Aldri tilbake til Ahus igjen!

Jeg føler meg så raknet.
Jeg lever nesten 2 måneder på overtid.
Beinet mitt ser ut som er krigsskadet. Det er ikke det, eller jo.

Jeg var på ahus i går, jeg gledet meg ikke som vanlig.
Jeg hadde tatt med meg barberblader inn.
Sa selvsagt nei, når jeg fikk spørsmålet om jeg hadde det med.

Jeg fikk det vanskelig som jeg nesten egentlig regnet med.
Men jeg var flink.
Jeg sa i fra.
Jeg prøvde virkelig å unngå å skade meg.
Jeg sov, jeg leste, jeg slappet av, jeg så i taket.
Jeg ble avvist 3 ganger av kontakten min. Men jeg prøvde.

Tilslutt greide jeg ikke mer.
Men jeg greide å stoppe før det ble for dypt.
Det stanset å blø.
Jeg spurte etter strips. Kontakten min ble irritert.
Da jeg sa at jeg hadde skadet meg, ropte han ut på vaktrommet at jeg hadde skadet meg.
Hyggelig.
Det var 4 andre der inne, alle snudde seg. Alle i stua snudde seg. Fantastisk.

Jeg startet å gråte, det var ikke snillt gjort. Jeg gikk min vei.
Da jeg gikk tilbake til rom 50, bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle tilbake på Ahus avdeling E frivillig. Aldri. Blir det tvang, samarbeider jeg ikke.