tirsdag 13. desember 2011

Jeg vil så gjerne sove.
Slippe angsten.
Slippe redselen.
Bare la meg få sove..

Natt medisinene er tatt, nå venter jeg bare..

mandag 12. desember 2011

12. desember 2011

Jeg kjenner uroen kommer.
Jeg er så lei den.
Jeg vil slippe.
Slippe å være syk.
Slippe å leve.
Slippe å eksistere.

Men jeg må..

Jeg har et behov for å være alene, alene det vil si uten sykdommen. En ferie eller noe sånt. Det hadde vært greit. Jeg trenger bare å lade batteriene mine litt.

Men det er bare en ønsketenkning, fordi det skjer ikke i virkeligheten. Det er kjipt!

Og det er forresten 12 dager igjen til jul.. Jeg vil ikke eksistere lengre. La meg slippe jul..!

Hva folk søker på for å finne bloggen min.

Det her er hva folk har søkt for å finne bloggen min. :)

vegglampe opp og ned - Ja finnes det. Det går også opp og ned for meg også!
overdose - Det er f.eks når man har masse piller.
overdose, pumping- Se svar over, og pumping erfor å få alt opp.
soveangst - Ja angst for å sove.
sovefobi - Redd for å sove?
sy opp skjørt - Det har jeg gjort! Resultate ble bra!
sydd sting i arm betennelse - Betennelse i sår er vondt!
sykehus vegglampe - Sykehuset har jeg vært mange ganger.
vegglampe opp ned - Det finnes det også :)

Kjedelig oppdatering.

Litt sånn kjedlig oppdatering fra meg.
Jeg sovna rundt halv 2 tiden i natt etter å ha vridd meg en del ganger rundt i senga. Jeg føler jeg har ingen grunn til å stå opp.. Hvorfor skal jeg stå opp av senga? For å gi døgnet ekstra timer til å slå ihjel..?! Jeg sov hvertfall. kl 9.30 ringte telefonen min, tanta mi ringte. Hun visste ikke at jeg sov, men hun forstod at hun hadde vekt meg fordi jeg hørtes sikkert veldig trøtt ut. vi avtalte at jeg skulle ringe senere på dagen. 11.15 våknet jeg igjen, da var det på tide å stå opp. ikke at jeg ville, men jeg måttepå do, så da kunne jeg like så godt stå opp.

Natten har vært full av mareritter. Jeg er så sliten og lei av mareritter. Resten av dagen har jeg tilbrakt i sofaen sammen med hundene, og selvsagt med datamaskinen min da ;). Her har jeg også tenkt til å bli litt til. Jeg har smørt potene til hunden min, så hun må ligge her. Ikke at hun har så mye i mot det akkurat. Perla <3

søndag 11. desember 2011

I dag er jeg bare veldig sliten!
Var en tur hos J i går, det var veldig hyggelig.
Han kom å hente meg før 8 på kvelden, vi dro hjem til han.Måtte bære kjøleskapet hans inn også, han har bodd i leilighten sin i en uke uten kjøleskap.. Jeg skjønner ikke at han overlever, men nå er det hvertfall inne og det surrer å går :P. Tok en stund før vi greide å velge film, fikk satt i gangen prosjektoren, men måtte ommøblere hele stua for å få en hvit vegg.. Sånn skjer når man er midt i en flytte prosess. Rett før vi skulle sette oss ned å se film fant han ut at vi skulle en tur på butikken.. Så da hasta vi til butikken, fordi vi trodde butikken stengte 22.00 på lørdag og klokka var 21.43 da vi bestemte oss for å reise. Da vi kom fram så vi at det stengte kl 23.00... Typisk å stresse for å så finne ut at det er en time til det stenger..

Kvelden ble hvertfall veldig fin, vi så film og drakk brus å lå bare å slappet av sammen. Snakket mye sammen også. :) Var fint å våkne opp siden av han i dag, selvom han var trøtt å ville sove videre og jeg var i fint skravle humør.. Ble til at jeg skravla og han bare lå der og svarte. Frokosten ble spist ved kjøkkenbenken siden han ikke har noe bord å sitte ved... :P

Jeg hjalp han også med å vaske, han vasket kjøleskapet og jeg fikk æren av å vaske kjøkkenutstyr. Men han hjalp meg da han var ferdig med å vaske kjøleskapet, da ble han tørkehjelper ^^,

Sånn psykisk sett har jeg hatt det veldig bra. Jeg er så glad for å legevaktslegen skrev ut truxal til meg, da har ejg hvertfall mulighet for å greie å sove noen timer.. er litt sliten av å gå på under minimum når det gjelder søvn.

lørdag 10. desember 2011

Jeg orker ikke familien min lengre.. Jeg bor desverre hjemme og jeg har ikke penger til å flytte.. NAV er jo bare helt på tryne for å være helt ærlig..

Jeg søker dekning noen dager hos en kompis så tror jeg at jeg drar til tanta mi og er der noen dager.. Tanta mi er hvertfall en person jeg greier å gå overens med.

Jeg avvlyste timen på DPS som er på fredag og så avvlyste jeg møte med miljøarbeidertjenesten.. Prøvde å ringe legekontoret der legevaktlegen jobber, jeg ringte 20 min for sent.. Telefontiden hadde stengt.. Tror jeg skal ringe tilbake i morgen. Og jeg ser fram til en våkennatt..

Vegglampes lys er av og jeg tror jeg går litt under..

Dette skrev jeg egentlig 7 des rundt kl 19.00 tiden. Resten har jeg skrevet i dag. :)

Jeg fikk time hos legevaktslegen, det var egentlig ikke noe problem. Største problemet var vel at jeg ikke står på liste der, men jeg forklarte hun dama i resepsjonen at jeg egentlig ikke har han som fastlegen, men jeg går til samtale der og han har lovet å ikke avvise meg. Hun var kjempe hyggelig og greide å finne en time til meg dagen etterpå. Det vil si fredag da. Jeg sov hos kompisen min litt til.. Det som er rart er at moren min veksler mellom å være sint og ALT er min feil, til å være smørblid. hun har også et stort kontroll behov som ødelegger meg.

Legevaktslegen var glad for at jeg hadde ringt å sakt at jeg trengte en time, enn at jeg hadde skadet meg eller gjort noe annet! Det var godt å høre egentlig. Han sa også at det var bare å ringe hvis jeg trengte en time utenom de som er satt opp. Det er også godt å høre, da avviser han meg hvertfall ikke. Jeg går jo ikke dit fordi jeg syntes det er sååå gøy akkurat

Jeg spurte om han kunne skrive ut noe truxal til meg, fordi på 4 døgn hadde jeg sovet ca10 timer til sammen, og det vil si at jeg var rimelig sliten og alt blir jo bare ti ganger værre når jeg ikke får sove. Jeg fikk det! :D Han sa først at han var litt usikker på om han kunne skrive ut det til meg, fordi jeg skal ikke sitte med så mange piller, men heldigvis vet jeg at apoteket deler opp glasset og jeg kan få med meg x antall piller istedenfor hele glasset, så da fikk jeg med meg en resept. Han legevaktslegen har jo ikke tilgang på journalen min, og der står det jo egentlig at ingen andre enn DPS skal skrive ut noe til meg, det var noe jeg også fortalte han legevaktslegen, men jeg fikk nå med meg en resept, noe jeg er veldig glad for! Fordi i natt har jeg sovet litt mer enn 2-3 timer som jeg vanligvis gjør!

Jeg fikk spørsmål om jeg ville være med på julebord for to dager siden da, hun som skulle være med kompisen min måtte plutselig jobbe, var greit det. Selvfølgelig var det noen som måtte jobbe litt overtid, og så skulle han hente meg, så hente den andre bilen sin for å så finne ut at han hadde glemt å skru av noe neonlys inni bilen, så bilen hadde flatt batteri! FLOTT, da måtte vi kjøre det store monstre av en bil ned til fredrikstad sentrum. Jeg bort motsatt vei enn Fredrikstad og bilen hans står også enda lengre mot oslo enn mot fredrikstad, så vi hadde litt bomkjøring i tillegg greide vi å rote oss borti en liten vei langt inni skauen så vi brukte jo evig lang tid til Fredrikstad, da vi kom fram var det bare å begynne å lete etter parkering! Da vi endelig fant det, var det å sjekke inn på rommet, han skulle kaste på seg dressen, jeg var ferdig pynta og så ned til middagen, vi kom to min før talene startet og middagen skulle starte! Det var ganske pinlig, ALLE så på oss da vi kom inn døra, så det var bare å finne seg to ledige plasser. jeg greide å sette meg siden av ei jeg har trent lydighet med, og vært på mye utstillinger med. Ikke dårlig, så jeg ble jo sittene å snakke med henne, jeg kjente jo bare han jeg var med og hun jeg satt siden av Med på juleborde fulgte det med billetter til et juleshow som var på hotellet, etter den evige lange trege middagen og desserten så var det tid for show! Kan ikke si det var særlig bra, jeg forstod ikke når det startet egentlig, var mer som masse mennesker som myldra rundt på scenen å sang og dansa. Showe ble ferdig og da var det rimelig natta for meg, da var jeg sliten, vet ikke helt om ejg var mest sliten psykisk eller fysisk..

Det var en mann som virkelig hang seg opp i armene mine, jeg hadde på meg blant annet en tre kvart lang genser , det vil si at armene mine syntes jo fra albuene og ned. Han glante, og jeg så jo det, og til slutt så jeg på han, han så rimelig skrekk slagen ut:P Alle vet jo at selvskadere er farlige... :P

Spiste god frokost i dag tidlig da, egg og bacon! nam nam!

Nå skal jeg kose med hundene hjemme i sofaen fordi etterpå skal jeg ut igjen, og da er det tid for film med kompisen min !

Seriøst, jeg har vært super sosial i det siste!! :D

onsdag 7. desember 2011

Siste oppdatering :)

Dette her er innlegg nr 100 !! ;)

Jeg var hos legevaktslegen i går, jeg får seriøst angst av å sitte på det venterommet.! Han var igjen ganske forsinket, så jeg gikk ut av hele venterommet å satte meg på gangen, da jeg så at de fleste hadde gått ut av venterommet gikk jeg inn Behøver ikke akkurat å få frem et angstanfall på venterommet.! Sparm meg ..

Jeg husker ikke så veldig mye hva vi snakket om, men jeg greide å fortelle hva som gjørde at ting tippa over for meg den dagen jeg tok OD sist. ( jeg møtte på han legevaktslegen på legevakta da) vi snakket noe om hva jeg skal gjøre til våren, jeg vet ikke. Mulig ta opp et fag eller jobbe noen dager. Legevaktslegen kom med forslag om at jeg kunne starte å trene noen dager, sånn at jeg hvertfall har noe å gjøre. Akkurat nå vet jeg ikke, jeg føler at alt er svart og grått. Sånn om jeg egentlig går med solbriller hele tiden..

Jeg greide også å si at jeg var redd han, eller ikke redd. Men han er hyggelig mot meg, han vil hjelpe meg, han skuffer meg ikke OG han avviser meg ikke. Det er ikke normalt, det er ikke sånn ting pleier å være. Jeg blir egentlig sint fordi han ikke avviser meg, fordi sånn som ting er nå det er vanskelig, jeg blir usikker, jeg går å venter på at han skal avvise meg og si at han ikke kan hjelpe meg mer. Er egentlig lettere å avvise en person, før en selv blir avvist. Han så vi skulle snakke litt mer om det neste gang. Fordi jeg fortalte det helt på slutten av timen.

Han sa også at han forstod at jeg ble usikker siden han ikke avviser meg, og han sa også at han ikke skulle avvise meg. Men han kunne gjøre ting som jeg ikke likte, men jeg skulle alltid bli informert først. Hvis han legger meg inn, så kommer han til å si ifra til meg først, istedenfor at jeg skal dra hjem og bli møtt av politet på døra og bli dratt med inn på psykehuset. Han sa også at hvis jeg trua med å ta livet mitt på kontore hans, så bærer det rett inn på Ahus sammen med politie. OG det er ikke noe mål, så det dropper jeg..

Han legevaktslegen er veldig grei å snakke med! Noe sier meg at han kan hjelpe meg mer enn DPS.. Men jeg har ikke fortalt noe til DPS at jeg er å snakker med han legevaktslegen, og det er fordi jeg er redd for at jeg må velge. DPS har egentlig ikke hjulpet meg noe som helst, men siden jeg ikke stoler på legevaktslegen så føler jeg ikke a tjeg kan gi slipp på DPS. Hvis jeg må velge, så velger jeg bort DPS. I våres måtte jeg velge mellom DPS og privatpsykolog...

Og siste ting, sparte det aller mest positive til slutt!!
Jeg var sosial i går! hah. Helt utrolig de siste dagene har jeg vært mer sosial enn hva jeg har vært de siste månedene. Helt utrolig. Koslig var det Var med en kompis på to forskjellige sentre i går, nesten ikke folk faktisk, det passet meg og angsten min kjempe bra. Det var snøstorm her i går, og det startet jo blant annet da vi skulle hjemover fra det ene sentre, greit at det var dårlig sikt men vi ble nesten kjørt ned på E18.. En bil som lå i feil fil.... Da sånt skjer, så er jeg klar for å løpe min vei.. Vi kræsja heldigvis ikke. men det var ikke langt unna..

Nå har det kommet et snøteppe ute, jeg vet ikke helt om jegliker det. Jeg trenger noen dager på å fordøye det at, det har kommet 15 cm snø..

mandag 5. desember 2011

Jeg hadde det kjempe bra på lørdag sammen med kompisen min. Han skulle egentlig komme til meg på kvelden, men det ble ikke som planlagt. Jeg var kjempe sliten psykisk og fysisk. Så jeg ringte han og sa at vi måtte ta det en annen dag. Vi ble enige om å ta det søndag i stedenfor. Jeg skulle først på hundetrening men jeg hadde vært hjemme igjen i rundt 20.00 tiden og da hadde vi hatt noen timer til sammen.

Men jeg våknet opp i går i helt elendig form. Tett i nesa, vondt i halsen, vondt i bryste, vondt i kroppen, vondt i øra og feber. Det vil si, i ganske elendig form. Jeg pressa meg på hundetreninga, men fant ut at jeg ikke orket noe besøk, jeg var ikke i form til det. Jeg ringte kompisen min og fortalte hvordan ting hang sammen og han ville heller ikke komme da.. skjønner ikke det.. :P Han hørte hvor dårlig stemmen var og han hadde ikke lyst til å bli smitta. Vi ble hvertfall enige om å ta det til uka, så vi får se når det blir.

Imorgen skal jeg til legevaktslegen, har samtale der 14.45.. jeg gruer meg!!! jeg vet ikke helt hva jeg skal si. skal jeg være helt ærlig. Eller skal jeg bare være halvveis ærlig? eller skal jeg late som ingen ting?

Egentlig håper jeg at jeg er i så dårlig form fysisk at jeg slipper å dra til han. Men samtidig vil jeg dra, fordi jeghar mye å fortelle og snakke om.

Vanskelig dette.!!

I dag våknet jeg også i elendig form, skulle egentlig være med til dyrlegen med hunden, men jeg var så dårlig at jeg ble hjemme i senga og sov 3 timer til. I dag har jeg bare liggi på senga og sofaen å slappet av. Jeg har bare ikke orket å gjøre noe som helst. Så jeg har tenkt til å tilbringe resten av kvelden i senga.!

lørdag 3. desember 2011

Det er ganske deilig å føle seg normal!

Jeg har vært sosial i dag, vært med en kompis, og han skal flytte så jeg har hjulpet han. Hjalp han i går også. Det er så deilig å føle seg litt normal. være med friske mennesker. Det gir litt glød egentlig.

Etterpå så skal jeg være litt mer normal. får da besøk av kompisen min og vi blir nokk sittene å se film utover kvelden :)

fredag 2. desember 2011

I dag var jeg hos han legen fra legevakta, det gikk egentlig bra. Men det startet ikke bra. Det er 4-5 leger som tilhører det legekontoret, og venterommet var ikke større enn 15 kvadratmeter.. Det føltes hvertfall ikke større ut! og det var stappfullt av mennesker. Masse mennesker! Jeg gikk inn og venta 3-4 min ved skranken, så tok angsten overhånd og jeg måtte bare komme meg ut, ut fortest mulig så jeg satt på gangen å grein i 20 min og angsten herja i kroppen. Men jeg fant ut at jeg kunne jo ringe å si at jeg hadde faktisk kommet tidsnok til timen, men at jeg ikke greide å gå inn. Det var ei veldig hyggelig dama som tok telefonen og jeg fikk komme inn bakveien, så slapp å gå igjennom venterommet og legen var forsinket så jeg hadde ikke gått glipp av min time!

Jeg snakket med legen og han skjønte at jeg syntes venterommet var vanskelig, og jeg fikk forklaringen på hvorfor det var så fullt der, de hadde legevaktsordning i tillegg til fulle timeplaner, så da ble det fullt. Men han skulle skrive i journalen min at jeg kunne registrere meg og så få gå ut på gangen igjen eller få sette meg lengre inn i kontorlandskapet.

Vi snakket en del om oppveksten min, mye hvor jeg kom fra, skole/utdanning, når alt startet, mobbing og foreldrene mine / søsknene mine. Det var egentlig ganske greit. Vi snakket også om hvordan timene skulle legges opp, det var grei egentlig. Fordi jeg har ofte velidg mye å si Jeg fortalte om hun tannpleieren som hadde løsningene på mine problemer... Han lo og det gjorde jeg også. De meningene til den dama hang ikke helt på greip og legen mente at hun burde lese litt mer psykologi før hun startet med å uttale seg om ting .. Alle skjønner jo at løsningen her i verden er å skrive ut masse piller til pasientene så de kan ta overdose og eksponeringsterapi. Ja fordi angst var jo problemet mitt i følge henne.. Legen ville forresten gå på kurs hos denne fantastiske vennen til tannpleieren. Fordi han hadde jo løsningen på alt her i verden..

Men jeg blir samtidig så usikker, hvorfor er han legen så hyggelig mot meg? Hvorfor vil han hjelpe meg? Jeg er et menneske bare, et menneske som sliter psykisk og som i følge mange andre er i tung psykiatri og blitt gitt opp. Jeg skjønner bare ikke hvorfor han bruker tid og krefter på meg. Det er feil i hode mitt, jeg skal jo bli avvist. Det er jo det som er vanlig.. Han holder jo til og med det han lover. DET er et problem for meg ... hode mitt er litt skrudd..

Men han stillte meg et spørsmål, hva er det som egentlig er problemet mitt? Angst og depresjoner, men det er noe mer. Jeg har faktisk gått å grubla på det, de siste dagene, så litt utrolig at han spurte om det.. Kanskje jeg finner ut av det etterhvert med hjelp fra han legen.

Han spurte meg om jeg ville at han skulle lese innleggelseskriv og tidligre psykiatrisk dokumentasjon på meg eller om jeg ville starte med blanke ark. Jeg sa blanke ark, fordi jeg føler det er det mest riktige, legen behandler meg jo som et menneske og ikke bare en diagnose. Og mye av det som står om meg er veldig " vi syntes, vi mener, vi tenker" og det mente han at ikke var så veldig mye vits i å lese heller, men hallo, jeg fikk velge!!!

Men er det noe jeg syntes han burde lese, så klart skal han få lese det da. jeg holder ikke akkurat igjen informasjon.

Men vi snakket litt om skole og oppveksten min og jeg fortalte at jeg fikk et helvettes fravær når jeg var lagt inn i 9 uker på akutt psyk.. Det er nå 2 år siden. Jeg hadde skole på sykehuset, men VGS ville ikke godkjenne det som skole og jeg fikk jo bare masse fravær og jeg fikk aldri fjerna det fordi ullevål sykehus og den videregående skolen jeg gikk på ville jo ikke samarbeide, de var like vrange begge to.. og jeg var veldig langt nede, så jeg bre lot fraværet stå, jeg orket ikke å ta opp den kampen med å fjerne det. Men han legen mente at han kunne hjelpe meg så jeg skulle få det fjernet. Det er ikke dårlig. :D Noe av det jeg er mest redd for er at han faktisk holder det han lover.. Det er nemelig skummelt..

Og siste ordene fra meg i dag, jeg hdde en drit kjip dag i går alt var galt, det endte med at jeg knakk persiennene mine, reiv den egentlig bare ned fra veggen og jeg ødela sykkelen min fordi jeg ikke greide å lukke porten inn på gården fordi det blåste sånn.. Dette ble ganske dyrt kan man si, må kjøpe masse nye deler til syklen min som jeg egentlig ikke har råd til og ikea har sluttet å lage den type persienner jeg har så alt jeg har å si er ARGGGG... ( jeg har to vinduer nesten side av hverandre og da er det en fordel med like persienner..

onsdag 30. november 2011

Hos tannpleieren i dag

jeg var hos tannpleieren i dag, går ikke til tannlegen fordi jeg har aldri hull .. Men hvertfall dama hang seg helt opp i hvilke medisiner jeg har tatt de to siste årene. da mener jeg virkelig hun hang seg opp også.. Hun startet med at det var jo bare å ta seg sammen. Stå i ting, livet er vondt uansett. Det er jo bare å overse selvmordstankene og det er jo bare å ikke skade. Man bestemmer selv hvor vanskelig man selv vil ha det.. Og det var jo bare å holde ut angsten så ordnet alt seg.. Hvem har sakt at angst er hovedproblemet mitt?? Ikke jeg hvertfall. Hun startet etterhvert å fortelle om sin fantastiske venn som jobbet på blakstad, alle hans pasienter ble friske og han lot pasientene sine ta overdoser fordi de må selv ta ansvar. Hun skrøyt nå hvertfall fyren opp i skyene. Det som virkelig tok kaka var at hun sa " du har jo det veldig bra i dag da".. DET er ikke sannheten.. jeg har faktisk en veldig tung dag og jeg føler dempresjonen gror fast i meg. Jeg svarte henne faktisk at det ikke var sannhten og at jeg faktisk skjuler hvordan jeg har det bak en maske. Jeg viser det folk gjerne vil se... Skal si hun ble stille.. Hun syntes forresten det var fasinerende med at så mange sleit og spesiellt selvskading da.. Glad det er 1 år til jeg skal tilbake...

mandag 28. november 2011

Jeg er redd, lei meg og alt er feil nå.

Gikk inn på dagbladet.no nå noe jeg pleier å gjøre hver dag, prøver å oppdatere meg på nyheter og sånt. Men så kom det store sjokket. Jeg kjente igjen personen på bilde, men jeg ville ikke kjenne igjen personen, jeg leste navnet, jeg kjente igjen navnet. Jeg ble stiv av skrekk. Jeg vil ikke se eller lese om den personen..

Den personen er et menneske som ikke er snillt. Han har trua med å ta livet av meg, trua med å gjøre livet surt for meg. lagt ut rykter om meg på vgs. Trua med å anmelde meg for det mest utrolige til politie flere ganger. Han har sakt så mye dritt og vonde ting om meg, til meg, alt fra at jeg er psykopat til at jeg kan bare gå å ta livet mitt fordi jeg er ubrukelig, stygg, grusom, slem osv, dvs ingen ting positivt..

Kommer den avisen i huset i dag, så skal jeg brenne de sidene han er på.
Han tok kontakt med meg for litt siden, jeg avviste han igjen. Jeg vil ikke ha slemme personer som venn. Jeg har nok med meg selv, jeg behøver ikke en person som bryter meg ned psykisk. Jeg tror faktiks jeg skrev noe ang det i dagboka mi for ca en månede siden.

Jeg trenger ikke å få det vanskligre enn hva jeg har det nå, jeg har det vanskelig nok som det er. Trenger ikke å rive opp flere sår, jeg prøver faktisk å fortrenge ting

tirsdag 22. november 2011

Jeg har ikke mer enn jobb å gå til.

jeg er så lei av å ha det sånn som jeg har det nå..

I dag var jeg på jobben å ryddet sammen tingene mine. først gikk jeg i brakka og sorterte tøy og så pakket jeg ned mye i en søppelsekk, så gikk jeg ut og ryddet verktøy og hentet enda en søppelsekk,for å så gå tilbake til brakka for å pakke ned siste rest av tøyet. Det er hva jeg har gjort i dag. jeg er 19år og jeg er så syk at jeg ikke kan jobbe. DET er nedtur, det.. Jaja.

Jeg startet dagen i dag med å våkne veldig mange ganger i natt, mye mareritter og jeg husker at jeg skrek utrolig mye i natt da jeg drømte. Det var vondt åvåkne egentlig, men vondt å drømme. Halv 4 sto jeg hvertfall opp. Jeg orket ikke å sove mer da.

Da jeg kom hjem etter å ha vært på jobben, dro jeg ut i skogen med hunden min. Jeg og hunden min rydda i skogen, kappet masse greiner sånn at og hesten min kan dra på tur uten å kræsje i masse busskass..

Nå er jeg trøtt og jeg vil ingen ting, eller jeg vil en ting og det er å dø..

fredag 18. november 2011

Torsdag & fredag. Det er ikke enkelt.

De siste dagene har vært veldig vanskelig. Heldigvis har jeg hatt en kontakt som greier å lese meg som en åpen bok. jeg behøver ikke å si at jeg har det vanskelig, hun ser det! Det er godt og trygt egentlig.

Jeg lyger om jeg sier at jeg ikke tenker på å ta livet mitt hver dag. jeg lyger også hvis jeg sier at jegikke har skadetrang. Den er ille fortiden. Det har blitt litt medisiner på meg i det siste fordi jeg har hatt det så vanskelig. Det er lettere å be om behovsmedisin når jeg har en kontakt som kjenner meg.

Jeg fikk i går vite at jeg egentilig skulle legges inn på akutt avd C, men når de hadde felles møte med alle avd så fant hun som leser meg som en åpen bok at jeg heller burde komme til F avd som jeg pleier å være på. Det er jeg veldig glad for, fordi jeg behøver ikke å komme enda en gang på en ny avdeling. Jeg tilhører primært til på F avd.

Dagene inne på akutt psyk er jo ganske like. Jeg har snakket en del med kontakten min og jeg har snakket en del med psykologen og legen. Noe av det første psykologen sa til meg når jeg kom var " vegglampe, burde du ikke snart tenke på å fryse lærlingkontrakten din" De ordene var vonde. Ca en uke tidligre hadde utdanningsetaten også sakt det samme.

Jeg har tenkt på mye på det, og jeg har nå fryst lærlingkontrakten min. Jeg kan når som helst gå tilbake og fortsette utdanningen min, men akkurat nå er jeg for syk. Faen ta det psykiske.

I går var jeg heldig, jeg snakket med kontakten min og vi fant ut at vi skulle spørre legen om jeg kunne få ha litt alene utgang. Jeg fikk det!! :D avtalen var at jeg ikke skulle skade meg, og uansett så skulle jeg i dag reise alene til dps og så tilbake til sykehuset. Det var deilig å komme ut alene, bare gå litt rundt og så gå tilbake til avdelingen. Jeg skadet meg ikke!

I dag har jeg alt rukket å være på NAV to ganger, det ser ut som det ordner seg med pengene. NAV forstod at siden jeg fryser kontrakten min så står jeg uten penger, NAV dama skulle ringe meg tilbake på mandag fordi da skulle hun sjekke ut litt ting. Nå er det tid for siste DPS time med min nåværende psykolog, det er hennes siste samtale fordi hun slutter. jeg vet ikke helt hva jeg mener om det. vondt egentlig, skadetrangen har kommet og jeg er egentlig bare lei meg. Nå er det 15 min til jeg skal dit og jeg må logge av maskinen på biblioteket. :)

Skal se om jeg greier å oppdater i morgen. :)

torsdag 17. november 2011

Klokka er 4.00 nå. Jeg vil.gjerne sove sove mest mulig, sånn for å slippe å eksistere. Jeg orker ikke a være vaken. Jeg.vil sove. Alle tankene i hode mitt kverner rundt. Jeg får ikke fred. Jeg har tatt alt jeg kan få av medisiner og nå venter jeg på jon blund skal komme å besøke meg.

Jeg håper at jeg får skrevet noe lengre i kveld eller i morgen, nå som jeg er lagt inn på akutt psyk, så har jeg ikke datamaskin. Det å skrive på touch telefon er vanskelig!!

tirsdag 15. november 2011

Jeg skulle ønske jeg hadde følelser av stål, da skal det litt til før de knekkes.

mandag 14. november 2011

overdose i dag...

Jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg har det greit. Men jeg får det ikke til...
I natt våknet jeg halv fire, døds tankene svirret rundt i hode mitt. Jeg bestemte meg for at nok var nok. Min siste dag hadde kommet. Jeg fant fram det jeg fant av piller og var overbevist om at det var nok til å ta livet mitt. Jeg dytta det i meg alt sammen, jeg kasta opp noen, men resten ble i magen min. jeg fant til slutt ut at jeg ikke døde. da var det legevakta neste stopp. stakkars sykepleieren i luka fikk litt panikk men hun roa seg etterhvert. det som virkelig dro meg nedover var at jeg møtte verdens største drittsekk av en lege. hver gang jeg møter på han på legevakta så uffer og offer han seg, han sukker og sier åh,off, trekker pusten dypt og puster tungt. kommentaren hans tok virkelig kaka. han sier til meg med ubehaelig stemme næmmen åh lenge siden du har vært her nå.... det er to uker siden jeg var der sist..... jeg ble sendt i ambulanse til ahus, pga rushtrafikken ble det blålys også. han ene ambulanse mannen kjente meg igjen, han spurte meg om jeg.var.hun med bloggen :p... måtte smile da, han sa at.det var.bra at.jeg B
logger og at jeg burde fortsette. med det.

da jeg kom på ahus, ble det tatt masse prøver av meg og inkludert pumping. han ene sykepleieren sa at magen min har nok al#ri vært så ren som nå...:p det var bare litt humor oppi galskapen. jeg fikk litt medisinsjokk så jeg sovna, da jeg våknet lå jeg et helt annet sted og på gangen. Forvirra så jeg meg rundt og etter 30-40min kom det en sykepleier og flytta meg inn på et rom. Det rommet tilbragte jeg lang tid på.. etterhvert kom det en psykolog og skulle snakke med meg. Snakka i en time. Så gikk det to timer og jeg fikk beskjed om at jeg skulle tvangsinnlegges på akutt psyk.. de kom å henta meg raskt, heldigvis kjenner jeg de som henta meg og jeg kom på den avd jeg liker best.

Nå ligger jeg i senga å slapper av. Sliten etter alt i dag.. dusja og spist. Snart klar for natten :)

fredag 11. november 2011

Psykiatrisk er bare livets venterom..

søndag 6. november 2011

06.11.11

Jeg tenker bare fortsatt på å dø. Men har jeg nok til å dø? Det er hva jeg lurer på.
Det har endelig kommet skorper på noen av sårene mine, gjett hvem som greide å dra de av i sta?
Jo, det var meg. ARG. Er det mulig...

lørdag 5. november 2011

05.11.2011

Jeg bare venter på å dø, men jeg vet ikke helt når..

Hva mer skal jeg skrive?
Jeg har igjen to samtaler med psykologen min, jula nermer seg, jeg skal ikke feire jul i år og alt er dritt nå.

Kan skrive litt fra i går (fredag.).
Jeg våknet i 5 tiden men lå i senga til rundt 7, da flytta jeg meg til soffaen og ble liggene der å se på tv. Jeg hadde time hos DPS kl 12.00, der var jeg. etter det skulle jeg møte ei dame fra psykisk team i kommunen, og planen etter det var å møte ei venninne i byen. Men hun var syk, så da vandret jeg heller på NAV. Fikk levert en del av sykemeldingen, og siste månedes kontoutskrift som de trengte til søknaden min ang bostøtte. Det var vel egentlig alt som skjedde den dagen. Jeg falt i søvn før kl 22.00. Jeg starta egentlig fredagen med å skade meg, jeg skulle egentlig ha vært å sydd, men jeg orker ikke. Bare orker ikke. Jeg har dratt sammen såret mer eller mindre helt. Så jeg sier  meg fornøyd med det.

I dag har jeg gjort ingen ting. Sklei i gjørma i sta da, hadde tatt på meg rent tøy fordi vi skulle dra en tur ut. Det var rent i mindre enn 5 min.! Flott flott! Det er egentlig alt jeg har gjort i dag.

Men en ting er sikkert, jeg er drit lei av hele livet. jeg vil bare ikke mer ...