I dag var jeg hos han legen fra legevakta, det gikk egentlig bra. Men det startet ikke bra. Det er 4-5 leger som tilhører det legekontoret, og venterommet var ikke større enn 15 kvadratmeter.. Det føltes hvertfall ikke større ut! og det var stappfullt av mennesker. Masse mennesker! Jeg gikk inn og venta 3-4 min ved skranken, så tok angsten overhånd og jeg måtte bare komme meg ut, ut fortest mulig så jeg satt på gangen å grein i 20 min og angsten herja i kroppen. Men jeg fant ut at jeg kunne jo ringe å si at jeg hadde faktisk kommet tidsnok til timen, men at jeg ikke greide å gå inn. Det var ei veldig hyggelig dama som tok telefonen og jeg fikk komme inn bakveien, så slapp å gå igjennom venterommet og legen var forsinket så jeg hadde ikke gått glipp av min time!

Jeg snakket med legen og han skjønte at jeg syntes venterommet var vanskelig, og jeg fikk forklaringen på hvorfor det var så fullt der, de hadde legevaktsordning i tillegg til fulle timeplaner, så da ble det fullt. Men han skulle skrive i journalen min at jeg kunne registrere meg og så få gå ut på gangen igjen eller få sette meg lengre inn i kontorlandskapet.

Vi snakket en del om oppveksten min, mye hvor jeg kom fra, skole/utdanning, når alt startet, mobbing og foreldrene mine / søsknene mine. Det var egentlig ganske greit. Vi snakket også om hvordan timene skulle legges opp, det var grei egentlig. Fordi jeg har ofte velidg mye å si Jeg fortalte om hun tannpleieren som hadde løsningene på mine problemer... Han lo og det gjorde jeg også. De meningene til den dama hang ikke helt på greip og legen mente at hun burde lese litt mer psykologi før hun startet med å uttale seg om ting .. Alle skjønner jo at løsningen her i verden er å skrive ut masse piller til pasientene så de kan ta overdose og eksponeringsterapi. Ja fordi angst var jo problemet mitt i følge henne.. Legen ville forresten gå på kurs hos denne fantastiske vennen til tannpleieren. Fordi han hadde jo løsningen på alt her i verden..

Men jeg blir samtidig så usikker, hvorfor er han legen så hyggelig mot meg? Hvorfor vil han hjelpe meg? Jeg er et menneske bare, et menneske som sliter psykisk og som i følge mange andre er i tung psykiatri og blitt gitt opp. Jeg skjønner bare ikke hvorfor han bruker tid og krefter på meg. Det er feil i hode mitt, jeg skal jo bli avvist. Det er jo det som er vanlig.. Han holder jo til og med det han lover. DET er et problem for meg ... hode mitt er litt skrudd..

Men han stillte meg et spørsmål, hva er det som egentlig er problemet mitt? Angst og depresjoner, men det er noe mer. Jeg har faktisk gått å grubla på det, de siste dagene, så litt utrolig at han spurte om det.. Kanskje jeg finner ut av det etterhvert med hjelp fra han legen.

Han spurte meg om jeg ville at han skulle lese innleggelseskriv og tidligre psykiatrisk dokumentasjon på meg eller om jeg ville starte med blanke ark. Jeg sa blanke ark, fordi jeg føler det er det mest riktige, legen behandler meg jo som et menneske og ikke bare en diagnose. Og mye av det som står om meg er veldig " vi syntes, vi mener, vi tenker" og det mente han at ikke var så veldig mye vits i å lese heller, men hallo, jeg fikk velge!!!

Men er det noe jeg syntes han burde lese, så klart skal han få lese det da. jeg holder ikke akkurat igjen informasjon.

Men vi snakket litt om skole og oppveksten min og jeg fortalte at jeg fikk et helvettes fravær når jeg var lagt inn i 9 uker på akutt psyk.. Det er nå 2 år siden. Jeg hadde skole på sykehuset, men VGS ville ikke godkjenne det som skole og jeg fikk jo bare masse fravær og jeg fikk aldri fjerna det fordi ullevål sykehus og den videregående skolen jeg gikk på ville jo ikke samarbeide, de var like vrange begge to.. og jeg var veldig langt nede, så jeg bre lot fraværet stå, jeg orket ikke å ta opp den kampen med å fjerne det. Men han legen mente at han kunne hjelpe meg så jeg skulle få det fjernet. Det er ikke dårlig. :D Noe av det jeg er mest redd for er at han faktisk holder det han lover.. Det er nemelig skummelt..

Og siste ordene fra meg i dag, jeg hdde en drit kjip dag i går alt var galt, det endte med at jeg knakk persiennene mine, reiv den egentlig bare ned fra veggen og jeg ødela sykkelen min fordi jeg ikke greide å lukke porten inn på gården fordi det blåste sånn.. Dette ble ganske dyrt kan man si, må kjøpe masse nye deler til syklen min som jeg egentlig ikke har råd til og ikea har sluttet å lage den type persienner jeg har så alt jeg har å si er ARGGGG... ( jeg har to vinduer nesten side av hverandre og da er det en fordel med like persienner..