Nå.

Jeg kjemper, jeg kjemper veldig mye.
I går slet jeg med skadetrang. veldig skadetrang.
Men jeg var flink, jeg skadet ikke.
Selvom jeg ville. og følte behovet.

I dag våknet jeg med skadetrang, men gjorde ingen ting.
Har sitti rundt 10 timer i bil i dag.
Reist til stockholm.
utstilling i morgen.
Og hente valp i morgen.

Men ting gjelder akkurat nå.
Jeg har skadetrang x 150 nå.
Jeg vil kappe av meg armen egentlig,
Ikke egentlig det heller.
Jegvil skade, fordi jeg har det ikke bra nå..
Men jeg kan ikke, aner ikke hvor noe legevakt ligger her i stockholm..

Nå ligger jeg og perla i senga og ser på tv på hotellet.
Det skal vi gjøre noen timer til før vi skal stå opp:)

Natta..

Tilbake til start, sånn nesten.

Det gikk mange dager.
Men i dag ble trangen for stor.
Jeg er stolt av meg selv.
fordi jeg har vært flink

Jeg har hatt mange skadefrie dager nå.
Mener det ble rundt 5 dager nå.

Var på legevakta i sta.
Ikke et eneste ord om hvordan jeg hadde det.
Journal utskriftet jeg fikk med meg var veldig slankt.
Men det er også greit, hvertfall i dag.

Skal på møte på DPS i morgen.
Medisin møte:)
Tid for å øke medisinene.
Og andre ting rundt medisinene.
Mulig starte på noe annet også..

Men jaja..

møte i dag.

i dag er jeg igjen oppe før fuglene gråter!
Siste jobbdagen denne uka. Snart gått 3 dager da.

I dag kl 14.00 har jeg møte med bedriften. Jeg gleder meg IKKE!
Gruer meg veldig veldig..Skal møte Eva litt før regner jeg med, fordi hun ikke vet veien.

Men uansett jeg gruer meg skikkelig. Og jeg gruer meg til i morgen fordi da er det samtale med legen,
ang medisinene, altså ejg har jo ikke greid å ta dem hver dag. skal jeg si det? Jeg greier ikke å si det. Men dette er farlig føler jeg. Jeg føler DPS har bare høvlett og tråkket på meg. Jeg vil ikke sitte med piller pga dette.. Ingen har hørt på meg nå :(..

Haff.. Jaja, jeg er oppe før fuglene gråter og straks skal jeg på jobb.

Gåd mårgen lizzom..

Good morgen, liksom.
Føler ikke det i dag heller.

Men jeg har noe viktig å skrive!

Jeg har ikke et eneste sting på kroppen!!! heller ikke noe strips!
Kan ikke huske sist armene mine var fri for det. Men jeg er glad!

Nå sitter jeg å truer ned litt frokostblanding til frokost.
Hode verker, så litt lurt med mat.

Jeg er igjen oppe før fuglene gråter. Tror forresten det snart blir uvær her, så da gråter sikkert fuglene.

Første innleggelse. 24.03.10- 26.05.10

onsdag 24 mars 2010.

Det var den datoen jeg ble lagt inn første gang på akutt psykiatrisk akuttenhet for ungdom. avd Ullevål.

Jeg ble kjent med mange mennesker, jeg har både grått og ledd mens jeg var der inne.

Vært rastløs og glodd i taket.

spist frokost, lunsj, middag og kvelds.

Sett mye filmer og spillt alt formye kort.

bodd på rom 4 og rom 6.

Jeg viste aldri hvor lenge jeg skulle bli.

9 uker akkurat ble det.

Ut  onsdag 26 mai 2010.

Det jeg visste var at dette var min første innleggelse. Men det jeg ikke viste var at det ikke ble den siste.

Om noen dager er det et år siden jeg kom ut fra min første innleggelse.

Soveangst.

Jeg er så sint på angsten.
Igjen fikk jeg nesten ikke sove i natt.
Hva er tre timer søvn for noe?
Ikke sammenhengene en gang.

De tre timene er ikke verdt noe egentlig.
Kroppen en veldig sliten.
Men Våken nå.

Etter å ha sitti i telefonen en time i går, prøvde jeg å sove.
Fikk jeg sove?
Neeeh...søvn er oppskrytt i følge kroppen og hjernen min.
Heia heia..!

Jeg er redd for å sove.
Redd for å drømme.
Redd for å ikke ha kontrollen.
REdd for å bli drept.
Redd det meste.

Nå er klokka hvertfall 05.50. Jeg har vært våken siden 04.20.
Om ti min drar vi inn til byen.
06.40 er jeg på jobb.
07.00 starter jeg på jobb.
11.00 er det lunsj.
15.30 er det slutt for dagen.

Dette kan bli en veldig veldig lang dag....

Redd for å sove.

Jeg er våken enda.
Jeg vil ikke sove.
tør ikke å sove.
Jeg er redd.
Redd for å legge meg.
Redd mørket.
Redd alt.

Jeg vil skade,
Men jeg vil samtidig ikke.
Jeg har betennelse i armene.
Det gjør vondt, jeg vil ikke ha mer.
Men jeg vet ikke.

Reddselen tar over.

Opp og ned, veldig ned...

Men det går også nedover nå..

Jeg har vært skadefri i mange dager nå. Men akkurat nå tenker jeg bare skade skade skade og enda mere skading.
Jeg vil ikke ha den følelsen jeg har inni meg.
Den er vond og tung. Mørk og skummel.
vil egentlig bare sove, fordi da slipper jeg å forholde meg til alt som er tungt og vanskelig.

Jeg vil bare slippe alt som er tungt og vanskelig.
Jeg har jo hatt det så greit den siste tiden.

Livet går videre, jeg skal gjemme meg under dyna nå.

Men en ting, jeg skal hente medisiner i morgen:D:D:D:D. Jeg gleder meg..:D

Det går oppover!

Tenker jeg skal komme med litt positivt her også!

De siste månedene har jeg hatt det utrolig vanskelig/ tøft og vært veldig dårlig. Men, den siste uka har vært fantastisk!

- Jeg har endelig startet på medisiner, gleder meg til å øke dosen..
- Ikke havnet på legevakta på over en uke!
- Vært skadefri i 4 dager!!!
- Hatt første timen hos privat Psykologen.
- Det skal søkes om noen tjenester i kommunen, som skal hjelpe meg til å få en bedre hverdag.
- Sist innleggelse på psyk i forjeuke, ble positivt opphold.
- Fastlegen min kommer sannsynligvis tilbake i sommerferien, og da slipper jeg vikaren.
- Ble behandlet som et menneske sist jeg var hos vikar legen og ikke en dritt.
- Dagene har genrellt vært mye lettere i det siste.
- Treningen med hunden min går oppover, vi starter å bli flinke.
- Jeg hadde avtale med en på jobben at jeg skulle være med på kurs en helg i et annent fylke, noe som innebar å være sosial nesten 20 t døgnet. Jeg var sosial, med unntak på lørdag kveld da jeg var sliten og trakk meg litt tilbake.
- Jeg bada da jeg var på kurset ( jeg er stolt av meg selv)
- Jeg var sosial natt til 17.mai.
- Jeg var sosial 17.mai.
- Mitt forhold til mat har blitt litt bedre og stabilt.
- Jobben går kjempe bra.
- Jeg turte å dukke opp på firma festen i går. Kvelden ble kjempe bra. Jeg er så glad for at jeg møtte opp.
- Neste søndag henter vi en valp i Sverige. :D

Dette var noe jeg skrev i går, men ikke postet :)

Uke 19 Del 2 + Mandag.

Da jeg våknet onsdag, følte jeg alt var dritt, rimelig dårlig. Men jeg tenkte at jeg skulle komme meg på jobb, prøve å jobbe. etter en time på jobb forstod jeg at dette var farlig, tåkesyn, svimmel og stor skadetrang. Dt er en dårlig kombinasjon når man skal opp på gardintrapp. jeg dro etter 3 timer.

Løp halve oslo rundt etter ting å skade meg med, løp så vidre etter bandasjer. Huska plutselig ikke hvor noen av apotekene var, var liksom helt borte. Jeg vet ikke en gang hvor lang tid jeg brukte på det.
Vidre måtte jeg til til legevakta, fikk sakt til sykepleieren at jeg var veldig dårlig og dårlig kontroll, hun fikk meg fort inn og jeg ble sydd etter kort tid.

Men jeg kom meg aldri ut av legevakta, skade stygt før jeg kom ut døra, greide ikke å gå ut, visste at venterommet var veldig fullt , så jeg ringte ei venninne,hun var i sentrum så hun kom i løpet av 7 min. Jeg er så glad for at hun finnes<3 jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten henne mange ganger. Ting skjedde så fort, vakter, og sykepleier, de fikk meg inn på skadestua igjen, mye venting men til slutt ble jeg sydd sammen.
Snakket også med en psykiatrisk lege, etter mye fram og tilbake. Et menneske som må ha vært veldig sprø. Han spurte meg mange ganger om jeg var gal. altså gal ja.. Han sa at jeg var veldig langt fra innleggelse sånn som ejg var da. Jeg kom hjem, igjen bar det til legevakta, etter å ha blitt sydd sammen sa jeg at nå trengte jeg en innleggelse, etter tre turer på legevakta fant jeg ut at det ikke var trygt ute. Han visste tydligvis veldig lite om psykiatrien. Men jeg kom meg inn.Dette var natt til torsdag. husker niks og nada fra innkomst samtalen. Jeg måtte krangle med taxi sjåføren om inngangen til psyk avd fantes eller ikke. Jeg vant, fordi jeghar vært der før....

Torsdag var jeg veldig ustabil, husker ingen ting fra dagen husker vi kom fram til at jeg skulle ut fredag, og det var snakk om noe medisiner. Fredag kom og jeg var fortsatt veldig utstabil det ble avgjort at jeg skulle bli til mandag. Det ble også bestemt at nå skulle jeg starte på medisiner, lamictal denne gangen.

Lørdag fikk jeg besøk, kjempe hyggelig med besøk, selvom jeg var veldig dårlig. husker ikke noe særlig mer fra den dagen. søndag fikk jeg også besøk, veldig hyggelig det også. Besøk gjør ting letter inne på psyk avd.
Mandag var det hvertfall ut, jeg følte hvertfall at nå gikk det greit at jeg kom ut. Veldig deilig å kunne gå ut derifra. Hadde time hos psykologen kl 12 også, så da var det litt lettere å møte alt det der ute som jeg hadde vært skjermet for.

Uke 19 Del 1

Jeg er så lei av at ting går opp og ned.
Har var så utrolig mye skading i det siste. jeg hater legevakta fortiden..Men samtidig er dem fantastiske.

Jeg har hukommelse som en gullfisk, jeg glemmer utrolig mye når jeg har det vanskelig.

Natt til tirsdag forje uke gikk det veldig galt, ble veldig mye skading og jeg måtte sy. Det var veldig mye ventetid på legevakta. Jeg prøver alltid å vente, jeg fortalte i resepsjonen at jeg hadde det vanskelig og at jeg generellt var vrak. De sa at jeg bare måtte vente, det var ting som hasta litt mer.

Etter 1,5 t gikk ting virkelig galt, jeg skada enda mer. Ble bare værre og værre. Jeg greide å kave meg bort til resepsjonen og si at ting virkelig gikk galt nå, og det startet å bli farlig at jeg skulle sitte alene. Sjokk beskjeden jeg fikk var at jeg måtte vente, fordi jeg hadde blitt skrevet på en liste og det var noen andre som skulle til røngten som hasta mer... ..

Heldigvis finnes det snille mennesker, det var en sykepleier som så meg, hun har snakket mye med meg før. jeg rømte til toalettet, greide ikke å sitte på venterommet, sykepleieren kom løpende bak meg og snakket med meg, og fikk meg inn på skaden, hun forstod at jeg ikke kunne sitte alene.

De bestemte seg for at jeg skulle inn på Akutt psyk på Ahus, tror det var frivillig siden hukommelsen starter å bli rimelig dårlig nå. Jeg fikk en taxi, neste jeg husker er at jeg blir satt av oppe på Ahus et eller annet sted, hvor vet jeg ikke. neste jeg husker etter det er at jeg står inne på Ahus. Jeg vet at jeg surra rundt der en god stund, jeg fant ingen , jeg så ingen, jeg var totalt borte. virkelig borte.

Jeg husker så at jeg sitter på en do, enda mer skading. jeg var veldig fortvilet. Husker jeg så en rød og en grønn knapp, jeg må ha trykket siden plutselig sto det mange mennesker rundt meg. de hadde tilogmed tatt med hjertestarter.(hehe..) Jeg husker spesiellet at det kom blant annet to vakter, han ene satt seg sidenav meg på toalettet, han andre prøvde å bandasjere meg. Men han som skulle bandasjere meg hadde panikk, han var så redd, og bandasjen ble bare surr, stoppet ikke blødningene. Men han prøvde. Han andre satt jeg å grein og snørra på buksa til, jeg er så flau pga det nå. Skjønner ikke hva jeg drev med, men jeg var bare borte. Snille menneskene hjalp meg, jeg fikk fram at jeg skulle til akutt psyk D avd. Men jeg måtte på akutten og sy litt først.

De prøvde å sette meg i rullestol, men jeg skulle jaggu meg gå selv, sta og dum som jeg var. Veldig medisin påvirket og tåkesyn ble jeg hjulpet inn i heisen og bortover korridoren. Neste jeg egentlig husker er at jeg ser at han jeg har snørra og grini på beinet til står å desinfiserer buksebeinet sitt, så flau jeg var da! Men jeg orket ikke å reagere, de kjørte meg så til Akutt psyk D avd. Jeg hadde innkomstsamtale, men jeg husker ikke at jeg hadde den en gang, men jeg vet at jeg hadde det. Tirsdag bestemte jeg meg for at ting gikk så bra at da skulle jeg ut, heia alt som svinger. Jeg kom nå ut.

Kommer mer...

Den siste tiden.

Det skjer så mye akkurat nå. Har ikke hatt lyst til noe.

Jeg har hvertfall fått tilbake jobben min, kjempe glad for det.! Fikk også betalt for den tiden jeg ikke fikk jobbe, selvom det tok mye tid før det skjedde.

Nå jobber jeg hvertfall tre av 5 dager i uken, greit det. Mandag og fredag går som regel med til psykologer og den slags ting.

Minus med alt er at jeg er ofte inn og ut av legevakta, jeg hater det! da mener jeg virkelig hater. Men jeg overlever også det faktisk.

På fredag dro jeg til Kongsberg med jobben, kurs var anledningen. Jeg overlevde! Trimmet angsten skikkelig og skadetrangen. Jeg kunne ikke skade meg, jeg hadde blant annet en avtale med en på jobben at det ikke skulle skje.

Selvom jeg var flink med skadingen gikk det værre med maten, jeg propper i meg alt jeg finner for tiden. Det er direkte pinlig. Men jeg kan ikke noe for det. Hadde jeg kunnet styre det, hadde jeg gjort det selvsagt.
LLørdag var en veldig vanskelig dag, tok noe medisiner og la meg tidlig.Våknet rundt kl 2 av ei kjerring som sto å hylte utenfor hotellet, samme kl 3 også.

P morgenen var det bare å stå opp og pakke ut av rommet. og så sitte noen timer til på kurs før man setter seg ned til lunsj og så vidre på tog og buss for å komme hjem.:):)