behandling og litt annet.

Hva er vitsen med behandling? Det spørsmålet har jeg stillt meg selv hundre ganger +. Hvorfor gidder jeg å gå i behandling? Det hjelper meg jo ikke, dette blir det 3 året jeg snakker med psykolog, men jeg har ikke kommet noen vei. Eller jo, jeg har blitt dårligre. Jeg ser virkelig ikke noe grunn til at jeg skal starte opp med ny psykolog igjen. Jeg har i dag endelig fått vite navnet på den psykologen jeg har fått nå, etter at den jeg hadde slutta. Men jeg orker ikke noe ny bli kjent fase, hvorfor skal jeg? Jeg vil ikke leve, jeg orker ikke å leve for alle andre sin skyld. Det har jeg gjort lenge nok. Alle sier de vil at jeg skal leve, men ærligtalt, jeg tror verden ville ha blitt lettet, jeg tror vennene mine ville ha følt en lettelse en befrielse. Et problem er borte. Jeg har igjen utsatt den ene timen jeg hadde på DPS for andre gang, jeg utsetter og utsetter, har ikke vært der på over en månede. Hvorfor skal jeg? Jeg vil bare slutte å snakke med legevaktslegen også. Ser ingen grunn til å bruke penger på det. Bortkast penger. Jeg har ikke tenkt til å gå dit noe mer, hvorfor skal jeg? Jeg vil bare slippe, slippe alt. Jeg vil ikke at vennene mine skal bli lei seg da jeg går bort, jeg vil at de skal være glade. Være glade på mine vegne. Være glade fordi JEG er lykkelig da. Jeg orkerikke å leve fordi alle andre vil at jeg skal. Jeg vil forsvinne.