02. 03.2012

Skrevet 02 mars 2012 - 13:06 Jeg har vært hos legevaktslegen i dag. Ble en litt tøff time, men det var godt å få snakket. Det trengte jeg. Han spurte meg direkte om jeg samla piller.. jeg gjør jo det... Så jeg fikk med kun de få jeg manglet for at jeg skulle ha for noen dager. Dvs lagret mitt forsvant... Det kjennes ganske kjipt ut. Mine piller......... Han mente også at jeg skulle ha de truxalene så jeg fikk sove nå og at jeg skulle ta det som trening. Jeg sitter ikke med mange, men noen. jeg får egentlig litt panikk ved at lageret mitt med piller forsvinner. Det er jo mine tabletter, jeg har jo samlet de opp... Men jeg straffer jo meg selv ved å ikke ta det jeg skal. Men jeg burde få stjerne i boka for at jeg er ærlig!! ( en stjerne smiley hadde ikke vært dum her ) Han sier jo at han stoler på meg og at jeg fortjener det. Han vet at faren for OD er der men han lar meg faktisk få prøve å ha tabletter uten å ta OD. og ved at jeg får så lite som jeg har om gangen, har jeg større sjangse for å tenke meg om enn om jeg hadde fått en pakke eller to... Da hadde ikke jeg tenkt meg om.. Jeg fikk forlenget sykemeldingen min så da er jeg sykemeldt tilogmed 18 mars. Litt deilig å ikke tenke på den noe mer. Men den jævla angsten min, jeg hater den. Den fotfølger meg, sitter klistra på meg. Jeg blir ikke kvitt den uansett hvor mye jeg prøver å rømme. Jeg er sliten av angst. Det var forferdelig å sitte på bussen i sta, tror ikke det var flere enn 10 personer på en gang.. Gikk igjennom sentret for å komme til legekontoret det var nesten ikke mennesker der ved tanke på at det kun hadde vært åpent i 40 min. Det var vanskelig, jeg nermest løp igjennom. Angsten bare vokser.. Så til slutt var det venterommet. Det trange lille rommet, jeg satt egentlig bare å håpte på at ingen skulle sette seg siden av meg. Jeg var lykkelig for at jeg tilslutt ble ropt opp fordi da slapp jeg å sitte der noe mer..... Men jeg måtte innom matbutikken og det var fullt av mennesker på Ultra. Jeg løp igjennom og stillte meg i kassa med minst mennesker og løp videre ut av sentret.. Den siste tiden har jeg startet med å sette meg helt foran på bussen, da er det mindre sjangse for at jeg får noen siden av meg og rundt meg. Jeg skjønner ikke hva jeg har angst for...... Legen mente jeg skulle ta det som angsttrening å gå igjennom sentre, sitte på bussen og sitte på venterommet. Jeg kjenner kroppen bare roper "neeeeeeeeeei"...... Men det er vel lurest å prøve å ta knekken på problemene mine nå enn at de vokser seg større og blir vanskligere.. Jeg føler jeg har mye å skrive.. Men jeg har ikke ord.