Hos tannpleieren i dag

jeg var hos tannpleieren i dag, går ikke til tannlegen fordi jeg har aldri hull .. Men hvertfall dama hang seg helt opp i hvilke medisiner jeg har tatt de to siste årene. da mener jeg virkelig hun hang seg opp også.. Hun startet med at det var jo bare å ta seg sammen. Stå i ting, livet er vondt uansett. Det er jo bare å overse selvmordstankene og det er jo bare å ikke skade. Man bestemmer selv hvor vanskelig man selv vil ha det.. Og det var jo bare å holde ut angsten så ordnet alt seg.. Hvem har sakt at angst er hovedproblemet mitt?? Ikke jeg hvertfall. Hun startet etterhvert å fortelle om sin fantastiske venn som jobbet på blakstad, alle hans pasienter ble friske og han lot pasientene sine ta overdoser fordi de må selv ta ansvar. Hun skrøyt nå hvertfall fyren opp i skyene. Det som virkelig tok kaka var at hun sa " du har jo det veldig bra i dag da".. DET er ikke sannheten.. jeg har faktisk en veldig tung dag og jeg føler dempresjonen gror fast i meg. Jeg svarte henne faktisk at det ikke var sannhten og at jeg faktisk skjuler hvordan jeg har det bak en maske. Jeg viser det folk gjerne vil se... Skal si hun ble stille.. Hun syntes forresten det var fasinerende med at så mange sleit og spesiellt selvskading da.. Glad det er 1 år til jeg skal tilbake...

Jeg er redd, lei meg og alt er feil nå.

Gikk inn på dagbladet.no nå noe jeg pleier å gjøre hver dag, prøver å oppdatere meg på nyheter og sånt. Men så kom det store sjokket. Jeg kjente igjen personen på bilde, men jeg ville ikke kjenne igjen personen, jeg leste navnet, jeg kjente igjen navnet. Jeg ble stiv av skrekk. Jeg vil ikke se eller lese om den personen..

Den personen er et menneske som ikke er snillt. Han har trua med å ta livet av meg, trua med å gjøre livet surt for meg. lagt ut rykter om meg på vgs. Trua med å anmelde meg for det mest utrolige til politie flere ganger. Han har sakt så mye dritt og vonde ting om meg, til meg, alt fra at jeg er psykopat til at jeg kan bare gå å ta livet mitt fordi jeg er ubrukelig, stygg, grusom, slem osv, dvs ingen ting positivt..

Kommer den avisen i huset i dag, så skal jeg brenne de sidene han er på.
Han tok kontakt med meg for litt siden, jeg avviste han igjen. Jeg vil ikke ha slemme personer som venn. Jeg har nok med meg selv, jeg behøver ikke en person som bryter meg ned psykisk. Jeg tror faktiks jeg skrev noe ang det i dagboka mi for ca en månede siden.

Jeg trenger ikke å få det vanskligre enn hva jeg har det nå, jeg har det vanskelig nok som det er. Trenger ikke å rive opp flere sår, jeg prøver faktisk å fortrenge ting

Jeg har ikke mer enn jobb å gå til.

jeg er så lei av å ha det sånn som jeg har det nå..

I dag var jeg på jobben å ryddet sammen tingene mine. først gikk jeg i brakka og sorterte tøy og så pakket jeg ned mye i en søppelsekk, så gikk jeg ut og ryddet verktøy og hentet enda en søppelsekk,for å så gå tilbake til brakka for å pakke ned siste rest av tøyet. Det er hva jeg har gjort i dag. jeg er 19år og jeg er så syk at jeg ikke kan jobbe. DET er nedtur, det.. Jaja.

Jeg startet dagen i dag med å våkne veldig mange ganger i natt, mye mareritter og jeg husker at jeg skrek utrolig mye i natt da jeg drømte. Det var vondt åvåkne egentlig, men vondt å drømme. Halv 4 sto jeg hvertfall opp. Jeg orket ikke å sove mer da.

Da jeg kom hjem etter å ha vært på jobben, dro jeg ut i skogen med hunden min. Jeg og hunden min rydda i skogen, kappet masse greiner sånn at og hesten min kan dra på tur uten å kræsje i masse busskass..

Nå er jeg trøtt og jeg vil ingen ting, eller jeg vil en ting og det er å dø..

Torsdag & fredag. Det er ikke enkelt.

De siste dagene har vært veldig vanskelig. Heldigvis har jeg hatt en kontakt som greier å lese meg som en åpen bok. jeg behøver ikke å si at jeg har det vanskelig, hun ser det! Det er godt og trygt egentlig.

Jeg lyger om jeg sier at jeg ikke tenker på å ta livet mitt hver dag. jeg lyger også hvis jeg sier at jegikke har skadetrang. Den er ille fortiden. Det har blitt litt medisiner på meg i det siste fordi jeg har hatt det så vanskelig. Det er lettere å be om behovsmedisin når jeg har en kontakt som kjenner meg.

Jeg fikk i går vite at jeg egentilig skulle legges inn på akutt avd C, men når de hadde felles møte med alle avd så fant hun som leser meg som en åpen bok at jeg heller burde komme til F avd som jeg pleier å være på. Det er jeg veldig glad for, fordi jeg behøver ikke å komme enda en gang på en ny avdeling. Jeg tilhører primært til på F avd.

Dagene inne på akutt psyk er jo ganske like. Jeg har snakket en del med kontakten min og jeg har snakket en del med psykologen og legen. Noe av det første psykologen sa til meg når jeg kom var " vegglampe, burde du ikke snart tenke på å fryse lærlingkontrakten din" De ordene var vonde. Ca en uke tidligre hadde utdanningsetaten også sakt det samme.

Jeg har tenkt på mye på det, og jeg har nå fryst lærlingkontrakten min. Jeg kan når som helst gå tilbake og fortsette utdanningen min, men akkurat nå er jeg for syk. Faen ta det psykiske.

I går var jeg heldig, jeg snakket med kontakten min og vi fant ut at vi skulle spørre legen om jeg kunne få ha litt alene utgang. Jeg fikk det!! :D avtalen var at jeg ikke skulle skade meg, og uansett så skulle jeg i dag reise alene til dps og så tilbake til sykehuset. Det var deilig å komme ut alene, bare gå litt rundt og så gå tilbake til avdelingen. Jeg skadet meg ikke!

I dag har jeg alt rukket å være på NAV to ganger, det ser ut som det ordner seg med pengene. NAV forstod at siden jeg fryser kontrakten min så står jeg uten penger, NAV dama skulle ringe meg tilbake på mandag fordi da skulle hun sjekke ut litt ting. Nå er det tid for siste DPS time med min nåværende psykolog, det er hennes siste samtale fordi hun slutter. jeg vet ikke helt hva jeg mener om det. vondt egentlig, skadetrangen har kommet og jeg er egentlig bare lei meg. Nå er det 15 min til jeg skal dit og jeg må logge av maskinen på biblioteket. :)

Skal se om jeg greier å oppdater i morgen. :)

Klokka er 4.00 nå. Jeg vil.gjerne sove sove mest mulig, sånn for å slippe å eksistere. Jeg orker ikke a være vaken. Jeg.vil sove. Alle tankene i hode mitt kverner rundt. Jeg får ikke fred. Jeg har tatt alt jeg kan få av medisiner og nå venter jeg på jon blund skal komme å besøke meg.

Jeg håper at jeg får skrevet noe lengre i kveld eller i morgen, nå som jeg er lagt inn på akutt psyk, så har jeg ikke datamaskin. Det å skrive på touch telefon er vanskelig!!

Jeg skulle ønske jeg hadde følelser av stål, da skal det litt til før de knekkes.

overdose i dag...

Jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg har det greit. Men jeg får det ikke til...
I natt våknet jeg halv fire, døds tankene svirret rundt i hode mitt. Jeg bestemte meg for at nok var nok. Min siste dag hadde kommet. Jeg fant fram det jeg fant av piller og var overbevist om at det var nok til å ta livet mitt. Jeg dytta det i meg alt sammen, jeg kasta opp noen, men resten ble i magen min. jeg fant til slutt ut at jeg ikke døde. da var det legevakta neste stopp. stakkars sykepleieren i luka fikk litt panikk men hun roa seg etterhvert. det som virkelig dro meg nedover var at jeg møtte verdens største drittsekk av en lege. hver gang jeg møter på han på legevakta så uffer og offer han seg, han sukker og sier åh,off, trekker pusten dypt og puster tungt. kommentaren hans tok virkelig kaka. han sier til meg med ubehaelig stemme næmmen åh lenge siden du har vært her nå.... det er to uker siden jeg var der sist..... jeg ble sendt i ambulanse til ahus, pga rushtrafikken ble det blålys også. han ene ambulanse mannen kjente meg igjen, han spurte meg om jeg.var.hun med bloggen :p... måtte smile da, han sa at.det var.bra at.jeg B
logger og at jeg burde fortsette. med det.

da jeg kom på ahus, ble det tatt masse prøver av meg og inkludert pumping. han ene sykepleieren sa at magen min har nok al#ri vært så ren som nå...:p det var bare litt humor oppi galskapen. jeg fikk litt medisinsjokk så jeg sovna, da jeg våknet lå jeg et helt annet sted og på gangen. Forvirra så jeg meg rundt og etter 30-40min kom det en sykepleier og flytta meg inn på et rom. Det rommet tilbragte jeg lang tid på.. etterhvert kom det en psykolog og skulle snakke med meg. Snakka i en time. Så gikk det to timer og jeg fikk beskjed om at jeg skulle tvangsinnlegges på akutt psyk.. de kom å henta meg raskt, heldigvis kjenner jeg de som henta meg og jeg kom på den avd jeg liker best.

Nå ligger jeg i senga å slapper av. Sliten etter alt i dag.. dusja og spist. Snart klar for natten :)

Psykiatrisk er bare livets venterom..

06.11.11

Jeg tenker bare fortsatt på å dø. Men har jeg nok til å dø? Det er hva jeg lurer på.
Det har endelig kommet skorper på noen av sårene mine, gjett hvem som greide å dra de av i sta?
Jo, det var meg. ARG. Er det mulig...

05.11.2011

Jeg bare venter på å dø, men jeg vet ikke helt når..

Hva mer skal jeg skrive?
Jeg har igjen to samtaler med psykologen min, jula nermer seg, jeg skal ikke feire jul i år og alt er dritt nå.

Kan skrive litt fra i går (fredag.).
Jeg våknet i 5 tiden men lå i senga til rundt 7, da flytta jeg meg til soffaen og ble liggene der å se på tv. Jeg hadde time hos DPS kl 12.00, der var jeg. etter det skulle jeg møte ei dame fra psykisk team i kommunen, og planen etter det var å møte ei venninne i byen. Men hun var syk, så da vandret jeg heller på NAV. Fikk levert en del av sykemeldingen, og siste månedes kontoutskrift som de trengte til søknaden min ang bostøtte. Det var vel egentlig alt som skjedde den dagen. Jeg falt i søvn før kl 22.00. Jeg starta egentlig fredagen med å skade meg, jeg skulle egentlig ha vært å sydd, men jeg orker ikke. Bare orker ikke. Jeg har dratt sammen såret mer eller mindre helt. Så jeg sier  meg fornøyd med det.

I dag har jeg gjort ingen ting. Sklei i gjørma i sta da, hadde tatt på meg rent tøy fordi vi skulle dra en tur ut. Det var rent i mindre enn 5 min.! Flott flott! Det er egentlig alt jeg har gjort i dag.

Men en ting er sikkert, jeg er drit lei av hele livet. jeg vil bare ikke mer ...

Jeg tenker på døden hver dag, jeg tenker på hvordan jeg skal dø hver dag.



Det er faktisk litt slitsomt i lengden..

..

Jeg gidder ikke å late som om jeg har det bra. Det er ikke sannheten..

23 oktober 11

Faen ta livet.

Ja det er alt jeg har å si nå...

Hva skal jeg si?

Ting er aldeles ikke bra, aldri vært så suicidal som jeg er for tiden nå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Dette tar knekken på meg.

Jeg har tilbrakt 10 dager på sykehuset på tvungen observasjon.. I dag kom jeg ut.!

Ja det er hva jeg egentlig har å si..

01.10.11

Jeg har så skadetrang at jeg snart ikke vet hva jeg skal gjøre.. :(

Oppsumering

Oppturer:
Tur til Nederland og Spania, gjorde det veldig bra på utstilling i Nederland.En annen opptur er jobben de siste dagene i september, de har vært kjempe bra.

Nedturer:
Jeg avslutta behandlingen på DPS og jeg avlyste flere møter med psykiskhelse folka i kommunen. Men det med DPS har startet opp igjen og jeg skal møte med PHF om noen uker

Irritasjonsmomenter: DPS, NAV, Jobben og bosituasjonen.

Fysisk form: Helt grei, med tanke på matinntaket så er den helt grei. Men de siste dagene har jeg fått noen stygge stygge kviser om hr gjort at ansikte mitt har hovnet opp veldig..!

Psykisk form: Veldig veldig dårlig. Jeg kan ikke huske sist jeg var så dårlig som nå.

Jeg har gjort: Hentet hjem ponniene og jeg har vært på utstillinger i utlandet!

Jeg gleder meg til: Dra på tur med hesten min og utstilling på Hamar!

Jeg skal: Trene hunden min mye mer! Hun fortjener det!

Jeg burde: Tenke før jeg snakker, ellers ta kontakt med NAV ang pengestøtte.

Mål for neste måned: Greie meg bedre enn september

Positiv oppdatering.

I dag ringte ei dame fra kommunen som jeg har snakket med litt tidligre, hun spurte meg om jeg kunne komme innom kontore hennes, jeg kunne det fordi jeg skulle egentlig surre i byen i 50 min før time på DPS. Hvertfall hun dama er gullverdt og et fantastisk menneske. Hun forstod at jeg ikke hadde det lett og hun forstod at det tilbudet jeg hadde nå, det var ikke bra nok. Så det endte med at hun foreslo at jeg skulle få en støttekontakt i tillegg til psykiskhelse folka i kommunen jeg allerede har. Så nå er det søkt. Og hun ville gjerne være med på IP møte som snart er.

OG jeg har egentlig ingen fastlege nå fordi min har sluttet. og jeg har hatt et ønske om en lege jeg har møtt på legevakta flere ganger, at han skal være min fastlege. Men det er veldig fullt utti her jeg bor, men kommune dama ringte for meg så nå har jeg mest sannsynligvis fått ny fastlege også. Han ville gjerne være med IP møte også, selvom han bare har møtt meg på legevakta en del ganger. Jeg fikk et tilbud av han for lenge siden, at jeg kunne ringe til der han jobber og få en time så jeg kunne få snakke med han. Det tilbudet står fortsatt åpent :D. Jeg vurderer å bruke det tilbudet til uka, fordi da er alle behandlerene mine borte, og jeg trenger noen som gir håp!

Fikk også melding for noen dager siden av de som jobber i psykiskhelse greiene i kommunen, primærkontakten min gjetta på at jeg hadde det veldig vanskelig fordi jeg hadde avlyst flere timer. Noe som er ganske uvanlig til å være meg. ( Men jeg pleier å gjøre sånt når ting blir for vanskelig.)

Så har jeg jo snakket med DPS, det med jobben skal nok muligens ordne seg etterhvert. Nav ber DPS finne ut når sykepengene mine går ut og DPS ber nav finne ut når sykepengene mine går ut. og ingen vet hvem saksbehandleren min er på NAV. Og ingen greide å finne det ut på NAV heller. Flott! :P Men DPS er på saken.!

Etter høstferien så er det møte ang medisiner, jeg håper å få startet på noe. Nå er jeg lei av å ha en dag som er lik en jojo. Og DPS har gitt streng beskjed til legevakta og han som jeg har som midletidig fastlege at de IKKE skal skrive ut noe som helst til meg.. ( hæææ, skjønner ikke det liksom :P :P )

I morgen drar jeg på kurs, det blir braaa! samme med søndag også. Mandag er det jobb og jeg gleder meg faktisk.

I dag har jeg tilogmed rukket å svi av noen tusenlapper. Dro til Sverige en tur. Fikk skaffet meg en ny ridehjelm! :D Den gleder jeg meg til å bruke.

Akkurat nå er skadetrangen illeog jeg vil bare legge meg ned å grine fordi ting er så vanskelig, så da velger jeg å ta med meg bikkja opp på rommet og så skal vi sove! :)

Jeg er frustrert og sliten nå. Hjernen min roper bare destruktive ting. Skade skade skade er blant annet noe av det.

Min mor fikk vite i dag at jeg har avsluttet all behandling på DPS, hun var jo ikke akkurat fornøyd.
Men hallo? Jeg får faktisk ikke noe bra tilbud der, hva er vitsen da?

Nå er jeg enda mer sliten og lei meg. Jeg er så lei av å være deprimert. Det tar knekken på meg..

21 Dager igjen og ett hakk nermere!

Jeg har i dag avsluttet all behandling på DPS. Snakket med behandleren min på telefonen, hun var irritert på meg. Men jaja. Mitt valg!

Så ringte de fra kommunen og jeg har også avsluttet alt der. Ikke at det noen gang har startet opp noe der men.

Jeg har vel egentlig avsluttet alt hos fastlegen også, jeg sa mine ord før jeg stakk derifra.

22 Dager igjen :)