Uke 19 Del 1

Jeg er så lei av at ting går opp og ned.
Har var så utrolig mye skading i det siste. jeg hater legevakta fortiden..Men samtidig er dem fantastiske.

Jeg har hukommelse som en gullfisk, jeg glemmer utrolig mye når jeg har det vanskelig.

Natt til tirsdag forje uke gikk det veldig galt, ble veldig mye skading og jeg måtte sy. Det var veldig mye ventetid på legevakta. Jeg prøver alltid å vente, jeg fortalte i resepsjonen at jeg hadde det vanskelig og at jeg generellt var vrak. De sa at jeg bare måtte vente, det var ting som hasta litt mer.

Etter 1,5 t gikk ting virkelig galt, jeg skada enda mer. Ble bare værre og værre. Jeg greide å kave meg bort til resepsjonen og si at ting virkelig gikk galt nå, og det startet å bli farlig at jeg skulle sitte alene. Sjokk beskjeden jeg fikk var at jeg måtte vente, fordi jeg hadde blitt skrevet på en liste og det var noen andre som skulle til røngten som hasta mer... ..

Heldigvis finnes det snille mennesker, det var en sykepleier som så meg, hun har snakket mye med meg før. jeg rømte til toalettet, greide ikke å sitte på venterommet, sykepleieren kom løpende bak meg og snakket med meg, og fikk meg inn på skaden, hun forstod at jeg ikke kunne sitte alene.

De bestemte seg for at jeg skulle inn på Akutt psyk på Ahus, tror det var frivillig siden hukommelsen starter å bli rimelig dårlig nå. Jeg fikk en taxi, neste jeg husker er at jeg blir satt av oppe på Ahus et eller annet sted, hvor vet jeg ikke. neste jeg husker etter det er at jeg står inne på Ahus. Jeg vet at jeg surra rundt der en god stund, jeg fant ingen , jeg så ingen, jeg var totalt borte. virkelig borte.

Jeg husker så at jeg sitter på en do, enda mer skading. jeg var veldig fortvilet. Husker jeg så en rød og en grønn knapp, jeg må ha trykket siden plutselig sto det mange mennesker rundt meg. de hadde tilogmed tatt med hjertestarter.(hehe..) Jeg husker spesiellet at det kom blant annet to vakter, han ene satt seg sidenav meg på toalettet, han andre prøvde å bandasjere meg. Men han som skulle bandasjere meg hadde panikk, han var så redd, og bandasjen ble bare surr, stoppet ikke blødningene. Men han prøvde. Han andre satt jeg å grein og snørra på buksa til, jeg er så flau pga det nå. Skjønner ikke hva jeg drev med, men jeg var bare borte. Snille menneskene hjalp meg, jeg fikk fram at jeg skulle til akutt psyk D avd. Men jeg måtte på akutten og sy litt først.

De prøvde å sette meg i rullestol, men jeg skulle jaggu meg gå selv, sta og dum som jeg var. Veldig medisin påvirket og tåkesyn ble jeg hjulpet inn i heisen og bortover korridoren. Neste jeg egentlig husker er at jeg ser at han jeg har snørra og grini på beinet til står å desinfiserer buksebeinet sitt, så flau jeg var da! Men jeg orket ikke å reagere, de kjørte meg så til Akutt psyk D avd. Jeg hadde innkomstsamtale, men jeg husker ikke at jeg hadde den en gang, men jeg vet at jeg hadde det. Tirsdag bestemte jeg meg for at ting gikk så bra at da skulle jeg ut, heia alt som svinger. Jeg kom nå ut.

Kommer mer...