Jeg hadde en super dag etter jobb i går! Benedicte ringte meg i går å lurte på om vi skulle stikke til Aker brygge å spise is. Men jeg var på jobb, så jeg måtte bli ferdig der før vi kunne ta en is.
Men jeg fikk problem nr to etterhvert, jeg måtte dusje. Vi har dusj på jobben men jeg hadde blant annet ikke håndkle og såpe. Men etter litt oppfinnsom hjerne greide jeg faktisk å få dusjet.
For noen dager siden tenkte jeg " hmm, jeg trenger ikke alt i veska mi, så jeg kan ta ut klærne, sminka, hygene tinga og alt annet" Jeg trengte _alt_ i går.. Typisk.
Vi gikk hvertfall noen rundt på byporten, oslo s, oslo city og på Aker brygge, før vi satte oss å spise på Fridays. vi tok etterpå en is på bryggekanten. Herlig Herlig.
Dagen startet litt kjipt, men den ble ikke så kjip. :)
fredag 22. juli 2011
onsdag 20. juli 2011
En lang kveld på akutten.
På mandag var jeg på Ahus, ting gikk ikke helt etter planen. Jeg fikk spørsmål om jeg faktisk trengte noe hurtig virkende medisiner da jeg var der, men smarte meg tenker. Nei, det trenger jeg ikke, ting går jo veldig fint nå. Joda det gikk veldig fint akkurat der og da, en time senere følte jeg virkelig alt kræsjet. Hvor er kontakten min tenkte jeg, jeg fant henne ikke, så jeg tenkte; hvor er I? Fant jeg han? Nei. Da gikk jo ting som det gikk. Vakthavende lege nektet å sy meg, noe jeg er glad for fordi han hadde særlig peiling på sår. Da bar det til akutten, jeg fikk truxal for å roe alt, men jeg blir helt slått ut av det, så jeg følte virkelig alt kræsja. Med kontakten min og legen på slep gikk vi til akutten. Jeg sa til kontakten min " løper jeg, så løper jeg ikke for å stikke av, men jeg løper etter en do." dvs jeg var nå veldig kvalm, i tillegg hadde jeg tatt noe antibiotika som jeg følte jeg ikke hadde greid å svelge.
På akutten satt vi så og si alene, og vips så var det fullt, 4,5t brukte vi der borte. Det ble tillogmed vaktskife for de på psyk, så den ene nattevakta kom for å passe på meg, fordi kontakten min ville hjem. Heldigvis er han nattevakta veldig grei å ha med å gjøre, så det ble ikke så ille å sitte der.
Han ene legen på akutten kom inn for å se på armen min, så klemmer han på armen. Han må ha vært dust fordi han visste jeg hadde betennelse og jeg sa at det var vondt, men han fortsatte å klemme på den. Han sa også at " dette her er ikke dypt da.." Da frister det å svare;" greit, gi meg en skalpell så skal jeg vise deg hva dypt er.."
På akutten satt vi så og si alene, og vips så var det fullt, 4,5t brukte vi der borte. Det ble tillogmed vaktskife for de på psyk, så den ene nattevakta kom for å passe på meg, fordi kontakten min ville hjem. Heldigvis er han nattevakta veldig grei å ha med å gjøre, så det ble ikke så ille å sitte der.
Han ene legen på akutten kom inn for å se på armen min, så klemmer han på armen. Han må ha vært dust fordi han visste jeg hadde betennelse og jeg sa at det var vondt, men han fortsatte å klemme på den. Han sa også at " dette her er ikke dypt da.." Da frister det å svare;" greit, gi meg en skalpell så skal jeg vise deg hva dypt er.."
søndag 17. juli 2011
Betennelse i armen
På torsdag var jeg å sydde, hadde to dype kutt. Men tingen er at det ikke spriker. Jeg har for mye arrvev på armene til at det skjer. Etter mye om og men ble jeg sydde, men de gjorde en stor feil, de vasket ikke før det starta å sy, det var ikke nødvendig i følge legen og sykepleieren. Dvs to møkkete sår ble sydd sammen. Allerede torsdag så jeg at det verka og blødde veldig, men jeg tenkte at det sikkert gikk over. Fredag startet armen min å hovne opp, det blødde forttsatt og det verka. Armen startet jo å bli veldig rød etterhvert også. Men jeg er litt sånn " jaja, det går sikkert over." Lørdag ringte jeg legevakta, fordi da greide jeg så vidt å røre armen og den var rød og hoven. Jeg fikk beskjed om å komme ned en tur så legen kunne ta en titt på armen. De mente at det ikke var noe som kunne vente til mandag.
Jeg kommer jo ned på legevakta, sier hva det gjelder denne gangen, de er litt oppgitte over at jeg er der, men jeg beskytter meg ved å si at jeg faktisk har ringt og det var dem som ba meg komme. Legen så på armen og spør meg , om jeg faktisk vet hva det er. jeg svarer jo betennelse. Og jeg har riktig. Da er det en runde med antibiotika da. De måtte klippe opp en del sting fordi verke må ut, men det spriker jo. Det burde ha blitt sydd med madrass suturer, men det ble sydd med vanlige. Nå spriker det jo.
Sykepleieren jeg møtte var hyggelig, det måtte legges på ny bandasje fordi den jeg hadde på var ekkel og møkkete. Hun la på noen runder med kompresser og klorhexidin for å få ut litt verk og hun snakket med meg, og ikke bare til meg. Hun fortalte meg grundig hva jeg skulle gjøre og hvordan jeg skulle behandle sårene de neste dagene. hun smørte på litt krem og bandasjerte armen min. Sånne sykepleiere som bryr seg, er godt å møte på.
Det jeg er litt overrasket over er at jeg faktisk fikk med meg en resept på piller, de vet så godt at jeg er elendig til å passe på piller, men de gir meg gjerne resepter på det.. Joda, jeg er nå bare glad for det. Men tror ikke DPS og Ahus er det.
Jeg mener at den inferksjonen jeg har i armen kommer av at de ikke vasket såret før det ble sydd. Det er så kjipt å måtte dra på legevakta mer enn nødvendig og det er kjipt å betale for det, når jeg mener at jeg ikke er skyldig i det. Men jaja, jeg må bare betale.
Nå ser armen min rød ut, det ser ut som en stappet pølse uten albu og ¨håndledd. en varm pøse også.
Jeg kommer jo ned på legevakta, sier hva det gjelder denne gangen, de er litt oppgitte over at jeg er der, men jeg beskytter meg ved å si at jeg faktisk har ringt og det var dem som ba meg komme. Legen så på armen og spør meg , om jeg faktisk vet hva det er. jeg svarer jo betennelse. Og jeg har riktig. Da er det en runde med antibiotika da. De måtte klippe opp en del sting fordi verke må ut, men det spriker jo. Det burde ha blitt sydd med madrass suturer, men det ble sydd med vanlige. Nå spriker det jo.
Sykepleieren jeg møtte var hyggelig, det måtte legges på ny bandasje fordi den jeg hadde på var ekkel og møkkete. Hun la på noen runder med kompresser og klorhexidin for å få ut litt verk og hun snakket med meg, og ikke bare til meg. Hun fortalte meg grundig hva jeg skulle gjøre og hvordan jeg skulle behandle sårene de neste dagene. hun smørte på litt krem og bandasjerte armen min. Sånne sykepleiere som bryr seg, er godt å møte på.
Det jeg er litt overrasket over er at jeg faktisk fikk med meg en resept på piller, de vet så godt at jeg er elendig til å passe på piller, men de gir meg gjerne resepter på det.. Joda, jeg er nå bare glad for det. Men tror ikke DPS og Ahus er det.
Jeg mener at den inferksjonen jeg har i armen kommer av at de ikke vasket såret før det ble sydd. Det er så kjipt å måtte dra på legevakta mer enn nødvendig og det er kjipt å betale for det, når jeg mener at jeg ikke er skyldig i det. Men jaja, jeg må bare betale.
Nå ser armen min rød ut, det ser ut som en stappet pølse uten albu og ¨håndledd. en varm pøse også.
fredag 15. juli 2011
Jeg har ikke orket å skrive noe i det siste.
Hva er grunnen?
Jeg har vært på Ahus og jeg har hatt en skikkelig kjip månede.
Nesten hele juni var jeg lagt inn, hadde vel 3 dager på jobb, det var alt jeg greide. Var både frivillig og på tvang, men for det meste tvang. Eller jeg ble vel bare lagt inn en gang på tvang, men jeg husker det ikke. Jeg våknet først dagen etterpå.
Men det har skjedd litt siden sist:
- Det ble søkt kommunen om litt bistand i hverdagen, dvs miljøarbeidertjenesten.
- Jeg skal få to kontakt personer der.
- De skal hjelpe meg med å få tak i noe jeg kan leie og hjelpe meg med timeplan for uka.
- Jeg har slutta på medisiner igjen, etter to overdoser i juni.
- I juni var det mye kutting. Men de to siste ukene har det nesten ikke vært noe.
- Jeg er ustabil om det var noe nytt..
- Jeg har planlagte innleggelser, fra mandag til tirsdag. I håp om å stabilisere.
- De to siste ukene har jeg vært på jobb alle dagene jeg skal.
- Jeg skal være 40% sykemeldt hvertfall til høsten.
- Jeg får ikke lov til å være med på speiderleir i august. Begrunnelse? jeg er syk.
- Jeg har blitt lempet til ahus med politi litt for mange ganger.
- Jeg har prøvd å stikke av både fra legevakta, fra politie, og fra akutt avd.
- Perla og jeg er meldt på i lydighetskonkuranse i august.
- Vi er meldt på utstilling også.
- Vi har nå 4 hunder hjemme, to voksne og to valper.
Tror jeg har husket det meste nå.
Hva er grunnen?
Jeg har vært på Ahus og jeg har hatt en skikkelig kjip månede.
Nesten hele juni var jeg lagt inn, hadde vel 3 dager på jobb, det var alt jeg greide. Var både frivillig og på tvang, men for det meste tvang. Eller jeg ble vel bare lagt inn en gang på tvang, men jeg husker det ikke. Jeg våknet først dagen etterpå.
Men det har skjedd litt siden sist:
- Det ble søkt kommunen om litt bistand i hverdagen, dvs miljøarbeidertjenesten.
- Jeg skal få to kontakt personer der.
- De skal hjelpe meg med å få tak i noe jeg kan leie og hjelpe meg med timeplan for uka.
- Jeg har slutta på medisiner igjen, etter to overdoser i juni.
- I juni var det mye kutting. Men de to siste ukene har det nesten ikke vært noe.
- Jeg er ustabil om det var noe nytt..
- Jeg har planlagte innleggelser, fra mandag til tirsdag. I håp om å stabilisere.
- De to siste ukene har jeg vært på jobb alle dagene jeg skal.
- Jeg skal være 40% sykemeldt hvertfall til høsten.
- Jeg får ikke lov til å være med på speiderleir i august. Begrunnelse? jeg er syk.
- Jeg har blitt lempet til ahus med politi litt for mange ganger.
- Jeg har prøvd å stikke av både fra legevakta, fra politie, og fra akutt avd.
- Perla og jeg er meldt på i lydighetskonkuranse i august.
- Vi er meldt på utstilling også.
- Vi har nå 4 hunder hjemme, to voksne og to valper.
Tror jeg har husket det meste nå.
ustabil + miljøarbeidertjenesten..
Jeg er UsTaAaAaAaBil.... Miljøarbeidertjenesten lovet å ringe meg i forje uke, ringte dem? Nei, de ringte i går, over en uke senere enn hva jeg var lovet. Jeg har enda ikke fått noe primærkontakt. Men jeg fikk møte hun jeg møtte sist, men jeg vet at hun ikke skal ha noe med meg å gjøre senere, så hvorfor måtte jeg møte henne da?
Møte gikk jo rett øst, vest, sør og nord.. Hun satt kun å maste om at jeg måtte ha et bedre forhold til søsknene mine og foreldrene mine.. Jeg vil ikke ha noe med dem å gjøre, fordi de har mest skyld i mine problemer. ( ja, jeg tør faktisk å påstå det.) Sa på DPS i dag akkurat hva jeg mente om møte i går og hva jeg mente om miljøArb tjenesten. Heldigvis er behandleren min mer eller mindre enig med meg. Må si jeg var overrasket egentlig. Men avtalen som er laget med miljøarb tjenesten, har jo ikke blitt holdt, og det er jo ikke rart at jeg reagerer som jeg gjør. Men de fra miljøarb tjenesten syntes det tydligvis. Hadde jeg ikke hatt alle de psykiske problemene jeg har, så hadde jeg ikke reagert. Men de reaksjonene jeg får er symptomer på diagnosene jeg har. ARg....
For å bli litt mer ustabil, så hadde naboen innbrudd i natt. De har ikke tatt noe, men endevendt hele huset. og politiet mener at de kommer tilbake. Det er ikke greit i det hele tatt.. Jeg er redd nok som det er for å sove, og dett hjelper meg ikke i det heletatt. Heldigvis skal jeg ha hunden min på rommet i natt. Hun skal få lov til å være løs der oppe, fordi da vet jeg at hun passer på meg. Og hun passer virkelig på meg. Hun knurrer fra endetarmen og bjeffer som en mann.. <3
I morgen skal jeg noe gøy, vi skal nemelig til fotografen, jeg og alle fire hundene. Jeg gleder meg :D I dag blir det vasking og føning av hundene, fordi de må jo se pene og rene ut til i morgen ;)..
Det var noe mer jeg skulle nevne, men jeg husker det ikke..
Klesvalget mitt fro fotograferingen i morgen, begrenser seg ganske mye, fordi jeg har jo nesten bare 3/4 lange armer på genserne mine, ellers er det t-skjorter og singeletter jeg har. Jeg HATER selvskadinga..
Møte gikk jo rett øst, vest, sør og nord.. Hun satt kun å maste om at jeg måtte ha et bedre forhold til søsknene mine og foreldrene mine.. Jeg vil ikke ha noe med dem å gjøre, fordi de har mest skyld i mine problemer. ( ja, jeg tør faktisk å påstå det.) Sa på DPS i dag akkurat hva jeg mente om møte i går og hva jeg mente om miljøArb tjenesten. Heldigvis er behandleren min mer eller mindre enig med meg. Må si jeg var overrasket egentlig. Men avtalen som er laget med miljøarb tjenesten, har jo ikke blitt holdt, og det er jo ikke rart at jeg reagerer som jeg gjør. Men de fra miljøarb tjenesten syntes det tydligvis. Hadde jeg ikke hatt alle de psykiske problemene jeg har, så hadde jeg ikke reagert. Men de reaksjonene jeg får er symptomer på diagnosene jeg har. ARg....
For å bli litt mer ustabil, så hadde naboen innbrudd i natt. De har ikke tatt noe, men endevendt hele huset. og politiet mener at de kommer tilbake. Det er ikke greit i det hele tatt.. Jeg er redd nok som det er for å sove, og dett hjelper meg ikke i det heletatt. Heldigvis skal jeg ha hunden min på rommet i natt. Hun skal få lov til å være løs der oppe, fordi da vet jeg at hun passer på meg. Og hun passer virkelig på meg. Hun knurrer fra endetarmen og bjeffer som en mann.. <3
I morgen skal jeg noe gøy, vi skal nemelig til fotografen, jeg og alle fire hundene. Jeg gleder meg :D I dag blir det vasking og føning av hundene, fordi de må jo se pene og rene ut til i morgen ;)..
Det var noe mer jeg skulle nevne, men jeg husker det ikke..
Klesvalget mitt fro fotograferingen i morgen, begrenser seg ganske mye, fordi jeg har jo nesten bare 3/4 lange armer på genserne mine, ellers er det t-skjorter og singeletter jeg har. Jeg HATER selvskadinga..
lørdag 4. juni 2011
En lang kveld.
Det å bli trodd er en fin ting.
Jeg annkom legevakta rundt kl 23.00 i går, veldig dårlig.
Jeg sa ifra at jeg var veldig dårlig, og jeg ble trodd.
Legevakta var helt full, masse mennesker, nesten ingen sitteplasser.
Jeg fikk tilbudet om å sitte i gangen istedenfor på venterommet.
Jeg aner ikke hvor lenge jegsatt før alt raknet.
Kan ikke huske at jeg gikk inn på doen en gang.
Men resulatet der inne ble blod og angstanfall og hyperventilering.
Jeg er så glad for at låsen på doen på legevakta er så vrang at det tar tid å åpne den.
forsprang til meg.
Jeg aner ikke hvor lenge jeg satt der inne.
Det kom og gikk mye sykepleiere og legen.
Det satt heldigvis en sykepleier sammen med meg hele tiden da jeg var der inne.
Legen som kom etterhvert var kjempe hyggelig.
Han tok meg på alvor.
Han snakket med meg i 2,5 t!!
Tror vi snakket om alt mulig egentlig.
Han er egentlig fastlege i kommunen jeg bor i, men det er fullt der.
Jeg skulle gjerne ha byttet til han som fastlege.
Han sa at jeg bare måtte ringe og avtale en time der vi kunne snakke.
Jeg var hjemme halv 4 i natt. En lang kveld/ natt på legevakta hvertfall.
I dag hentet jeg syklen min ved togstasjonen, og den er punget!!! ARRRRRRG....
Jeg annkom legevakta rundt kl 23.00 i går, veldig dårlig.
Jeg sa ifra at jeg var veldig dårlig, og jeg ble trodd.
Legevakta var helt full, masse mennesker, nesten ingen sitteplasser.
Jeg fikk tilbudet om å sitte i gangen istedenfor på venterommet.
Jeg aner ikke hvor lenge jegsatt før alt raknet.
Kan ikke huske at jeg gikk inn på doen en gang.
Men resulatet der inne ble blod og angstanfall og hyperventilering.
Jeg er så glad for at låsen på doen på legevakta er så vrang at det tar tid å åpne den.
forsprang til meg.
Jeg aner ikke hvor lenge jeg satt der inne.
Det kom og gikk mye sykepleiere og legen.
Det satt heldigvis en sykepleier sammen med meg hele tiden da jeg var der inne.
Legen som kom etterhvert var kjempe hyggelig.
Han tok meg på alvor.
Han snakket med meg i 2,5 t!!
Tror vi snakket om alt mulig egentlig.
Han er egentlig fastlege i kommunen jeg bor i, men det er fullt der.
Jeg skulle gjerne ha byttet til han som fastlege.
Han sa at jeg bare måtte ringe og avtale en time der vi kunne snakke.
Jeg var hjemme halv 4 i natt. En lang kveld/ natt på legevakta hvertfall.
I dag hentet jeg syklen min ved togstasjonen, og den er punget!!! ARRRRRRG....
fredag 3. juni 2011
Å vente.
Jeg vil ikke.
Jeg orker ikke.
Jeg liker det ikke.
La meg slippe.
En dag.
Må bare vente.
Må ha mer.
Men den dagen.
Den dagen er fin.
Må ha en ledig dag.
En fin dag.
Sola skal skinne.
Det hat jeg bestemt.
Jeg vet når!
Jeg orker ikke.
Jeg liker det ikke.
La meg slippe.
En dag.
Må bare vente.
Må ha mer.
Men den dagen.
Den dagen er fin.
Må ha en ledig dag.
En fin dag.
Sola skal skinne.
Det hat jeg bestemt.
Jeg vet når!
lørdag 28. mai 2011
Nå.
Jeg kjemper, jeg kjemper veldig mye.
I går slet jeg med skadetrang. veldig skadetrang.
Men jeg var flink, jeg skadet ikke.
Selvom jeg ville. og følte behovet.
I dag våknet jeg med skadetrang, men gjorde ingen ting.
Har sitti rundt 10 timer i bil i dag.
Reist til stockholm.
utstilling i morgen.
Og hente valp i morgen.
Men ting gjelder akkurat nå.
Jeg har skadetrang x 150 nå.
Jeg vil kappe av meg armen egentlig,
Ikke egentlig det heller.
Jegvil skade, fordi jeg har det ikke bra nå..
Men jeg kan ikke, aner ikke hvor noe legevakt ligger her i stockholm..
Nå ligger jeg og perla i senga og ser på tv på hotellet.
Det skal vi gjøre noen timer til før vi skal stå opp:)
Natta..
I går slet jeg med skadetrang. veldig skadetrang.
Men jeg var flink, jeg skadet ikke.
Selvom jeg ville. og følte behovet.
I dag våknet jeg med skadetrang, men gjorde ingen ting.
Har sitti rundt 10 timer i bil i dag.
Reist til stockholm.
utstilling i morgen.
Og hente valp i morgen.
Men ting gjelder akkurat nå.
Jeg har skadetrang x 150 nå.
Jeg vil kappe av meg armen egentlig,
Ikke egentlig det heller.
Jegvil skade, fordi jeg har det ikke bra nå..
Men jeg kan ikke, aner ikke hvor noe legevakt ligger her i stockholm..
Nå ligger jeg og perla i senga og ser på tv på hotellet.
Det skal vi gjøre noen timer til før vi skal stå opp:)
Natta..
torsdag 26. mai 2011
Tilbake til start, sånn nesten.
Det gikk mange dager.
Men i dag ble trangen for stor.
Jeg er stolt av meg selv.
fordi jeg har vært flink
Jeg har hatt mange skadefrie dager nå.
Mener det ble rundt 5 dager nå.
Var på legevakta i sta.
Ikke et eneste ord om hvordan jeg hadde det.
Journal utskriftet jeg fikk med meg var veldig slankt.
Men det er også greit, hvertfall i dag.
Skal på møte på DPS i morgen.
Medisin møte:)
Tid for å øke medisinene.
Og andre ting rundt medisinene.
Mulig starte på noe annet også..
Men jaja..
Men i dag ble trangen for stor.
Jeg er stolt av meg selv.
fordi jeg har vært flink
Jeg har hatt mange skadefrie dager nå.
Mener det ble rundt 5 dager nå.
Var på legevakta i sta.
Ikke et eneste ord om hvordan jeg hadde det.
Journal utskriftet jeg fikk med meg var veldig slankt.
Men det er også greit, hvertfall i dag.
Skal på møte på DPS i morgen.
Medisin møte:)
Tid for å øke medisinene.
Og andre ting rundt medisinene.
Mulig starte på noe annet også..
Men jaja..
møte i dag.
i dag er jeg igjen oppe før fuglene gråter!
Siste jobbdagen denne uka. Snart gått 3 dager da.
I dag kl 14.00 har jeg møte med bedriften. Jeg gleder meg IKKE!
Gruer meg veldig veldig..Skal møte Eva litt før regner jeg med, fordi hun ikke vet veien.
Men uansett jeg gruer meg skikkelig. Og jeg gruer meg til i morgen fordi da er det samtale med legen,
ang medisinene, altså ejg har jo ikke greid å ta dem hver dag. skal jeg si det? Jeg greier ikke å si det. Men dette er farlig føler jeg. Jeg føler DPS har bare høvlett og tråkket på meg. Jeg vil ikke sitte med piller pga dette.. Ingen har hørt på meg nå :(..
Haff.. Jaja, jeg er oppe før fuglene gråter og straks skal jeg på jobb.
Siste jobbdagen denne uka. Snart gått 3 dager da.
I dag kl 14.00 har jeg møte med bedriften. Jeg gleder meg IKKE!
Gruer meg veldig veldig..Skal møte Eva litt før regner jeg med, fordi hun ikke vet veien.
Men uansett jeg gruer meg skikkelig. Og jeg gruer meg til i morgen fordi da er det samtale med legen,
ang medisinene, altså ejg har jo ikke greid å ta dem hver dag. skal jeg si det? Jeg greier ikke å si det. Men dette er farlig føler jeg. Jeg føler DPS har bare høvlett og tråkket på meg. Jeg vil ikke sitte med piller pga dette.. Ingen har hørt på meg nå :(..
Haff.. Jaja, jeg er oppe før fuglene gråter og straks skal jeg på jobb.
onsdag 25. mai 2011
Gåd mårgen lizzom..
Good morgen, liksom.
Føler ikke det i dag heller.
Men jeg har noe viktig å skrive!
Jeg har ikke et eneste sting på kroppen!!! heller ikke noe strips!
Kan ikke huske sist armene mine var fri for det. Men jeg er glad!
Nå sitter jeg å truer ned litt frokostblanding til frokost.
Hode verker, så litt lurt med mat.
Jeg er igjen oppe før fuglene gråter. Tror forresten det snart blir uvær her, så da gråter sikkert fuglene.
Føler ikke det i dag heller.
Men jeg har noe viktig å skrive!
Jeg har ikke et eneste sting på kroppen!!! heller ikke noe strips!
Kan ikke huske sist armene mine var fri for det. Men jeg er glad!
Nå sitter jeg å truer ned litt frokostblanding til frokost.
Hode verker, så litt lurt med mat.
Jeg er igjen oppe før fuglene gråter. Tror forresten det snart blir uvær her, så da gråter sikkert fuglene.
tirsdag 24. mai 2011
Første innleggelse. 24.03.10- 26.05.10
onsdag 24 mars 2010.
Det var den datoen jeg ble lagt inn første gang på akutt psykiatrisk akuttenhet for ungdom. avd Ullevål.
Jeg ble kjent med mange mennesker, jeg har både grått og ledd mens jeg var der inne.
Vært rastløs og glodd i taket.
spist frokost, lunsj, middag og kvelds.
Sett mye filmer og spillt alt formye kort.
bodd på rom 4 og rom 6.
Jeg viste aldri hvor lenge jeg skulle bli.
9 uker akkurat ble det.
Ut onsdag 26 mai 2010.
Det jeg visste var at dette var min første innleggelse. Men det jeg ikke viste var at det ikke ble den siste.
Om noen dager er det et år siden jeg kom ut fra min første innleggelse.
Det var den datoen jeg ble lagt inn første gang på akutt psykiatrisk akuttenhet for ungdom. avd Ullevål.
Jeg ble kjent med mange mennesker, jeg har både grått og ledd mens jeg var der inne.
Vært rastløs og glodd i taket.
spist frokost, lunsj, middag og kvelds.
Sett mye filmer og spillt alt formye kort.
bodd på rom 4 og rom 6.
Jeg viste aldri hvor lenge jeg skulle bli.
9 uker akkurat ble det.
Ut onsdag 26 mai 2010.
Det jeg visste var at dette var min første innleggelse. Men det jeg ikke viste var at det ikke ble den siste.
Om noen dager er det et år siden jeg kom ut fra min første innleggelse.
Soveangst.
Jeg er så sint på angsten.
Igjen fikk jeg nesten ikke sove i natt.
Hva er tre timer søvn for noe?
Ikke sammenhengene en gang.
De tre timene er ikke verdt noe egentlig.
Kroppen en veldig sliten.
Men Våken nå.
Etter å ha sitti i telefonen en time i går, prøvde jeg å sove.
Fikk jeg sove?
Neeeh...søvn er oppskrytt i følge kroppen og hjernen min.
Heia heia..!
Jeg er redd for å sove.
Redd for å drømme.
Redd for å ikke ha kontrollen.
REdd for å bli drept.
Redd det meste.
Nå er klokka hvertfall 05.50. Jeg har vært våken siden 04.20.
Om ti min drar vi inn til byen.
06.40 er jeg på jobb.
07.00 starter jeg på jobb.
11.00 er det lunsj.
15.30 er det slutt for dagen.
Dette kan bli en veldig veldig lang dag....
Igjen fikk jeg nesten ikke sove i natt.
Hva er tre timer søvn for noe?
Ikke sammenhengene en gang.
De tre timene er ikke verdt noe egentlig.
Kroppen en veldig sliten.
Men Våken nå.
Etter å ha sitti i telefonen en time i går, prøvde jeg å sove.
Fikk jeg sove?
Neeeh...søvn er oppskrytt i følge kroppen og hjernen min.
Heia heia..!
Jeg er redd for å sove.
Redd for å drømme.
Redd for å ikke ha kontrollen.
REdd for å bli drept.
Redd det meste.
Nå er klokka hvertfall 05.50. Jeg har vært våken siden 04.20.
Om ti min drar vi inn til byen.
06.40 er jeg på jobb.
07.00 starter jeg på jobb.
11.00 er det lunsj.
15.30 er det slutt for dagen.
Dette kan bli en veldig veldig lang dag....
mandag 23. mai 2011
Redd for å sove.
Jeg er våken enda.
Jeg vil ikke sove.
tør ikke å sove.
Jeg er redd.
Redd for å legge meg.
Redd mørket.
Redd alt.
Jeg vil skade,
Men jeg vil samtidig ikke.
Jeg har betennelse i armene.
Det gjør vondt, jeg vil ikke ha mer.
Men jeg vet ikke.
Reddselen tar over.
Jeg vil ikke sove.
tør ikke å sove.
Jeg er redd.
Redd for å legge meg.
Redd mørket.
Redd alt.
Jeg vil skade,
Men jeg vil samtidig ikke.
Jeg har betennelse i armene.
Det gjør vondt, jeg vil ikke ha mer.
Men jeg vet ikke.
Reddselen tar over.
søndag 22. mai 2011
Opp og ned, veldig ned...
Men det går også nedover nå..
Jeg har vært skadefri i mange dager nå. Men akkurat nå tenker jeg bare skade skade skade og enda mere skading.
Jeg vil ikke ha den følelsen jeg har inni meg.
Den er vond og tung. Mørk og skummel.
vil egentlig bare sove, fordi da slipper jeg å forholde meg til alt som er tungt og vanskelig.
Jeg vil bare slippe alt som er tungt og vanskelig.
Jeg har jo hatt det så greit den siste tiden.
Livet går videre, jeg skal gjemme meg under dyna nå.
Men en ting, jeg skal hente medisiner i morgen:D:D:D:D. Jeg gleder meg..:D
Jeg har vært skadefri i mange dager nå. Men akkurat nå tenker jeg bare skade skade skade og enda mere skading.
Jeg vil ikke ha den følelsen jeg har inni meg.
Den er vond og tung. Mørk og skummel.
vil egentlig bare sove, fordi da slipper jeg å forholde meg til alt som er tungt og vanskelig.
Jeg vil bare slippe alt som er tungt og vanskelig.
Jeg har jo hatt det så greit den siste tiden.
Livet går videre, jeg skal gjemme meg under dyna nå.
Men en ting, jeg skal hente medisiner i morgen:D:D:D:D. Jeg gleder meg..:D
Det går oppover!
Tenker jeg skal komme med litt positivt her også!
De siste månedene har jeg hatt det utrolig vanskelig/ tøft og vært veldig dårlig. Men, den siste uka har vært fantastisk!
- Jeg har endelig startet på medisiner, gleder meg til å øke dosen..
- Ikke havnet på legevakta på over en uke!
- Vært skadefri i 4 dager!!!
- Hatt første timen hos privat Psykologen.
- Det skal søkes om noen tjenester i kommunen, som skal hjelpe meg til å få en bedre hverdag.
- Sist innleggelse på psyk i forjeuke, ble positivt opphold.
- Fastlegen min kommer sannsynligvis tilbake i sommerferien, og da slipper jeg vikaren.
- Ble behandlet som et menneske sist jeg var hos vikar legen og ikke en dritt.
- Dagene har genrellt vært mye lettere i det siste.
- Treningen med hunden min går oppover, vi starter å bli flinke.
- Jeg hadde avtale med en på jobben at jeg skulle være med på kurs en helg i et annent fylke, noe som innebar å være sosial nesten 20 t døgnet. Jeg var sosial, med unntak på lørdag kveld da jeg var sliten og trakk meg litt tilbake.
- Jeg bada da jeg var på kurset ( jeg er stolt av meg selv)
- Jeg var sosial natt til 17.mai.
- Jeg var sosial 17.mai.
- Mitt forhold til mat har blitt litt bedre og stabilt.
- Jobben går kjempe bra.
- Jeg turte å dukke opp på firma festen i går. Kvelden ble kjempe bra. Jeg er så glad for at jeg møtte opp.
- Neste søndag henter vi en valp i Sverige. :D
Dette var noe jeg skrev i går, men ikke postet :)
De siste månedene har jeg hatt det utrolig vanskelig/ tøft og vært veldig dårlig. Men, den siste uka har vært fantastisk!
- Jeg har endelig startet på medisiner, gleder meg til å øke dosen..
- Ikke havnet på legevakta på over en uke!
- Vært skadefri i 4 dager!!!
- Hatt første timen hos privat Psykologen.
- Det skal søkes om noen tjenester i kommunen, som skal hjelpe meg til å få en bedre hverdag.
- Sist innleggelse på psyk i forjeuke, ble positivt opphold.
- Fastlegen min kommer sannsynligvis tilbake i sommerferien, og da slipper jeg vikaren.
- Ble behandlet som et menneske sist jeg var hos vikar legen og ikke en dritt.
- Dagene har genrellt vært mye lettere i det siste.
- Treningen med hunden min går oppover, vi starter å bli flinke.
- Jeg hadde avtale med en på jobben at jeg skulle være med på kurs en helg i et annent fylke, noe som innebar å være sosial nesten 20 t døgnet. Jeg var sosial, med unntak på lørdag kveld da jeg var sliten og trakk meg litt tilbake.
- Jeg bada da jeg var på kurset ( jeg er stolt av meg selv)
- Jeg var sosial natt til 17.mai.
- Jeg var sosial 17.mai.
- Mitt forhold til mat har blitt litt bedre og stabilt.
- Jobben går kjempe bra.
- Jeg turte å dukke opp på firma festen i går. Kvelden ble kjempe bra. Jeg er så glad for at jeg møtte opp.
- Neste søndag henter vi en valp i Sverige. :D
Dette var noe jeg skrev i går, men ikke postet :)
tirsdag 17. mai 2011
Uke 19 Del 2 + Mandag.
Da jeg våknet onsdag, følte jeg alt var dritt, rimelig dårlig. Men jeg tenkte at jeg skulle komme meg på jobb, prøve å jobbe. etter en time på jobb forstod jeg at dette var farlig, tåkesyn, svimmel og stor skadetrang. Dt er en dårlig kombinasjon når man skal opp på gardintrapp. jeg dro etter 3 timer.
Løp halve oslo rundt etter ting å skade meg med, løp så vidre etter bandasjer. Huska plutselig ikke hvor noen av apotekene var, var liksom helt borte. Jeg vet ikke en gang hvor lang tid jeg brukte på det.
Vidre måtte jeg til til legevakta, fikk sakt til sykepleieren at jeg var veldig dårlig og dårlig kontroll, hun fikk meg fort inn og jeg ble sydd etter kort tid.
Men jeg kom meg aldri ut av legevakta, skade stygt før jeg kom ut døra, greide ikke å gå ut, visste at venterommet var veldig fullt , så jeg ringte ei venninne,hun var i sentrum så hun kom i løpet av 7 min. Jeg er så glad for at hun finnes<3 jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten henne mange ganger. Ting skjedde så fort, vakter, og sykepleier, de fikk meg inn på skadestua igjen, mye venting men til slutt ble jeg sydd sammen.
Snakket også med en psykiatrisk lege, etter mye fram og tilbake. Et menneske som må ha vært veldig sprø. Han spurte meg mange ganger om jeg var gal. altså gal ja.. Han sa at jeg var veldig langt fra innleggelse sånn som ejg var da. Jeg kom hjem, igjen bar det til legevakta, etter å ha blitt sydd sammen sa jeg at nå trengte jeg en innleggelse, etter tre turer på legevakta fant jeg ut at det ikke var trygt ute. Han visste tydligvis veldig lite om psykiatrien. Men jeg kom meg inn.Dette var natt til torsdag. husker niks og nada fra innkomst samtalen. Jeg måtte krangle med taxi sjåføren om inngangen til psyk avd fantes eller ikke. Jeg vant, fordi jeghar vært der før....
Torsdag var jeg veldig ustabil, husker ingen ting fra dagen husker vi kom fram til at jeg skulle ut fredag, og det var snakk om noe medisiner. Fredag kom og jeg var fortsatt veldig utstabil det ble avgjort at jeg skulle bli til mandag. Det ble også bestemt at nå skulle jeg starte på medisiner, lamictal denne gangen.
Lørdag fikk jeg besøk, kjempe hyggelig med besøk, selvom jeg var veldig dårlig. husker ikke noe særlig mer fra den dagen. søndag fikk jeg også besøk, veldig hyggelig det også. Besøk gjør ting letter inne på psyk avd.
Mandag var det hvertfall ut, jeg følte hvertfall at nå gikk det greit at jeg kom ut. Veldig deilig å kunne gå ut derifra. Hadde time hos psykologen kl 12 også, så da var det litt lettere å møte alt det der ute som jeg hadde vært skjermet for.
Løp halve oslo rundt etter ting å skade meg med, løp så vidre etter bandasjer. Huska plutselig ikke hvor noen av apotekene var, var liksom helt borte. Jeg vet ikke en gang hvor lang tid jeg brukte på det.
Vidre måtte jeg til til legevakta, fikk sakt til sykepleieren at jeg var veldig dårlig og dårlig kontroll, hun fikk meg fort inn og jeg ble sydd etter kort tid.
Men jeg kom meg aldri ut av legevakta, skade stygt før jeg kom ut døra, greide ikke å gå ut, visste at venterommet var veldig fullt , så jeg ringte ei venninne,hun var i sentrum så hun kom i løpet av 7 min. Jeg er så glad for at hun finnes<3 jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten henne mange ganger. Ting skjedde så fort, vakter, og sykepleier, de fikk meg inn på skadestua igjen, mye venting men til slutt ble jeg sydd sammen.
Snakket også med en psykiatrisk lege, etter mye fram og tilbake. Et menneske som må ha vært veldig sprø. Han spurte meg mange ganger om jeg var gal. altså gal ja.. Han sa at jeg var veldig langt fra innleggelse sånn som ejg var da. Jeg kom hjem, igjen bar det til legevakta, etter å ha blitt sydd sammen sa jeg at nå trengte jeg en innleggelse, etter tre turer på legevakta fant jeg ut at det ikke var trygt ute. Han visste tydligvis veldig lite om psykiatrien. Men jeg kom meg inn.Dette var natt til torsdag. husker niks og nada fra innkomst samtalen. Jeg måtte krangle med taxi sjåføren om inngangen til psyk avd fantes eller ikke. Jeg vant, fordi jeghar vært der før....
Torsdag var jeg veldig ustabil, husker ingen ting fra dagen husker vi kom fram til at jeg skulle ut fredag, og det var snakk om noe medisiner. Fredag kom og jeg var fortsatt veldig utstabil det ble avgjort at jeg skulle bli til mandag. Det ble også bestemt at nå skulle jeg starte på medisiner, lamictal denne gangen.
Lørdag fikk jeg besøk, kjempe hyggelig med besøk, selvom jeg var veldig dårlig. husker ikke noe særlig mer fra den dagen. søndag fikk jeg også besøk, veldig hyggelig det også. Besøk gjør ting letter inne på psyk avd.
Mandag var det hvertfall ut, jeg følte hvertfall at nå gikk det greit at jeg kom ut. Veldig deilig å kunne gå ut derifra. Hadde time hos psykologen kl 12 også, så da var det litt lettere å møte alt det der ute som jeg hadde vært skjermet for.
Uke 19 Del 1
Jeg er så lei av at ting går opp og ned.
Har var så utrolig mye skading i det siste. jeg hater legevakta fortiden..Men samtidig er dem fantastiske.
Jeg har hukommelse som en gullfisk, jeg glemmer utrolig mye når jeg har det vanskelig.
Natt til tirsdag forje uke gikk det veldig galt, ble veldig mye skading og jeg måtte sy. Det var veldig mye ventetid på legevakta. Jeg prøver alltid å vente, jeg fortalte i resepsjonen at jeg hadde det vanskelig og at jeg generellt var vrak. De sa at jeg bare måtte vente, det var ting som hasta litt mer.
Etter 1,5 t gikk ting virkelig galt, jeg skada enda mer. Ble bare værre og værre. Jeg greide å kave meg bort til resepsjonen og si at ting virkelig gikk galt nå, og det startet å bli farlig at jeg skulle sitte alene. Sjokk beskjeden jeg fikk var at jeg måtte vente, fordi jeg hadde blitt skrevet på en liste og det var noen andre som skulle til røngten som hasta mer... ..
Heldigvis finnes det snille mennesker, det var en sykepleier som så meg, hun har snakket mye med meg før. jeg rømte til toalettet, greide ikke å sitte på venterommet, sykepleieren kom løpende bak meg og snakket med meg, og fikk meg inn på skaden, hun forstod at jeg ikke kunne sitte alene.
De bestemte seg for at jeg skulle inn på Akutt psyk på Ahus, tror det var frivillig siden hukommelsen starter å bli rimelig dårlig nå. Jeg fikk en taxi, neste jeg husker er at jeg blir satt av oppe på Ahus et eller annet sted, hvor vet jeg ikke. neste jeg husker etter det er at jeg står inne på Ahus. Jeg vet at jeg surra rundt der en god stund, jeg fant ingen , jeg så ingen, jeg var totalt borte. virkelig borte.
Jeg husker så at jeg sitter på en do, enda mer skading. jeg var veldig fortvilet. Husker jeg så en rød og en grønn knapp, jeg må ha trykket siden plutselig sto det mange mennesker rundt meg. de hadde tilogmed tatt med hjertestarter.(hehe..) Jeg husker spesiellet at det kom blant annet to vakter, han ene satt seg sidenav meg på toalettet, han andre prøvde å bandasjere meg. Men han som skulle bandasjere meg hadde panikk, han var så redd, og bandasjen ble bare surr, stoppet ikke blødningene. Men han prøvde. Han andre satt jeg å grein og snørra på buksa til, jeg er så flau pga det nå. Skjønner ikke hva jeg drev med, men jeg var bare borte. Snille menneskene hjalp meg, jeg fikk fram at jeg skulle til akutt psyk D avd. Men jeg måtte på akutten og sy litt først.
De prøvde å sette meg i rullestol, men jeg skulle jaggu meg gå selv, sta og dum som jeg var. Veldig medisin påvirket og tåkesyn ble jeg hjulpet inn i heisen og bortover korridoren. Neste jeg egentlig husker er at jeg ser at han jeg har snørra og grini på beinet til står å desinfiserer buksebeinet sitt, så flau jeg var da! Men jeg orket ikke å reagere, de kjørte meg så til Akutt psyk D avd. Jeg hadde innkomstsamtale, men jeg husker ikke at jeg hadde den en gang, men jeg vet at jeg hadde det. Tirsdag bestemte jeg meg for at ting gikk så bra at da skulle jeg ut, heia alt som svinger. Jeg kom nå ut.
Kommer mer...
Har var så utrolig mye skading i det siste. jeg hater legevakta fortiden..Men samtidig er dem fantastiske.
Jeg har hukommelse som en gullfisk, jeg glemmer utrolig mye når jeg har det vanskelig.
Natt til tirsdag forje uke gikk det veldig galt, ble veldig mye skading og jeg måtte sy. Det var veldig mye ventetid på legevakta. Jeg prøver alltid å vente, jeg fortalte i resepsjonen at jeg hadde det vanskelig og at jeg generellt var vrak. De sa at jeg bare måtte vente, det var ting som hasta litt mer.
Etter 1,5 t gikk ting virkelig galt, jeg skada enda mer. Ble bare værre og værre. Jeg greide å kave meg bort til resepsjonen og si at ting virkelig gikk galt nå, og det startet å bli farlig at jeg skulle sitte alene. Sjokk beskjeden jeg fikk var at jeg måtte vente, fordi jeg hadde blitt skrevet på en liste og det var noen andre som skulle til røngten som hasta mer... ..
Heldigvis finnes det snille mennesker, det var en sykepleier som så meg, hun har snakket mye med meg før. jeg rømte til toalettet, greide ikke å sitte på venterommet, sykepleieren kom løpende bak meg og snakket med meg, og fikk meg inn på skaden, hun forstod at jeg ikke kunne sitte alene.
De bestemte seg for at jeg skulle inn på Akutt psyk på Ahus, tror det var frivillig siden hukommelsen starter å bli rimelig dårlig nå. Jeg fikk en taxi, neste jeg husker er at jeg blir satt av oppe på Ahus et eller annet sted, hvor vet jeg ikke. neste jeg husker etter det er at jeg står inne på Ahus. Jeg vet at jeg surra rundt der en god stund, jeg fant ingen , jeg så ingen, jeg var totalt borte. virkelig borte.
Jeg husker så at jeg sitter på en do, enda mer skading. jeg var veldig fortvilet. Husker jeg så en rød og en grønn knapp, jeg må ha trykket siden plutselig sto det mange mennesker rundt meg. de hadde tilogmed tatt med hjertestarter.(hehe..) Jeg husker spesiellet at det kom blant annet to vakter, han ene satt seg sidenav meg på toalettet, han andre prøvde å bandasjere meg. Men han som skulle bandasjere meg hadde panikk, han var så redd, og bandasjen ble bare surr, stoppet ikke blødningene. Men han prøvde. Han andre satt jeg å grein og snørra på buksa til, jeg er så flau pga det nå. Skjønner ikke hva jeg drev med, men jeg var bare borte. Snille menneskene hjalp meg, jeg fikk fram at jeg skulle til akutt psyk D avd. Men jeg måtte på akutten og sy litt først.
De prøvde å sette meg i rullestol, men jeg skulle jaggu meg gå selv, sta og dum som jeg var. Veldig medisin påvirket og tåkesyn ble jeg hjulpet inn i heisen og bortover korridoren. Neste jeg egentlig husker er at jeg ser at han jeg har snørra og grini på beinet til står å desinfiserer buksebeinet sitt, så flau jeg var da! Men jeg orket ikke å reagere, de kjørte meg så til Akutt psyk D avd. Jeg hadde innkomstsamtale, men jeg husker ikke at jeg hadde den en gang, men jeg vet at jeg hadde det. Tirsdag bestemte jeg meg for at ting gikk så bra at da skulle jeg ut, heia alt som svinger. Jeg kom nå ut.
Kommer mer...
søndag 8. mai 2011
Den siste tiden.
Det skjer så mye akkurat nå. Har ikke hatt lyst til noe.
Jeg har hvertfall fått tilbake jobben min, kjempe glad for det.! Fikk også betalt for den tiden jeg ikke fikk jobbe, selvom det tok mye tid før det skjedde.
Nå jobber jeg hvertfall tre av 5 dager i uken, greit det. Mandag og fredag går som regel med til psykologer og den slags ting.
Minus med alt er at jeg er ofte inn og ut av legevakta, jeg hater det! da mener jeg virkelig hater. Men jeg overlever også det faktisk.
På fredag dro jeg til Kongsberg med jobben, kurs var anledningen. Jeg overlevde! Trimmet angsten skikkelig og skadetrangen. Jeg kunne ikke skade meg, jeg hadde blant annet en avtale med en på jobben at det ikke skulle skje.
Selvom jeg var flink med skadingen gikk det værre med maten, jeg propper i meg alt jeg finner for tiden. Det er direkte pinlig. Men jeg kan ikke noe for det. Hadde jeg kunnet styre det, hadde jeg gjort det selvsagt.
LLørdag var en veldig vanskelig dag, tok noe medisiner og la meg tidlig.Våknet rundt kl 2 av ei kjerring som sto å hylte utenfor hotellet, samme kl 3 også.
P morgenen var det bare å stå opp og pakke ut av rommet. og så sitte noen timer til på kurs før man setter seg ned til lunsj og så vidre på tog og buss for å komme hjem.:):)
Jeg har hvertfall fått tilbake jobben min, kjempe glad for det.! Fikk også betalt for den tiden jeg ikke fikk jobbe, selvom det tok mye tid før det skjedde.
Nå jobber jeg hvertfall tre av 5 dager i uken, greit det. Mandag og fredag går som regel med til psykologer og den slags ting.
Minus med alt er at jeg er ofte inn og ut av legevakta, jeg hater det! da mener jeg virkelig hater. Men jeg overlever også det faktisk.
På fredag dro jeg til Kongsberg med jobben, kurs var anledningen. Jeg overlevde! Trimmet angsten skikkelig og skadetrangen. Jeg kunne ikke skade meg, jeg hadde blant annet en avtale med en på jobben at det ikke skulle skje.
Selvom jeg var flink med skadingen gikk det værre med maten, jeg propper i meg alt jeg finner for tiden. Det er direkte pinlig. Men jeg kan ikke noe for det. Hadde jeg kunnet styre det, hadde jeg gjort det selvsagt.
LLørdag var en veldig vanskelig dag, tok noe medisiner og la meg tidlig.Våknet rundt kl 2 av ei kjerring som sto å hylte utenfor hotellet, samme kl 3 også.
P morgenen var det bare å stå opp og pakke ut av rommet. og så sitte noen timer til på kurs før man setter seg ned til lunsj og så vidre på tog og buss for å komme hjem.:):)
Abonner på:
Kommentarer (Atom)