jeg har tenkt til å tilbringe resten av kvelden i senga.!

Det er ganske deilig å føle seg normal!

Jeg har vært sosial i dag, vært med en kompis, og han skal flytte så jeg har hjulpet han. Hjalp han i går også. Det er så deilig å føle seg litt normal. være med friske mennesker. Det gir litt glød egentlig.

Etterpå så skal jeg være litt mer normal. får da besøk av kompisen min og vi blir nokk sittene å se film utover kvelden :)

I dag var jeg hos han legen fra legevakta, det gikk egentlig bra. Men det startet ikke bra. Det er 4-5 leger som tilhører det legekontoret, og venterommet var ikke større enn 15 kvadratmeter.. Det føltes hvertfall ikke større ut! og det var stappfullt av mennesker. Masse mennesker! Jeg gikk inn og venta 3-4 min ved skranken, så tok angsten overhånd og jeg måtte bare komme meg ut, ut fortest mulig så jeg satt på gangen å grein i 20 min og angsten herja i kroppen. Men jeg fant ut at jeg kunne jo ringe å si at jeg hadde faktisk kommet tidsnok til timen, men at jeg ikke greide å gå inn. Det var ei veldig hyggelig dama som tok telefonen og jeg fikk komme inn bakveien, så slapp å gå igjennom venterommet og legen var forsinket så jeg hadde ikke gått glipp av min time!

Jeg snakket med legen og han skjønte at jeg syntes venterommet var vanskelig, og jeg fikk forklaringen på hvorfor det var så fullt der, de hadde legevaktsordning i tillegg til fulle timeplaner, så da ble det fullt. Men han skulle skrive i journalen min at jeg kunne registrere meg og så få gå ut på gangen igjen eller få sette meg lengre inn i kontorlandskapet.

Vi snakket en del om oppveksten min, mye hvor jeg kom fra, skole/utdanning, når alt startet, mobbing og foreldrene mine / søsknene mine. Det var egentlig ganske greit. Vi snakket også om hvordan timene skulle legges opp, det var grei egentlig. Fordi jeg har ofte velidg mye å si Jeg fortalte om hun tannpleieren som hadde løsningene på mine problemer... Han lo og det gjorde jeg også. De meningene til den dama hang ikke helt på greip og legen mente at hun burde lese litt mer psykologi før hun startet med å uttale seg om ting .. Alle skjønner jo at løsningen her i verden er å skrive ut masse piller til pasientene så de kan ta overdose og eksponeringsterapi. Ja fordi angst var jo problemet mitt i følge henne.. Legen ville forresten gå på kurs hos denne fantastiske vennen til tannpleieren. Fordi han hadde jo løsningen på alt her i verden..

Men jeg blir samtidig så usikker, hvorfor er han legen så hyggelig mot meg? Hvorfor vil han hjelpe meg? Jeg er et menneske bare, et menneske som sliter psykisk og som i følge mange andre er i tung psykiatri og blitt gitt opp. Jeg skjønner bare ikke hvorfor han bruker tid og krefter på meg. Det er feil i hode mitt, jeg skal jo bli avvist. Det er jo det som er vanlig.. Han holder jo til og med det han lover. DET er et problem for meg ... hode mitt er litt skrudd..

Men han stillte meg et spørsmål, hva er det som egentlig er problemet mitt? Angst og depresjoner, men det er noe mer. Jeg har faktisk gått å grubla på det, de siste dagene, så litt utrolig at han spurte om det.. Kanskje jeg finner ut av det etterhvert med hjelp fra han legen.

Han spurte meg om jeg ville at han skulle lese innleggelseskriv og tidligre psykiatrisk dokumentasjon på meg eller om jeg ville starte med blanke ark. Jeg sa blanke ark, fordi jeg føler det er det mest riktige, legen behandler meg jo som et menneske og ikke bare en diagnose. Og mye av det som står om meg er veldig " vi syntes, vi mener, vi tenker" og det mente han at ikke var så veldig mye vits i å lese heller, men hallo, jeg fikk velge!!!

Men er det noe jeg syntes han burde lese, så klart skal han få lese det da. jeg holder ikke akkurat igjen informasjon.

Men vi snakket litt om skole og oppveksten min og jeg fortalte at jeg fikk et helvettes fravær når jeg var lagt inn i 9 uker på akutt psyk.. Det er nå 2 år siden. Jeg hadde skole på sykehuset, men VGS ville ikke godkjenne det som skole og jeg fikk jo bare masse fravær og jeg fikk aldri fjerna det fordi ullevål sykehus og den videregående skolen jeg gikk på ville jo ikke samarbeide, de var like vrange begge to.. og jeg var veldig langt nede, så jeg bre lot fraværet stå, jeg orket ikke å ta opp den kampen med å fjerne det. Men han legen mente at han kunne hjelpe meg så jeg skulle få det fjernet. Det er ikke dårlig. :D Noe av det jeg er mest redd for er at han faktisk holder det han lover.. Det er nemelig skummelt..

Og siste ordene fra meg i dag, jeg hdde en drit kjip dag i går alt var galt, det endte med at jeg knakk persiennene mine, reiv den egentlig bare ned fra veggen og jeg ødela sykkelen min fordi jeg ikke greide å lukke porten inn på gården fordi det blåste sånn.. Dette ble ganske dyrt kan man si, må kjøpe masse nye deler til syklen min som jeg egentlig ikke har råd til og ikea har sluttet å lage den type persienner jeg har så alt jeg har å si er ARGGGG... ( jeg har to vinduer nesten side av hverandre og da er det en fordel med like persienner..

Hos tannpleieren i dag

jeg var hos tannpleieren i dag, går ikke til tannlegen fordi jeg har aldri hull .. Men hvertfall dama hang seg helt opp i hvilke medisiner jeg har tatt de to siste årene. da mener jeg virkelig hun hang seg opp også.. Hun startet med at det var jo bare å ta seg sammen. Stå i ting, livet er vondt uansett. Det er jo bare å overse selvmordstankene og det er jo bare å ikke skade. Man bestemmer selv hvor vanskelig man selv vil ha det.. Og det var jo bare å holde ut angsten så ordnet alt seg.. Hvem har sakt at angst er hovedproblemet mitt?? Ikke jeg hvertfall. Hun startet etterhvert å fortelle om sin fantastiske venn som jobbet på blakstad, alle hans pasienter ble friske og han lot pasientene sine ta overdoser fordi de må selv ta ansvar. Hun skrøyt nå hvertfall fyren opp i skyene. Det som virkelig tok kaka var at hun sa " du har jo det veldig bra i dag da".. DET er ikke sannheten.. jeg har faktisk en veldig tung dag og jeg føler dempresjonen gror fast i meg. Jeg svarte henne faktisk at det ikke var sannhten og at jeg faktisk skjuler hvordan jeg har det bak en maske. Jeg viser det folk gjerne vil se... Skal si hun ble stille.. Hun syntes forresten det var fasinerende med at så mange sleit og spesiellt selvskading da.. Glad det er 1 år til jeg skal tilbake...

Jeg er redd, lei meg og alt er feil nå.

Gikk inn på dagbladet.no nå noe jeg pleier å gjøre hver dag, prøver å oppdatere meg på nyheter og sånt. Men så kom det store sjokket. Jeg kjente igjen personen på bilde, men jeg ville ikke kjenne igjen personen, jeg leste navnet, jeg kjente igjen navnet. Jeg ble stiv av skrekk. Jeg vil ikke se eller lese om den personen..

Den personen er et menneske som ikke er snillt. Han har trua med å ta livet av meg, trua med å gjøre livet surt for meg. lagt ut rykter om meg på vgs. Trua med å anmelde meg for det mest utrolige til politie flere ganger. Han har sakt så mye dritt og vonde ting om meg, til meg, alt fra at jeg er psykopat til at jeg kan bare gå å ta livet mitt fordi jeg er ubrukelig, stygg, grusom, slem osv, dvs ingen ting positivt..

Kommer den avisen i huset i dag, så skal jeg brenne de sidene han er på.
Han tok kontakt med meg for litt siden, jeg avviste han igjen. Jeg vil ikke ha slemme personer som venn. Jeg har nok med meg selv, jeg behøver ikke en person som bryter meg ned psykisk. Jeg tror faktiks jeg skrev noe ang det i dagboka mi for ca en månede siden.

Jeg trenger ikke å få det vanskligre enn hva jeg har det nå, jeg har det vanskelig nok som det er. Trenger ikke å rive opp flere sår, jeg prøver faktisk å fortrenge ting

Jeg har ikke mer enn jobb å gå til.

jeg er så lei av å ha det sånn som jeg har det nå..

I dag var jeg på jobben å ryddet sammen tingene mine. først gikk jeg i brakka og sorterte tøy og så pakket jeg ned mye i en søppelsekk, så gikk jeg ut og ryddet verktøy og hentet enda en søppelsekk,for å så gå tilbake til brakka for å pakke ned siste rest av tøyet. Det er hva jeg har gjort i dag. jeg er 19år og jeg er så syk at jeg ikke kan jobbe. DET er nedtur, det.. Jaja.

Jeg startet dagen i dag med å våkne veldig mange ganger i natt, mye mareritter og jeg husker at jeg skrek utrolig mye i natt da jeg drømte. Det var vondt åvåkne egentlig, men vondt å drømme. Halv 4 sto jeg hvertfall opp. Jeg orket ikke å sove mer da.

Da jeg kom hjem etter å ha vært på jobben, dro jeg ut i skogen med hunden min. Jeg og hunden min rydda i skogen, kappet masse greiner sånn at og hesten min kan dra på tur uten å kræsje i masse busskass..

Nå er jeg trøtt og jeg vil ingen ting, eller jeg vil en ting og det er å dø..

Torsdag & fredag. Det er ikke enkelt.

De siste dagene har vært veldig vanskelig. Heldigvis har jeg hatt en kontakt som greier å lese meg som en åpen bok. jeg behøver ikke å si at jeg har det vanskelig, hun ser det! Det er godt og trygt egentlig.

Jeg lyger om jeg sier at jeg ikke tenker på å ta livet mitt hver dag. jeg lyger også hvis jeg sier at jegikke har skadetrang. Den er ille fortiden. Det har blitt litt medisiner på meg i det siste fordi jeg har hatt det så vanskelig. Det er lettere å be om behovsmedisin når jeg har en kontakt som kjenner meg.

Jeg fikk i går vite at jeg egentilig skulle legges inn på akutt avd C, men når de hadde felles møte med alle avd så fant hun som leser meg som en åpen bok at jeg heller burde komme til F avd som jeg pleier å være på. Det er jeg veldig glad for, fordi jeg behøver ikke å komme enda en gang på en ny avdeling. Jeg tilhører primært til på F avd.

Dagene inne på akutt psyk er jo ganske like. Jeg har snakket en del med kontakten min og jeg har snakket en del med psykologen og legen. Noe av det første psykologen sa til meg når jeg kom var " vegglampe, burde du ikke snart tenke på å fryse lærlingkontrakten din" De ordene var vonde. Ca en uke tidligre hadde utdanningsetaten også sakt det samme.

Jeg har tenkt på mye på det, og jeg har nå fryst lærlingkontrakten min. Jeg kan når som helst gå tilbake og fortsette utdanningen min, men akkurat nå er jeg for syk. Faen ta det psykiske.

I går var jeg heldig, jeg snakket med kontakten min og vi fant ut at vi skulle spørre legen om jeg kunne få ha litt alene utgang. Jeg fikk det!! :D avtalen var at jeg ikke skulle skade meg, og uansett så skulle jeg i dag reise alene til dps og så tilbake til sykehuset. Det var deilig å komme ut alene, bare gå litt rundt og så gå tilbake til avdelingen. Jeg skadet meg ikke!

I dag har jeg alt rukket å være på NAV to ganger, det ser ut som det ordner seg med pengene. NAV forstod at siden jeg fryser kontrakten min så står jeg uten penger, NAV dama skulle ringe meg tilbake på mandag fordi da skulle hun sjekke ut litt ting. Nå er det tid for siste DPS time med min nåværende psykolog, det er hennes siste samtale fordi hun slutter. jeg vet ikke helt hva jeg mener om det. vondt egentlig, skadetrangen har kommet og jeg er egentlig bare lei meg. Nå er det 15 min til jeg skal dit og jeg må logge av maskinen på biblioteket. :)

Skal se om jeg greier å oppdater i morgen. :)

Klokka er 4.00 nå. Jeg vil.gjerne sove sove mest mulig, sånn for å slippe å eksistere. Jeg orker ikke a være vaken. Jeg.vil sove. Alle tankene i hode mitt kverner rundt. Jeg får ikke fred. Jeg har tatt alt jeg kan få av medisiner og nå venter jeg på jon blund skal komme å besøke meg.

Jeg håper at jeg får skrevet noe lengre i kveld eller i morgen, nå som jeg er lagt inn på akutt psyk, så har jeg ikke datamaskin. Det å skrive på touch telefon er vanskelig!!

Jeg skulle ønske jeg hadde følelser av stål, da skal det litt til før de knekkes.

overdose i dag...

Jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg har det greit. Men jeg får det ikke til...
I natt våknet jeg halv fire, døds tankene svirret rundt i hode mitt. Jeg bestemte meg for at nok var nok. Min siste dag hadde kommet. Jeg fant fram det jeg fant av piller og var overbevist om at det var nok til å ta livet mitt. Jeg dytta det i meg alt sammen, jeg kasta opp noen, men resten ble i magen min. jeg fant til slutt ut at jeg ikke døde. da var det legevakta neste stopp. stakkars sykepleieren i luka fikk litt panikk men hun roa seg etterhvert. det som virkelig dro meg nedover var at jeg møtte verdens største drittsekk av en lege. hver gang jeg møter på han på legevakta så uffer og offer han seg, han sukker og sier åh,off, trekker pusten dypt og puster tungt. kommentaren hans tok virkelig kaka. han sier til meg med ubehaelig stemme næmmen åh lenge siden du har vært her nå.... det er to uker siden jeg var der sist..... jeg ble sendt i ambulanse til ahus, pga rushtrafikken ble det blålys også. han ene ambulanse mannen kjente meg igjen, han spurte meg om jeg.var.hun med bloggen :p... måtte smile da, han sa at.det var.bra at.jeg B
logger og at jeg burde fortsette. med det.

da jeg kom på ahus, ble det tatt masse prøver av meg og inkludert pumping. han ene sykepleieren sa at magen min har nok al#ri vært så ren som nå...:p det var bare litt humor oppi galskapen. jeg fikk litt medisinsjokk så jeg sovna, da jeg våknet lå jeg et helt annet sted og på gangen. Forvirra så jeg meg rundt og etter 30-40min kom det en sykepleier og flytta meg inn på et rom. Det rommet tilbragte jeg lang tid på.. etterhvert kom det en psykolog og skulle snakke med meg. Snakka i en time. Så gikk det to timer og jeg fikk beskjed om at jeg skulle tvangsinnlegges på akutt psyk.. de kom å henta meg raskt, heldigvis kjenner jeg de som henta meg og jeg kom på den avd jeg liker best.

Nå ligger jeg i senga å slapper av. Sliten etter alt i dag.. dusja og spist. Snart klar for natten :)

Psykiatrisk er bare livets venterom..

06.11.11

Jeg tenker bare fortsatt på å dø. Men har jeg nok til å dø? Det er hva jeg lurer på.
Det har endelig kommet skorper på noen av sårene mine, gjett hvem som greide å dra de av i sta?
Jo, det var meg. ARG. Er det mulig...

05.11.2011

Jeg bare venter på å dø, men jeg vet ikke helt når..

Hva mer skal jeg skrive?
Jeg har igjen to samtaler med psykologen min, jula nermer seg, jeg skal ikke feire jul i år og alt er dritt nå.

Kan skrive litt fra i går (fredag.).
Jeg våknet i 5 tiden men lå i senga til rundt 7, da flytta jeg meg til soffaen og ble liggene der å se på tv. Jeg hadde time hos DPS kl 12.00, der var jeg. etter det skulle jeg møte ei dame fra psykisk team i kommunen, og planen etter det var å møte ei venninne i byen. Men hun var syk, så da vandret jeg heller på NAV. Fikk levert en del av sykemeldingen, og siste månedes kontoutskrift som de trengte til søknaden min ang bostøtte. Det var vel egentlig alt som skjedde den dagen. Jeg falt i søvn før kl 22.00. Jeg starta egentlig fredagen med å skade meg, jeg skulle egentlig ha vært å sydd, men jeg orker ikke. Bare orker ikke. Jeg har dratt sammen såret mer eller mindre helt. Så jeg sier  meg fornøyd med det.

I dag har jeg gjort ingen ting. Sklei i gjørma i sta da, hadde tatt på meg rent tøy fordi vi skulle dra en tur ut. Det var rent i mindre enn 5 min.! Flott flott! Det er egentlig alt jeg har gjort i dag.

Men en ting er sikkert, jeg er drit lei av hele livet. jeg vil bare ikke mer ...

Jeg tenker på døden hver dag, jeg tenker på hvordan jeg skal dø hver dag.



Det er faktisk litt slitsomt i lengden..

..

Jeg gidder ikke å late som om jeg har det bra. Det er ikke sannheten..

23 oktober 11

Faen ta livet.

Ja det er alt jeg har å si nå...

Hva skal jeg si?

Ting er aldeles ikke bra, aldri vært så suicidal som jeg er for tiden nå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Dette tar knekken på meg.

Jeg har tilbrakt 10 dager på sykehuset på tvungen observasjon.. I dag kom jeg ut.!

Ja det er hva jeg egentlig har å si..

01.10.11

Jeg har så skadetrang at jeg snart ikke vet hva jeg skal gjøre.. :(

Oppsumering

Oppturer:
Tur til Nederland og Spania, gjorde det veldig bra på utstilling i Nederland.En annen opptur er jobben de siste dagene i september, de har vært kjempe bra.

Nedturer:
Jeg avslutta behandlingen på DPS og jeg avlyste flere møter med psykiskhelse folka i kommunen. Men det med DPS har startet opp igjen og jeg skal møte med PHF om noen uker

Irritasjonsmomenter: DPS, NAV, Jobben og bosituasjonen.

Fysisk form: Helt grei, med tanke på matinntaket så er den helt grei. Men de siste dagene har jeg fått noen stygge stygge kviser om hr gjort at ansikte mitt har hovnet opp veldig..!

Psykisk form: Veldig veldig dårlig. Jeg kan ikke huske sist jeg var så dårlig som nå.

Jeg har gjort: Hentet hjem ponniene og jeg har vært på utstillinger i utlandet!

Jeg gleder meg til: Dra på tur med hesten min og utstilling på Hamar!

Jeg skal: Trene hunden min mye mer! Hun fortjener det!

Jeg burde: Tenke før jeg snakker, ellers ta kontakt med NAV ang pengestøtte.

Mål for neste måned: Greie meg bedre enn september

Positiv oppdatering.

I dag ringte ei dame fra kommunen som jeg har snakket med litt tidligre, hun spurte meg om jeg kunne komme innom kontore hennes, jeg kunne det fordi jeg skulle egentlig surre i byen i 50 min før time på DPS. Hvertfall hun dama er gullverdt og et fantastisk menneske. Hun forstod at jeg ikke hadde det lett og hun forstod at det tilbudet jeg hadde nå, det var ikke bra nok. Så det endte med at hun foreslo at jeg skulle få en støttekontakt i tillegg til psykiskhelse folka i kommunen jeg allerede har. Så nå er det søkt. Og hun ville gjerne være med på IP møte som snart er.

OG jeg har egentlig ingen fastlege nå fordi min har sluttet. og jeg har hatt et ønske om en lege jeg har møtt på legevakta flere ganger, at han skal være min fastlege. Men det er veldig fullt utti her jeg bor, men kommune dama ringte for meg så nå har jeg mest sannsynligvis fått ny fastlege også. Han ville gjerne være med IP møte også, selvom han bare har møtt meg på legevakta en del ganger. Jeg fikk et tilbud av han for lenge siden, at jeg kunne ringe til der han jobber og få en time så jeg kunne få snakke med han. Det tilbudet står fortsatt åpent :D. Jeg vurderer å bruke det tilbudet til uka, fordi da er alle behandlerene mine borte, og jeg trenger noen som gir håp!

Fikk også melding for noen dager siden av de som jobber i psykiskhelse greiene i kommunen, primærkontakten min gjetta på at jeg hadde det veldig vanskelig fordi jeg hadde avlyst flere timer. Noe som er ganske uvanlig til å være meg. ( Men jeg pleier å gjøre sånt når ting blir for vanskelig.)

Så har jeg jo snakket med DPS, det med jobben skal nok muligens ordne seg etterhvert. Nav ber DPS finne ut når sykepengene mine går ut og DPS ber nav finne ut når sykepengene mine går ut. og ingen vet hvem saksbehandleren min er på NAV. Og ingen greide å finne det ut på NAV heller. Flott! :P Men DPS er på saken.!

Etter høstferien så er det møte ang medisiner, jeg håper å få startet på noe. Nå er jeg lei av å ha en dag som er lik en jojo. Og DPS har gitt streng beskjed til legevakta og han som jeg har som midletidig fastlege at de IKKE skal skrive ut noe som helst til meg.. ( hæææ, skjønner ikke det liksom :P :P )

I morgen drar jeg på kurs, det blir braaa! samme med søndag også. Mandag er det jobb og jeg gleder meg faktisk.

I dag har jeg tilogmed rukket å svi av noen tusenlapper. Dro til Sverige en tur. Fikk skaffet meg en ny ridehjelm! :D Den gleder jeg meg til å bruke.

Akkurat nå er skadetrangen illeog jeg vil bare legge meg ned å grine fordi ting er så vanskelig, så da velger jeg å ta med meg bikkja opp på rommet og så skal vi sove! :)

Jeg er frustrert og sliten nå. Hjernen min roper bare destruktive ting. Skade skade skade er blant annet noe av det.

Min mor fikk vite i dag at jeg har avsluttet all behandling på DPS, hun var jo ikke akkurat fornøyd.
Men hallo? Jeg får faktisk ikke noe bra tilbud der, hva er vitsen da?

Nå er jeg enda mer sliten og lei meg. Jeg er så lei av å være deprimert. Det tar knekken på meg..

21 Dager igjen og ett hakk nermere!

Jeg har i dag avsluttet all behandling på DPS. Snakket med behandleren min på telefonen, hun var irritert på meg. Men jaja. Mitt valg!

Så ringte de fra kommunen og jeg har også avsluttet alt der. Ikke at det noen gang har startet opp noe der men.

Jeg har vel egentlig avsluttet alt hos fastlegen også, jeg sa mine ord før jeg stakk derifra.

22 Dager igjen :)

Livet er så urettferdig.
Det er så kjipt.

Du valgte å ende livet på fredag.
Jeg skulle gjerne ha byttet med deg.
Jeg håper du sover godt
og drømmer søt for evig.
Vi ses en gang i himmelen <3

Mine tanker går til familien og vennene til Melinda <3

...

I går kræsjlandet jeg i pillene. At jeg kunne være så dust. Jeg ble jo enda mer dårlig da. Var jo egentlig dårlig nok fra førav. Jeg aner ikke hvorfor jeg gjorde det, hadde jo ikke nok til å ta livet mitt og det går jo ikke ann å gjøre det med de heller. Men det ble, det jeg gjorde i går. Jeg var på legevakta for å sy og ble heldigvis ikke lagt inn. Kunne ha trengt det, men jeg ville ikke. Jeg fikk taxi rekvisisjon hjem, taxien brukte 2 timer fra det ble ringt til den skulle komme...!

Ja det er egentlig alt jeg har å si nå. Er så slapp at jeg ikke orker å si noe mer.

Det er ikke noe å si :(

......

Jeg føler meg så deprimert at det ikke skulle ha vært lov :(

I går ringte jeg på en leilighet, skulle egentlig se på den i dag. Angsten gjorde at jeg aldri kom ut av døra..
Jeg prøvde å ringe for å si at jeg ikke kom, men ingen tok telefonen.. Jeg har dårlig samvittighet.
Jeg har sitti på finn i hele kveld og lett etter noen leiligheter.
Fant en fin en, men den egent seg  ikke. så nå glaner jeg vidre :(..

Jeg må egentlig tegne ferdig noen tegninger, men jeg orker ikke. jeg vil kke. vil ikke!! :( Men jeg må..

I morgen er det skole..

Onsker meg fri...

Jeg vet ikke hva jeg tenker eller foler.
Ting er bare for vanskelig, depresjonen vokser.
Angsten vokser.

Jeg far ikke sove.
Da jeg sovner vakner jeg minst 7 ganger i lopet av natta..

Jeg tor ikke a sove.
Jeg greier ikke.
Jeg onsker meg fri fra meg selv..

Gi meg fri fra meg selv.
Ikke bare for noen timer.
Men for evig..

Spania i morgen!

I morgen reiser jeg til Spania... Jeg angrer som et helvette på at jeg valgte å si at jeg ville reise.. Hvorfor? fordi jeg har så mye arr og jeg har så mye sår. De på armene kan jeg skjule med armingsene mine.( strømper på armene). Men på beinet er værre. har heldigvis "bare" arr der. Jeg gruer meg, jeg gruer meg.. Jeg gruer meg veldig. Ingen i familien har sett arrene mine, ingen vet egentlig om selvskadinga. Jeg orker ikke å møte oppgitte blikk og ord.. :( Jeg kommer ikke unna, jeg må gå i shorts og t-skjorte. det er 28 varmegrader der nede :( !

10.09.11

Jeg kopierer bare fra en annen dagbok jeg har på nettet nå. Orker ikke å skrive noe :/

Jeg kan starte med fredag:

Jeg var på DPS, det gikk egentlig greit. Jeg prøvde å unngå å snakke om det væreste fortiden for å overleve. Vi får snakke om det når jeg kommer tilbake fra ferie.

Oppgave 2 var NAV! Dialogmøte med arbeidsgiver. Det var ikke like bra. Jeg kommer snart til å miste sykepengene mine, jeg er sykemeldt 40%.. Så da skal jeg leve på 60% lønn.. Noe som er umulig. Jeg fikk også beskjed om at jeg var for lite sykemeldt til å ha krav på noe annet. Jeg har ikke krav på noe annet heller. Jeg må leve på 60% lønn.. Det knakk meg virkelig. Og så satt nav dama og vifta med utskrift av sykemeldingene mine. Jeg vet at det er mange. Men jeg kan ikke noe for det. Jeg prøver så godt jeg kan. Jeg prøver å leve et liv. Det jeg fikk høre der var at jeg var for mye sykemeldt. Alle sykemeldingene mine er fra sykehuset og DPS..... Det er ikke lov til å være psykisk syk jo .. jeg skulle gjerne ha vært frisk.!

Oppgave 3 var fastlegen. Det gikk litt bedre enn jeg trodde. jeg overbeviste fastlegen om at jeg hadde det bra. Noe som ikke er sant. Han sa at det er utrolig at jeg er inni en så tung psykiatri, fordi det kan ingen se eller gjette.
Det er sant. Det han sa, slo litt mot meg. Det var sannhetens ord. Jeg prøver virkelig å overbevise alle om at jeg har det bra og ingen skal se at jeg er syk. Eneste som viser at jeg er syk er sårene og arrene mine. Jeg fikk unnagjort det jeg skulle hos legen. litt av konklusjonen hans var at jeg har drept litt sener. DET er ikke kult. Jeg er så sint på meg selv. Sint fordi jeg ikek greier å kontrolere meg. Sint fordi jeg ødelegger meg.

Da jeg kom hjem, var det brev fra oslo politiet.. Hjerte mitt hoppa. Jeg åpnet brevet. Jeg er anmeldt for vold mot en politimann.!!! Jeg er så lei meg, lei meg fordi jeg ikke husker. lei meg siden det har skjedd. lei meg fordi jeg er anmeldt.Heldigvis ble saken henlagt pga at de mente at jeg var syk. (jeg husker ikke de riktige ordene som sto, men det betydde hvertall at jeg var syk og ikke tilgjenlig i øyeblikket.) Denne hendelsen skjedde i august, jeg har lengre opp skrevet langt om hva som skjedde på jernbanetorget og på legevakta.

Jeg håpet at ting skulle stoppe der. Men kvelden endte med en jævla angst. Jeg hater den, jeg greide ikke å roe meg og jeg var helt borte følte jeg. Medisinene vikra rimelig dårlig da også syntes jeg. Men jeg sovnet til slutt og det var jeg glad for. Glad for å få litt fri fra meg selv. Da jeg sover, det er da jeg får fri fra meg selv.. Så lenge jeg ikke har mareritter og drømmer.

Lørdag startet litt dårlig, ok greit. Veldig dårlig. Jeg skulle egentlig i bursdag til nevøen min. Men jeg måtte på legevakta, jeg kunne ikke drøye det til etter bursdagsselskapet heller. Da hadde det gått for lang tid. så jeg måtte på legevakta. Jeg måtte vente i 2,5t på venterommet angsten tok knekken på meg. Da jg var på vei til å gå, ble jeg ropt opp. Møtte en grinete lege, jeg har møtt han før og han var som før hvertfall. Han var grinete men snill. og da er det greit tenker jeg.

Problemet mitt nå er at jeg ikke ble med i bursdagen til nevøen min. Jeg kommer til å få så utrolig mye kjeft etterpå. Foreldrene mine kommer til å være så sinte på meg. De forstår ingen ting. Jeg kommer til å få kjeft fordi jeg ikke var med. Kjeft fordi jeg skadet meg. Kjeft fordi jeg er så egoistisk. Kjeft fordi jeg later som jeg er syk. Kjeft fordi jeg ikke greier å oppføre meg. Jeg gruer meg. Det kommer til å bli hardt og vanskelig.

Jeg ville så gjerne i bursdagen til nevøen min. Men de kunne ikke vente på meg. Det er 2,5 t reisevei dit. De måtte dra uten meg. Jeg er lei meg fordi jeg ikke var der. De kunne ikke vente på ubestemt tid på meg heller. Det forstår jeg.

Men jeg tenker at det var kanskje like greit at jeg ikke var der. Jeg har ikke akkurat vært i beste formen i dag. Mye uro og angst. Pluss at jeg blir så sløv av å ta medisin.

Dette er ikke lett ..

..........

jeg er så møkk lei livet.. jeg liker det ikke.. jeg vil bort, langt bort. ikke eksistere. jeg er drit lei av å være deprimert. og jeg er lei av å høre at jeg ikke må være så sint....


La meg være i fred.. jeg vil ikke ha dette livet.

Opp og ned..

I dag da jeg våknet var jeg helt oppi skyene, alt blomster, rosa syker, sukkerspinn og flott.. Faktisk ja, så gikk det noen timer og jeg var på bunnen av alt, ting ble bare tungt og vanskelig. Så jeg sovna like så godt på sofaen i 3 timer og håpet på atjeg våknet til noe bedre. Kveldens planer avlyste jeg, fordi jeg ikke orket å presse meg igjennom noe tungt og vanskelig. Jeg har i dag 5 dager skadefri!! og det er ikke bare bare..

Men jeg var hos fastlegen i dag, jeg beviste at jeg ikke hadde tatt overdose på truxalen jeg fikk skrevet ut av han. Og han sa jeg hadde betennelse under foten.. Jeg har ¤#%#¤# vondt for å tråkke ned...

Nå går jeg for å legge meg, og håper på en bedre dag i morgen :)

Onsdags skole!

I dag er det faktisk skole.. Jeg skal gå på skolen en gang i uka, dvs onsdag fram til mai 2012..
Jeg gruer meg! Men jeg er veldig heldig, jeg skal gå i klasse med ei jeg kjenner fra førav og som jeg jobber på bygget sammen med. Så det gjør det litt lettere for meg.:)

Nå er det 2t og 5 min til jeg starter på skolen..Jeg kjenner angsten knyter seg i magen og at jeg ikke vil.
Jeg vil ikke, og jeg tør ikke.! Men jeg må. Jeg må gjennomføre dette. Det skal jeg også greie. Selvom det er vanskelig selvsagt.


Nei, nå må jeg reise inn til byen, så er det surre litt rundt på Oslo S før jeg skal komme meg vidre, kollektivtransporen kræsja litt, så jeg må dra som vanlig inn til Oslo, men heller sitte å glane i løselufta en halvtimes tid. ;)

Tanker.

....

La meg være i fred..


Jeg trenger det


Jeg ønsker det..

....

La meg være i fred..


Jeg trenger det


Jeg ønsker det..

min uflaks den siste tiden...

Jeg har hatt max uflaks fortiden, dvs jeg er ganske dårlig og mye ute som har gjort meg dårlig.

Lørdag skulle jeg på øyafestivalen fordi jeg hadde fått to gratis billetter, og da kunne jeg likesågodt bare dra, selvom jeg ikke visste hvem som sang. Greit det. Jeg satte meg på toget, var veldig tomt i vogna men noen mennesker. jeg setter meg ved en to seter, meg på det ene sete og veska på det andre sete. toget kommer inn på kolbotn stasjon, og det går 5 utenlandske menn inn på toget, de er kompiser og sammen, de setter seg spredt i HELE vogna.. Og han ene setter seg jo oppå veska mi, så den napper jeg jo bort og da starter alt . Han starter med å spørre " hva betyr dørene lukkes?" jeg forklarer jo på engelsk hva det betyr og glaner så vidre ut av vinduet. Da starter han med " hva heter du?" jeg vil ikke snakke med han så jeg avvviser han på en høfflig måte om at ejg ikke er intressert i å snakke med han eller ha noe kontakt med han. Da fortsetter han med " hva er fornavnet ditt?, hva er etternavnet ditt?, hvor bor du? , hvor kommer du fra? Er du norsk?" jeg får selvsagt panikk og kjenner at et angstanfall er på vei, så jeg sender en sms til ei venninne " ring, fort, skynt deg, hast...!! " hun ringer meg, og dessverre blir linja brutt, men jeg fortsetter å late som om samtalen går, så sier jeg høyt til telefonenen min " åååh, så hyggelig, hvor på toget sitt er du da? jeg sitter på ubetjent , men jeg kommer til deg nå jeg.." jeg snakket selvsagt ikke med noen, men latet som bare for å få flyttet meg fra den ubehagelige mannen..

Jeg var dessverre litt inn og ut av akutt psyk den helgen også, så jeg var dårlig og taklet sånnt veldig dårlig.

Tirsdag var jeg sammen med Benedicte, jeg skulle hjem på kvelden fordi jeg skulle på jobb dagen etterpå. Jeg setter meg på t-banen ned til jernbanetorget. To stopp før jeg skal av, kommer det en gjent med 7 utenlandske ung gutter ( ca 21-27 år gamle) han ene satte seg oppa veska mi, jeg måtte igjen nappe den til meg. Det var lite folk på t-banen men fortsatt noen og det var mange seter ledig, men de satte seg oppå meg da. Jeg satt bare å spiste saltstenger fra en pose jeg hadde i veska mi mens jeg venta på at stasjonen jeg skulle av på kom. Men da startet dem med å først sparke meg, og så starta dem med å dytte meg og så starta dem med å slå meg. Jeg gjorde ikke en dritt mot dem! jeg så ikke på dem en gang, så startet dem å si masse stygt til meg, både på norsk og på et språk jeg ikke greide å tyde. Mens de holdt på så var det INGEN, absoulutt INGEN på t-banen som hjalp meg, alle satte bare å så på at jeg ble sparket, dyttet og slått,jeg hylte og skreik at jeg ikke faen syntes det var greit å bli behandlet på den måten. og da skreik han ene tilbake til meg og så meldte to andre stykker seg også på, da fikk jeg en hel haug med dritt tilbake og jeg fikk vite at jeg var en jævla rasist.. (??????!!!!???!!!!!). Jeg greier tilslutt å flytte meg, men da kommer angstanfallet. Det jeg registrerer er at en mann som snakker hardt til de gutta, men jeg tror dessverre han fikk gjennomgå også.. Jeg greide hvertfall å flytte meg, og det jævla angstanfallet kom, jeg grein hyperventilerte og dissosierte. Jeg kom meg av på riktig stasjon og kavet meg bort til benken fordi jeg var ikke i standt til å komme meg til toget som planlagt.

Jeg grein og jeg hadde det vondt. Var ei kjempe hyggelig jente som satte seg sidenav meg for å hjelpe meg, jeg greide dessverre ikke å ta i mot noe særlig hjelp, men det betyr ganske mye for meg at et fremmed menneske faktisk gadd å bry seg om meg. Samtidig som alt dette skjedde så greide jeg faktisk å ringe Benedicte før jeg kom av t-banen, jeg hørte jo selvsagt ingen ting av hva hun sa til meg, men det hjalp å bare høre henne snakke til meg.

Det kom jo vektere til da, han ene vekteren ropte høyt og tydlig ut at jeg var psykotisk (???!!!!???) og alt ble bare fryktelig vanskelig for meg. Det kom et menneske løpende med en plastikk pose til meg, fordi jeg hyperventilerte, men det gjorde meg bare enda mer redd. Jeg grein og jeg var redd. Alle menn som kom i nærheten av meg gjrode meg livredd, alle utenlandske mennesker gjrode meg redd. Jenta som satte seg sidenavmeg for å hjelpe meg prøvde å få vite hva jeg het, men jeg greide ikke å snakke så jeg ga henne lomme boka mi, sånn for at hun skulle se hva jeg het, hun forstod hva jeg mente og hun snakket til meg da.

Vekterene ville ikke la meg gå, det sto 5 vektere å passer på meg på jernbtorget t-bane stasjon, jeg prøvde å løpe min vei, jeg var redd, jeg måtte bort, angsten var for sterk og jeg syntes det var så vondt at jeg hadde hatt et anfall der. jenta som hjalp meg ble dessverre jaget bort, men jeg skulle ønske hun kunne sitte der, fordi det hjalp, hun gjorde meg litt tryggere, selvom jeg var veldig redd. ambulansen kom og jeg ville ikke være med, jeg prøvde alt for å komme meg unna, jeg hadde da startet å roe meg såppas at det gikk ann å snakke litt med meg. jeg ble bært sprellene og skrikene opp rulletrappa for å komme unna alle menneskene, politiet kom fordi jeg ikke ville være med, jeg følte meg i grei nok form til å komme meg hjem. Fordi jeg nektet å være med politiet ble det håndjern og kamp. Leppa mi sprakk også. Men han politit mannen gjorde bare jobben sin, det var et uhell! På legevakta, ble jeg sittene med to politimennesker som passer på meg, jeg prøvde å dra, men det gikk ikke. Jeg prøvde å snakke meg til at jeg kunne dra, jeg hadde ikke behovet for å være der. Og så skjedde det noe jeg ikke husker. Det neste jeg husker at det står tre politimenn over meg, jeg blir lenket fast i en seng med håndjern og de stropper beina mine, hvor lenge det varte aner jeg ikke.

Neste som skjer er at det kommer en lege innn på rommet, ber politimennene dra ned både buksa og trusa mi og de sprøyter stesolid opp i rompa mi, dvs jeg ble tvangsmedisinsert. Vidre måtte jeg kjøre politibil opp til Ahus. veldig nedtur fordi jeg ble skrevet ut den dagen også. Heldigvis møtte jeg yndlings sykepleieren min som jobber bare natt, vi snakket mye og jeg snakket med legen som hadde vakt og konklusjonen dems var at det var en normal reaksjon jeg hadde på det som skjedde. de forstod godt at jeg reagerte på det som skjedde.

Jeg fikk kopi av innleggelse skrivet, det står blant annet at jeg har tatt selvmord (???!!!????!!!) og at jeg løp nede på t-bane skinnene (???!!?) jeg har ikke vært i nærheten av skinnene en gang. De ringte jo moren min å sa at jeg prøvde på selvmord og at jeg løp på skinnene, ingen ting er riktig det er ikke sant i det heletatt!!!! jeg var på vei hjem, jeg var bare jævelig uheldig som møtte på denne gutte gjengen som bare var ute etter bråk.

Jeg måtte bli på ahus i noen døgn, legene syntes jeg hadde hatt litt for mange inn og ut turer, kom ut og inn samme dag flere ganger. Og jeg har vært veldig deprimert i det siste og det har vært prøvd å stabilisere litt for meg.

Jeg merker at det mangler litt detaljer og småting i historien, men jeg orker bare ikke å redigere det noe nå. Ting er bare alt for mye for meg.. :(

09.08.11 kl 16.32

Jeg har det ikke greit nå.

sitter å overspiser.
spiser.
spiser
Spiser
Og
spiser...

Hode mitt tenker;
Skade
skade
Skade...

Det er ikke greit.

Jeg spiser for å skade meg selv.
Jeg vet at om jeg skader meg selv nå, så blir det dypt.
Jeg kan ikke!
Jeg har nok betennelse, blir det sår. så må det lukkes.

Ting er ikke enkelt nå.

Facebook

jeg har opprettet en egen facebook konto for bloggen min.  Ønsker å være litt anonym.

Vegg Lampe

To ord

Tungt og hardt.

^^,

Ikke gå å plukk gråstein i en bakgård, når du kan finne vakre blomster på livets vakre vei.. ♥

Uken som var.

Nå er jeg 19 år! Veldig rart egentlig.

28 juli fyllte jeg 19 år. jeg blogget bevvist ikke den datoen fordi det var så nedtur for meg.

Men jeg har hvertfall vært på trippel utstilling i Sverige.

Greide å dra med oss to cacib og to BIM hjem. Veldig fornøyd med helgen.

Det som er nedtur er at jeg hadde noen ekstra døgn inne på ahus.

Mandag skulle jeg egnetlig inn, men jeg ville ikke. men på kvelden greide de å overtale meg. jeg dro hvertfall inn. Jeg skulle da ikke dra på jobb på tirsdag. På tirsdag mente de at jeg burde være der til onsdag og dra direkte på jobb på morgenen. Grei plan. Hadde den bare fungert.

Jeg hadde jo smuglet skalpeller med meg inn. jeg vetså godt at de ikke kan hjelpe meg der inne når jeg får det som værst, selvom de liker å tro det.. tirsdag kveld og natt til onsdag ble det kamp der inne, jeg skader, jeg ble hysterisk, jeg var sint og frustrert. endte med at det ble blodig og jeg måtte bytte rom.

Rommet jeg fikk synts jeg luktet urin, men jeg sa ingen ting.
Da jeg våknet etter 5 timer.( hadde vært våken veldig mange ganger, men jeg sto opp etter 5 timer)syntes jeg det luktet veldig urin inne på rommet. klagde til kontakten min. Av en eller annen grunn luktet jeg på madrassen.

 DEN SOM HAR SOVET INNE PÅ ROMMET FØR MEG HAR TISSA I SENGA.!!! jeg har liggi å gnidd meg i en annens urin i flere timer!!!!!! det er så kvalmt...

Jeg vet veldig godt hvem som gjorde det også, fordi den personen måtte bytte gang fordi han skreik så mye på kvelden, natta og morgenen. ikke "jeg er redd skriking" men heller skrike for å skrike og skrike på trass..

Det er så kvalmt.. og jeg er så sint på ahus. De skulle kaste madrassen nå da.. men det er litt for sent for meg..

Heldigvis kom jeg meg ut på onsdag. De ville helst stripse og sy sårene mine men jeg nektet, jeg nektet fordi ejg ville bestemme over min egen kropp. Jeg fikk viljen min til slutt! stripa heller da jeg kom hjem :)

I dag har jeg vært på jobb, og det har vært grusomt varmt.. Helt jævelig lettere sakt. Starta å svette kl 7 og slutta ikke før nærmere 17.00...Veldig varmt i dag.

nå har jeg lett etter campingplasser i Sverige. Jeg og Perla drar på camping på søndag og blir borte noen dager :)

..

Hardt og vanskelig.

Det er hva som beskriver situasjonen nå..

Beskrivelse

Life is not easy, never give up!

Livet er ikke enkelt
Mange spørsmål.
Mange svar.
Mye vanskelig.
Ikke enkelt.

Hver dag er en kamp.
En kamp mot meg selv.
En kamp for å overleve.
Kjemper for å fungere.

Kjemper mot det psykiske.
Det emosjonelle ustabile.
selvskadingen.
traumer.

Jeg prøver.
Jeg prøver virkelig.
Jeg tror det fungerer!

Never give up.

22-23 juli 2011

I går skulle egentlig jeg og ei venninne på tusenfryd, men det regnet så jeg ville ikke.
Jeg følte meg ikke i form uansett. Jeg møtte ei dame fra miljø arb tjenesten i kommunen også, jeg takler virkelig ikke å møte henne, hun gjør det så vanskelig for meg.

Hun har null forståelse for mye hvor mye jeg sliter psykisk og hvor vanskelig jeg har det. Jeg gikk igjen fra henne i sinne og frustrasjon. Noe som igjen går utover meg.

Jeg utsatte sakdertrangen hele dagen, det var ikke lett men jeg greide det.
Jeg var også å kjøpte tv på Lefdal, nå har jeg en stooor tv på rommet :) Min egen tv!

Etter mange timer ga jeg opp å kjempe mot meg selv, jeg skadet. Dypt og stort ble det, men denne gangen dro jeg på legevakta. Jeg måtte vente ganske lenge, men jeg greide det også. Jeg fikk heldigvis vente sammen med to sykepleiere, ikke begge samtidig. Men hun ene var ferdig på jobb så jeg fikk vente med en annen en. Det er så greit at dem spør meg om jeg vil sitte alene eller om jeg vil ha noen å vente sammen med.

Jeg trengte noen å snakke med i går, så da snakket jeg mye med sykepleieren. Legen var ganske grei i går, ikke særlig flink til å sy men helt ok.

Jeg var innom bensinstasjonen på vei hjem, trengte godteri, kastet meg inn i spise problemene min,men helt greit det også.Hvertfall i går. Jeg sov 4 timer før jeg våknet av et skikkelig brak i natt, det tordnet, kroppen i full alarmberedskap, første jeg tenkte på var, napp ut tven ! Tven min skulle ikke bli ødelagt.

Jeg sovnet til bråket av torden i dag tidlig, heldigvis sov jeg til kl 12.00 Deilig!

Torsdag 21.07.2011

Jeg hadde en super dag etter jobb i går! Benedicte ringte meg i går å lurte på om vi skulle stikke til Aker brygge å spise is. Men jeg var på jobb, så jeg måtte bli ferdig der før vi kunne ta en is.

Men jeg fikk problem nr to etterhvert, jeg måtte dusje. Vi har dusj på jobben men jeg hadde blant annet ikke håndkle og såpe. Men etter litt oppfinnsom hjerne greide jeg faktisk å få dusjet.

For noen dager siden tenkte jeg " hmm, jeg trenger ikke alt i veska mi, så jeg kan ta ut klærne, sminka, hygene tinga og alt annet" Jeg trengte _alt_ i går.. Typisk.

Vi gikk hvertfall noen rundt på byporten, oslo s, oslo city og på Aker brygge, før vi satte oss å spise på Fridays. vi tok etterpå en is på bryggekanten. Herlig Herlig.

Dagen startet litt kjipt, men den ble ikke så kjip. :)

En lang kveld på akutten.

På mandag var jeg på Ahus, ting gikk ikke helt etter planen. Jeg fikk spørsmål om jeg faktisk trengte noe hurtig virkende medisiner da jeg var der, men smarte meg tenker. Nei, det trenger jeg ikke, ting går jo veldig fint nå. Joda det gikk veldig fint akkurat der og da, en time senere følte jeg virkelig alt kræsjet. Hvor er kontakten min tenkte jeg, jeg fant henne ikke, så jeg tenkte; hvor er I? Fant jeg han? Nei. Da gikk jo ting som det gikk. Vakthavende lege nektet å sy meg, noe jeg er glad for fordi han hadde særlig peiling på sår. Da bar det til akutten, jeg fikk truxal for å roe alt, men jeg blir helt slått ut av det, så jeg følte virkelig alt kræsja. Med kontakten min og legen på slep gikk vi til akutten. Jeg sa til kontakten min " løper jeg, så løper jeg ikke for å stikke av, men jeg løper etter en do." dvs jeg var nå veldig kvalm, i tillegg hadde jeg tatt noe antibiotika som jeg følte jeg ikke hadde greid å svelge.

På akutten satt vi så og si alene, og vips så var det fullt, 4,5t brukte vi der borte. Det ble tillogmed vaktskife for de på psyk, så den ene nattevakta kom for å passe på meg, fordi kontakten min ville hjem. Heldigvis er han nattevakta veldig grei å ha med å gjøre, så det ble ikke så ille å sitte der.

Han ene legen på akutten kom inn for å se på armen min, så klemmer han på armen. Han må ha vært dust fordi han visste jeg hadde betennelse og jeg sa at det var vondt, men han fortsatte å klemme på den. Han sa også at " dette her er ikke dypt da.." Da frister det å svare;" greit, gi meg en skalpell så skal jeg vise deg hva dypt er.."

Betennelse i armen

På torsdag var jeg å sydde, hadde to dype kutt. Men tingen er at det ikke spriker. Jeg har for mye arrvev på armene til at det skjer. Etter mye om og men ble jeg sydde, men de gjorde en stor feil, de vasket ikke før det starta å sy, det var ikke nødvendig i følge legen og sykepleieren. Dvs to møkkete sår ble sydd sammen. Allerede torsdag så jeg at det verka og blødde veldig, men jeg tenkte at det sikkert gikk over. Fredag startet armen min å hovne opp, det blødde forttsatt og det verka. Armen startet jo å bli veldig rød etterhvert også. Men jeg er litt sånn " jaja, det går sikkert over." Lørdag ringte jeg legevakta, fordi da greide jeg så vidt å røre armen og den var rød og hoven. Jeg fikk beskjed om å komme ned en tur så legen kunne ta en titt på armen. De mente at det ikke var noe som kunne vente til mandag.

Jeg kommer jo ned på legevakta, sier hva det gjelder denne gangen, de er litt oppgitte over at jeg er der, men jeg beskytter meg ved å si at jeg faktisk har ringt og det var dem som ba meg komme. Legen så på armen og spør meg , om jeg faktisk vet hva det er. jeg svarer jo betennelse. Og jeg har riktig. Da er det en runde med antibiotika da. De måtte klippe opp en del sting fordi verke må ut, men det spriker jo. Det burde ha blitt sydd med madrass suturer, men det ble sydd med vanlige. Nå spriker det jo.

Sykepleieren jeg møtte var hyggelig, det måtte legges på ny bandasje fordi den jeg hadde på var ekkel og møkkete. Hun la på noen runder med kompresser og klorhexidin for å få ut litt verk og hun snakket med meg, og ikke bare til meg. Hun fortalte meg grundig hva jeg skulle gjøre og hvordan jeg skulle behandle sårene de neste dagene. hun smørte på litt krem og bandasjerte armen min.  Sånne sykepleiere som bryr seg, er godt å møte på.

Det jeg er litt overrasket over er at jeg faktisk fikk med meg en resept på piller, de vet så godt at jeg er elendig til å passe på piller, men de gir meg gjerne resepter på det.. Joda, jeg er nå bare glad for det. Men tror ikke DPS og Ahus er det.

Jeg mener at den inferksjonen jeg har i armen kommer av at de ikke vasket såret før det ble sydd. Det er så kjipt å måtte dra på legevakta mer enn nødvendig og det er kjipt å betale for det, når jeg mener at jeg ikke er skyldig i det. Men jaja, jeg må bare betale.

Nå ser armen min rød ut, det ser ut som en stappet pølse uten albu og ¨håndledd. en varm pøse også.

Jeg har ikke orket å skrive noe i det siste.

Hva er grunnen?

Jeg har vært på Ahus og jeg har hatt en skikkelig kjip månede.

Nesten hele juni var jeg lagt inn, hadde vel 3 dager på jobb, det var alt jeg greide. Var både frivillig og på tvang, men for det meste tvang. Eller jeg ble vel bare lagt inn en gang på tvang, men jeg husker det ikke. Jeg våknet først dagen etterpå.

Men det har skjedd litt siden sist:

- Det ble søkt kommunen om litt bistand i hverdagen, dvs miljøarbeidertjenesten.
- Jeg skal få to kontakt personer der.
- De skal hjelpe meg med å få tak i noe jeg kan leie og hjelpe meg med timeplan for uka.
- Jeg har slutta på medisiner igjen, etter to overdoser i juni.
- I juni var det mye kutting. Men de to siste ukene har det nesten ikke vært noe.
- Jeg er ustabil om det var noe nytt..
- Jeg har planlagte innleggelser, fra mandag til tirsdag. I håp om å stabilisere.
- De to siste ukene har jeg vært på jobb alle dagene jeg skal.
- Jeg skal være 40% sykemeldt hvertfall til høsten.
- Jeg får ikke lov til å være med på speiderleir i august. Begrunnelse? jeg er syk.
- Jeg har blitt lempet til ahus med politi litt for mange ganger.
- Jeg har prøvd å stikke av både fra legevakta, fra politie, og fra akutt avd.
- Perla og jeg er meldt på i lydighetskonkuranse i august.
- Vi er meldt på utstilling også.
- Vi har nå 4 hunder hjemme, to voksne og to valper.

Tror jeg har husket det meste nå.

ustabil + miljøarbeidertjenesten..

Jeg er UsTaAaAaAaBil.... Miljøarbeidertjenesten lovet å ringe meg i forje uke, ringte dem? Nei, de ringte i går, over en uke senere enn hva jeg var lovet. Jeg har enda ikke fått noe primærkontakt. Men jeg fikk møte hun jeg møtte sist, men jeg vet at hun ikke skal ha noe med meg å gjøre senere, så hvorfor måtte jeg møte henne da?

Møte gikk jo rett øst, vest, sør og nord.. Hun satt kun å maste om at jeg måtte ha et bedre forhold til søsknene mine og foreldrene mine.. Jeg vil ikke ha noe med dem å gjøre, fordi de har mest skyld i mine problemer. ( ja, jeg tør faktisk å påstå det.) Sa på DPS i dag akkurat hva jeg mente om møte i går og hva jeg mente om miljøArb tjenesten. Heldigvis er behandleren min mer eller mindre enig med meg. Må si jeg var overrasket egentlig. Men avtalen som er laget med miljøarb tjenesten, har jo ikke blitt holdt, og det er jo ikke rart at jeg reagerer som jeg gjør. Men de fra miljøarb tjenesten syntes det tydligvis. Hadde jeg ikke hatt alle de psykiske problemene jeg har, så hadde jeg ikke reagert. Men de reaksjonene jeg får er symptomer på diagnosene jeg har. ARg....

For å bli litt mer ustabil, så hadde naboen innbrudd i natt. De har ikke tatt noe, men endevendt hele huset. og politiet mener at de kommer tilbake. Det er ikke greit i det hele tatt.. Jeg er redd nok som det er for å sove, og dett hjelper meg ikke i det heletatt. Heldigvis skal jeg ha hunden min på rommet i natt. Hun skal få lov til å være løs der oppe, fordi da vet jeg at hun passer på meg. Og hun passer virkelig på meg. Hun knurrer fra endetarmen og bjeffer som en mann.. <3

I morgen skal jeg noe gøy, vi skal nemelig til fotografen, jeg og alle fire hundene. Jeg gleder meg :D I dag blir det vasking og føning av hundene, fordi de må jo se pene og rene ut til i morgen ;)..

Det var noe mer jeg skulle nevne, men jeg husker det ikke..

Klesvalget mitt fro fotograferingen i morgen, begrenser seg ganske mye, fordi jeg har jo nesten bare 3/4 lange armer på genserne mine, ellers er det t-skjorter og singeletter jeg har. Jeg HATER selvskadinga..

En lang kveld.

Det å bli trodd er en fin ting.

Jeg annkom legevakta rundt kl 23.00 i går, veldig dårlig.
Jeg sa ifra at jeg var veldig dårlig, og jeg ble trodd.
Legevakta var helt full, masse mennesker, nesten ingen sitteplasser.
Jeg fikk tilbudet om å sitte i gangen istedenfor på venterommet.

Jeg aner ikke hvor lenge jegsatt før alt raknet.
Kan ikke huske at jeg gikk inn på doen en gang.
Men resulatet der inne ble blod og angstanfall og hyperventilering.
Jeg er så glad for at låsen på doen på legevakta er så vrang at det tar tid å åpne den.
forsprang til meg.

Jeg aner ikke hvor lenge jeg satt der inne.
Det kom og gikk mye sykepleiere og legen.
Det satt heldigvis en sykepleier sammen med meg hele tiden da jeg var der inne.

Legen som kom etterhvert var kjempe hyggelig.
Han tok meg på alvor.
Han snakket med meg i 2,5 t!!
Tror vi snakket om alt mulig egentlig.
Han er egentlig fastlege i kommunen jeg bor i, men det er fullt der.
Jeg skulle gjerne ha byttet til han som fastlege.
Han sa at jeg bare måtte ringe og avtale en time der vi kunne snakke.

Jeg var hjemme halv 4 i natt. En lang kveld/ natt på legevakta hvertfall.
I dag hentet jeg syklen min ved togstasjonen, og den er punget!!! ARRRRRRG....