Min nye behandler......

Det går jo så bra ?? Jeg var på DPS i dag, andre samtale med den nye behandleren min. Jeg har egentlig ikke vært i behandling der siden november ( i fjor) da min forje behandler slutta. Siden november har jeg slutta å jobbe, jeg går nå hver dag hjemme og gjør ingen ting. Jeg har flydd til legevaktslegen/ min nye fastlege to ganger i uka siden det. Jeg har skadet meg mindre, fordi jeg har faktisk snakket mer om ting som trigger selvskadinga og egentlig alt. Før gikk jeg kun en gang i uka på DPS og jeg var mye inn og ut av Ahus ( psyk avd). De siste månedene har jeg nesten ikke bodd hjemme, jeg er hos Jon hele tiden. Hvertall min nye behandler har jeg ingen ting pent å si om enda. Hun mente at jeg har gått veldig lenge i behandling, jeg har bare hatt 6 behandlere på på 2 år. jeg har hatt over 60 innleggelser på 2 år. dvs jeg kan ikke ha hatt noe særlig behandling. Hun mener at man ikke kan forvente mer enn 15-20 timer behandling på DPS og jeg har hatt mye mer enn det. Hvertall jeg har et stort problem med å stole på folk, særlig når jeg har hoppa rundt på forskjellie behandlere. Hun ble i dag sint på meg fordi jeg ikke stolte på henne, etter at dette faktisk var andr emøte mitt med henne. Jeg vet ikke når jeg kommer til å stole på noen. Jeg er også usikker på om behandling kanksje er tingen for meg, fordi det er vondt å røske opp alt det vonde og særlig når jeg ikke har hatt noen faste å snakke med ove rlengre tid.. Hun mente da at jeg kasta bort tiden hennes, det var bortkasta tid for meg å dra på dps. jeg hadde jo ikke noe nytta av behandling. Hun ble også sint på meg fordi jeg skulle greie å si hva jeg ville ha hjelp til og hun ble sint fordi jeg ikke vet hva problemene mine er. Hun presterte å si at dem har diskutert på dps og konkludert egentlig med at jeg ikke trenger noe behandling nå, fordi jeg skal jo starte på medisiner. Jeg trodde det var medisiner OG behandling som var det som skulle til for å bli Frisk?! Hun mente jo også at jeg har jo greid meg så bra siden min forje behandler slutta. Joda, hun skulle bare ha visst. Jeg har jo som sakt flydd to ganger i uka til legevaktslegen for å overleve dagene... Legevaktslegen ( han går under det navnet, siden det var på legevakta jeg møtte han )er bare vanlig lege, han er ikke utdannet noe som helst innen psykiatri, jeg merker jo det. Det er greit å snakke med han, jeg stoler faktisk ganske mye på han, og det er fordi han faktisk har latt meg ta det i mitt tempo. ikke noe hasteløp som hun nye behandleren min på dps skal ha. Han godtar faktisk at jeg kan si nei, når det ikke er noe jeg ikke greier å snakke om, han vet jeg snakker og jeg snakker jo mye. jeg er flink til å ordlegge meg, men blir det forvanskelig så blir jeg stum. Når han godtar at jeg sier nei til å snakke om noe, så stoler jeg mer på han og neste gang tør jeg å si mere. I dag følte jeg meg hvertfall veldig overkjørt. Følte meg tvunget til å si noe. hun ble jo som sakt sint på meg ved flere anledninger fordi jeg ikke ville gå dypt inn på så mye. Hvem pokker går dypt inn på noe ved første og andre møte? Hun respekterte hvertfall ikke mine nei'er.. Hun lurte også på hvor lang tid jeg brukte ca å stole på den forje behandleren min, og jeg nevnte ca 2 mnd, hun mente at det var bortkasta tid fordi når jeg først var der, så skulle vi kun snakke om behandling og ikke noe annet i hverdagen min. Jeg tror det var sist gang jeg gikk til den dama på DPS. Jeg sa jo også til henne at hun virker som om hun ikke har forstått noe som helst.