Nav møte!

Jeg var på NAV i dag. Han saksbehandleren min er veldig ok. Vi satt å snakket ca en time, egentlig om alt. :P alt fra naving, aviser, foreldrene mine, veien videre, utdanning og praksisplass. Det er ikke mulighet for meg å fortsette utdanning i en så liten prosent som jeg kan jobbe nå. Så da er alternativet praksisplass. Nav møter er veldig vanskelig syntes jeg, men vi ble enige om at fastlegen skulle være med på et møte senere, så da skulle han ringe fastlegen og avtale tid. Fastlegen min eller legevaktslegen som jeg kaller han, er veldig ok han og :) Vi kom ikke til noe særlig konklusjon i dag, det gjorde vi ikke heller forje gang. :P Men vi ble enige om at min aktivitetsplan var intillvidere behandling hos fastlegen 2 ganger i uka. Jeg fikk også spørsmål om praksissplassen når det var mulighet for meg å starte. Jeg sa senere. for å være helt ærlig, det skjer ikke. Jeg har ikke tenkt til å leve til det...

oppegående??

Vegglampe, du er for oppegående til å være syk. Hilsen knut leder for barnevernet her jeg bor.. Greit at det er mange år siden det ble sakt, men jeg glemmer det ikke. Sårene blir revet opp hver gang jeg ser bilde av han i avisen...

19 april

Jeg har en syk syk syk tankegang. Jeg vil meg selv bare vondt. mest mulig vondt. Jeg skal ha det vondt og jeg gjør alt for å ha det vondt. Jeg skal straffes. Straffes fordi jeg lever. Straffes fordi jeg faktisk er på denne jorda. Jeg bryr meg ikke lengre om noen bruker kroppen min. Jeg har kommet til det punktet at det ikke gjør noe. Jeg fortjener det. så da er det greit egentlig. De siste dagene har jeg vurdert å ringe en jeg kjenner og spørre om han ville komme til meg. Jeg vet at han kommer til å ville ha sex med meg. Det er greit. Kroppen min er skitten. Den fortjener å bli brukt. Hvis det er en måte jeg kan gjøre meg selv vondt på, så er det greit. Jeg vil ikke, men jeg fortjener å bli brukt. Jeg fortjener smerten. Jeg går hver dag å lurer på hvordan jeg skal skade meg. Det er det eneste jeg tenker på. Sår, sting, blod og smerte. Masse smerte. Hvorfor? Fordi jeg fortjener det. Noen må ha det vondt, jeg kan godt ha det vondt. Skarpe gjenstander trigger. Var på apoteket å så at de hadde en pakke med 20 skalpeller liggene under disken ( glass disk) Jeg hadde lyst på alle sammen. Jeg lengta virkelig tilbake til skalpellene mine da. Jeg føler det er noe av det mest verdifulle jeg eier. Jeg drømmer om at jeg skader meg, våkner med skadetrang, går rundt med skadetrang og legger meg med skadetrang. Hvor lenge må jeg være sterk? Jeg orker ikke å være sterk. Det er slitsomt å være sterk. Jeg er så lei av at alle tror jeg har det så fint og flott.. Hvorfor skal jeg ha det? Greit jeg bor alene, men det betyr jo ikke at jeg har det fint eller noe. Livet mitt går bare til helvette nå..

Lei...

jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Jeg er bare lei meg. Lei livet. Lei av alt. Jeg vil forsvinne. Jeg vil skade...

Regler for latidssyke med sykdommer som ikke vises på utsiden..

REGLER FOR LANGTIDSSYKE MED SYKDOMMER SOM IKKE VISES PÅ UTSIDEN. 1. Gjør du noe, forbered deg på kommentaren - "jasså, du greier det, du som er syk.." sagt i en mistenksom tone. 2. Gjør du ikke noe, forbered deg på kommentaren - " du må da orke litt, selv om du er syk.." sagt i en bebreidende tone. 3. Smiler du og er glad, blir du møtt med kommentaren - "jeg trodde du var syk". 4. Smiler du ikke, blir du møtt med kommentaren - "opp med hodet, ingenting blir bedre av at du depper. Vær positiv, så blir alt mye bedre!" 5. Deltar du i en sosial sammenheng, vær alltid forberedt på at noen bemerker det, ikke fordi de er glad for å se deg der, men fordi de "ikke skjønner at du orker, du er jo syk!" 6. Lar du være å delta i en sosial sammenheng er kommentaren: - "jamen tror du ikke du ville hatt godt av å komme deg litt ut blant folk?" 7. Ethvert svar på spørsmålet -"hvordan har du det?" - vil alltid være feil svar. Enten fordi du er for positiv eller for negativ. 8. Vær alltid forberedt på å forklare og forsvare hvorfor du gjør det du gjør i enhver situasjon, og vær klar over at svaret ditt alltid vil bli gjenstand for diskusjon. 9. "Friske" vil kappes om å fortelle deg løsningen på alle dine problemer - det er bare å gjøre som dem! De har jo holdt seg friske...

13.03.12

Jeg ser ingen grunn til å skrive noe som helst. Jeg er lei livet. Eller jeg kan fortelle at det nå er 4 dager til jeg flytter!!

:)

Jeg er møkk lei av å våkne av mareritter.. Jeg har noe rundt 1000 liv, fordi jeg blir ofte drept.. Dette var svaret fra en venn: Selv katter vil misunne deg det! :o Det som ikke dreper en gjør en sterkere, så dvs at du er jævelig sterk da! :P

5 mars 2012

I dag har jeg ikke gjort stort. Datoen er 05.03.2012. Jeg har vært i sentrum sammen med utleier og opprettet depositum konto. Da har jeg satt over 21000kr og jeg da 21000kr fattigere. Jeg har jo selvsagt pengene enda, men de kan jo ikke brukes. Jeg fikk også beskjed om at jeg kan flytte den 17 mars. Jeg GLEDER meg! Skal bli veldig deilig.!!!! Flytte flytte flytte flytte :D Jeg gleder meeeeg! bort hjemme fra. Det skal bli bra!!! Jeg har også vært på NAV med en sykemelding, så da kommer det penger inn etterhvert. Så har jeg vært på legekontoret og hentet medisiner. Kan ikke si jeg har merket noe effekt av lamictalen enda, men vi driver å øker enda. Legen hadde jo selvsagt greid å rote det til igjen. Det lå ikke klart, fordi han trodde jeg kom i dag til time, som vanlig. Men damene i resepsjonen hadde vært litt raske så den timen var booket. Da måtte jeg ta tirsdag istedenfor. Greit det. Da har jeg litt å gjøre i morgen også. Men da jeg var på legekontoret så kom de to ambulansearbeidere med en pasient. Han ene mannen har faktisk kjørt meg mange ganger på Ahus fra legevakta. Han kjente meg igjen. Han er veldig hyggelig. Han er vel en av de få som jeg har likt. Jeg skulle gjerne ha fortalt han at nå gikk det bedre. Jeg er faktisk stolt over at det går så mye bedre. Men jeg gjorde ikke det. Det var litt mye folk og jeg fikk medisinene mine og gikk. Gikk innom matbutikken når jeg først var på senteret, kjøpte meg litt pasta. Nam nam nam!! Det er bare så utrolig godt! Resten av dagen skal jeg bruke til ingen ting. Passe hundene og glede meg til å flytte :)

04.03.2012

Akurat nå er jeg så sliten at jeg vil bare legge meg ned å grine.... På fredag hadde jeg noe helt sykt med angst. Det er flere mnd siden den har vært så ille... Må helt tilbake til rundt sept/okt 11.. Endte med at jeg satt å grein på flyet, ingen oppdaget det heldigvis. Men fy så ubehagelig. Jeg kunne ikke gjøre noe, måtte bare sitte der. I tillegg var det en mann som satt noen sete rader foran meg som hadde fått i seg en god del for mye drikke som hoia og var ubehagelig.. Angsten steg jo da enda mer. Men jeg må si flyvertinnen hadde orden på situasjonen og fikk satt mannen ned i setet. Utstilling gikk veldig bra. Så bra som det bare kunne gå. Men en ting jeg oppdaget i Tallin, Estland. Festen er IKKE over når sola står opp.. Våknet på lørdag halv 6 at noen sto å hoiet og skreik utenfor hotellet. Da var jeg grinete, fordi jeg skulle opp halv 7 og jeg sover så elendig at jeg var glad jeg egentlig hadde sovnet i det hele tatt.. Jeg kunne jo droppe å sove videre da. Så jo en mann som drakk rett fra vinflaska midt på dagen og sjanglet bortover fortauet. Billig alkohol var det i Estland hvertfall.. Søndag morgen var det gjenoppgjør utenfor hotellet, sto folk med slagvåpen som sirkla rundt hotellet og på andre siden av veien.. Da var ikke jeg høy i hatten da jeg skulle lufte hunder. Ut måtte jeg. Heldigvis kom det vektere og politi til og politet dro først etter en halvtime etter at gjengen hadde oppløst seg. Vi bodde hvertfall på andre siden av en nattklubb.. Det sto musikk på kl 07.00... Jeg mener festen er over når sola står opp.. Det mente ikke de estlenderne.. Søndag, dvs i dag så våknet jeg av noen jævla kråker som satt i treet utenfor vinduet. Da var jeg ganske grinete, de starte kl 06.00 og de holdt på og kråke seg oppi treet. De holdt ikke kjeft.... Men nå er jeg heldigvis hjemme, jeg er sliten. jeg har angst, jeg er lei av å være deprimert og nå vil jeg sove. men jeg våkner jo umenneskelig tidlig da.. sånn rundt 3-4 tiden.. Men i morgen skal jeg sette over depositum penger, fly fly fly penger..

02. 03.2012

Skrevet 02 mars 2012 - 13:06 Jeg har vært hos legevaktslegen i dag. Ble en litt tøff time, men det var godt å få snakket. Det trengte jeg. Han spurte meg direkte om jeg samla piller.. jeg gjør jo det... Så jeg fikk med kun de få jeg manglet for at jeg skulle ha for noen dager. Dvs lagret mitt forsvant... Det kjennes ganske kjipt ut. Mine piller......... Han mente også at jeg skulle ha de truxalene så jeg fikk sove nå og at jeg skulle ta det som trening. Jeg sitter ikke med mange, men noen. jeg får egentlig litt panikk ved at lageret mitt med piller forsvinner. Det er jo mine tabletter, jeg har jo samlet de opp... Men jeg straffer jo meg selv ved å ikke ta det jeg skal. Men jeg burde få stjerne i boka for at jeg er ærlig!! ( en stjerne smiley hadde ikke vært dum her ) Han sier jo at han stoler på meg og at jeg fortjener det. Han vet at faren for OD er der men han lar meg faktisk få prøve å ha tabletter uten å ta OD. og ved at jeg får så lite som jeg har om gangen, har jeg større sjangse for å tenke meg om enn om jeg hadde fått en pakke eller to... Da hadde ikke jeg tenkt meg om.. Jeg fikk forlenget sykemeldingen min så da er jeg sykemeldt tilogmed 18 mars. Litt deilig å ikke tenke på den noe mer. Men den jævla angsten min, jeg hater den. Den fotfølger meg, sitter klistra på meg. Jeg blir ikke kvitt den uansett hvor mye jeg prøver å rømme. Jeg er sliten av angst. Det var forferdelig å sitte på bussen i sta, tror ikke det var flere enn 10 personer på en gang.. Gikk igjennom sentret for å komme til legekontoret det var nesten ikke mennesker der ved tanke på at det kun hadde vært åpent i 40 min. Det var vanskelig, jeg nermest løp igjennom. Angsten bare vokser.. Så til slutt var det venterommet. Det trange lille rommet, jeg satt egentlig bare å håpte på at ingen skulle sette seg siden av meg. Jeg var lykkelig for at jeg tilslutt ble ropt opp fordi da slapp jeg å sitte der noe mer..... Men jeg måtte innom matbutikken og det var fullt av mennesker på Ultra. Jeg løp igjennom og stillte meg i kassa med minst mennesker og løp videre ut av sentret.. Den siste tiden har jeg startet med å sette meg helt foran på bussen, da er det mindre sjangse for at jeg får noen siden av meg og rundt meg. Jeg skjønner ikke hva jeg har angst for...... Legen mente jeg skulle ta det som angsttrening å gå igjennom sentre, sitte på bussen og sitte på venterommet. Jeg kjenner kroppen bare roper "neeeeeeeeeei"...... Men det er vel lurest å prøve å ta knekken på problemene mine nå enn at de vokser seg større og blir vanskligere.. Jeg føler jeg har mye å skrive.. Men jeg har ikke ord.

Litt nytt fra det siste.

Jeg prøver å oppdatere, men ting er littsånn 50/50.. litt oppdateringer. - jeg skal flytte. tar over 2 mars. - jeg hadde en od for en uke siden så har vært en tur på ahus. - det gikk faktisk veldig bra. - min morfar er veldig syk, så reiser til spania i morgen. - jeg har det veldig bra med Jon! Det er alt jeg orker nå egentlig.

Medisiner!!!1

I morgen starter jeg opp med medisiner! Var hos legevaktslegen i dag, jeg skal endelig starte opp med lamictal. Fikk med meg resepten, så jeg var på apotket å betalte de. Men jeg skal fly på legekontoret hans tre ganger i uka og hente medisiner nå da. Men det er vel egentlig greit, bedre det enn å fly på apoket 3 ganger i uka. Følte meg litt dum da jeg sto på apoket og han farmasøyten skjønte jo ikke hvorfor jeg kun skulle betale og ikke ta med meg medisinene. Legevaktslegen var litt smartere enn hva jeg trodde, så han skulle hente de for meg :P jeg betalte, han henter.. Jeg har ikke så veldig mye og oppdatere om.. Etterpå skal jeg møte kontakten min fra miljøarbeider tjenesten, tenker vi skal skrive noe jeg kan sende ut til folk som har leilighet til utleie. Det er jo hvertfall noe fornuftig. Og etter det drar jeg til Jon :) <3

Min nye behandler......

Det går jo så bra ?? Jeg var på DPS i dag, andre samtale med den nye behandleren min. Jeg har egentlig ikke vært i behandling der siden november ( i fjor) da min forje behandler slutta. Siden november har jeg slutta å jobbe, jeg går nå hver dag hjemme og gjør ingen ting. Jeg har flydd til legevaktslegen/ min nye fastlege to ganger i uka siden det. Jeg har skadet meg mindre, fordi jeg har faktisk snakket mer om ting som trigger selvskadinga og egentlig alt. Før gikk jeg kun en gang i uka på DPS og jeg var mye inn og ut av Ahus ( psyk avd). De siste månedene har jeg nesten ikke bodd hjemme, jeg er hos Jon hele tiden. Hvertall min nye behandler har jeg ingen ting pent å si om enda. Hun mente at jeg har gått veldig lenge i behandling, jeg har bare hatt 6 behandlere på på 2 år. jeg har hatt over 60 innleggelser på 2 år. dvs jeg kan ikke ha hatt noe særlig behandling. Hun mener at man ikke kan forvente mer enn 15-20 timer behandling på DPS og jeg har hatt mye mer enn det. Hvertall jeg har et stort problem med å stole på folk, særlig når jeg har hoppa rundt på forskjellie behandlere. Hun ble i dag sint på meg fordi jeg ikke stolte på henne, etter at dette faktisk var andr emøte mitt med henne. Jeg vet ikke når jeg kommer til å stole på noen. Jeg er også usikker på om behandling kanksje er tingen for meg, fordi det er vondt å røske opp alt det vonde og særlig når jeg ikke har hatt noen faste å snakke med ove rlengre tid.. Hun mente da at jeg kasta bort tiden hennes, det var bortkasta tid for meg å dra på dps. jeg hadde jo ikke noe nytta av behandling. Hun ble også sint på meg fordi jeg skulle greie å si hva jeg ville ha hjelp til og hun ble sint fordi jeg ikke vet hva problemene mine er. Hun presterte å si at dem har diskutert på dps og konkludert egentlig med at jeg ikke trenger noe behandling nå, fordi jeg skal jo starte på medisiner. Jeg trodde det var medisiner OG behandling som var det som skulle til for å bli Frisk?! Hun mente jo også at jeg har jo greid meg så bra siden min forje behandler slutta. Joda, hun skulle bare ha visst. Jeg har jo som sakt flydd to ganger i uka til legevaktslegen for å overleve dagene... Legevaktslegen ( han går under det navnet, siden det var på legevakta jeg møtte han )er bare vanlig lege, han er ikke utdannet noe som helst innen psykiatri, jeg merker jo det. Det er greit å snakke med han, jeg stoler faktisk ganske mye på han, og det er fordi han faktisk har latt meg ta det i mitt tempo. ikke noe hasteløp som hun nye behandleren min på dps skal ha. Han godtar faktisk at jeg kan si nei, når det ikke er noe jeg ikke greier å snakke om, han vet jeg snakker og jeg snakker jo mye. jeg er flink til å ordlegge meg, men blir det forvanskelig så blir jeg stum. Når han godtar at jeg sier nei til å snakke om noe, så stoler jeg mer på han og neste gang tør jeg å si mere. I dag følte jeg meg hvertfall veldig overkjørt. Følte meg tvunget til å si noe. hun ble jo som sakt sint på meg ved flere anledninger fordi jeg ikke ville gå dypt inn på så mye. Hvem pokker går dypt inn på noe ved første og andre møte? Hun respekterte hvertfall ikke mine nei'er.. Hun lurte også på hvor lang tid jeg brukte ca å stole på den forje behandleren min, og jeg nevnte ca 2 mnd, hun mente at det var bortkasta tid fordi når jeg først var der, så skulle vi kun snakke om behandling og ikke noe annet i hverdagen min. Jeg tror det var sist gang jeg gikk til den dama på DPS. Jeg sa jo også til henne at hun virker som om hun ikke har forstått noe som helst.

Bilder fra Akutt psyk avd Aker og Ahus.

behandling og litt annet.

Hva er vitsen med behandling? Det spørsmålet har jeg stillt meg selv hundre ganger +. Hvorfor gidder jeg å gå i behandling? Det hjelper meg jo ikke, dette blir det 3 året jeg snakker med psykolog, men jeg har ikke kommet noen vei. Eller jo, jeg har blitt dårligre. Jeg ser virkelig ikke noe grunn til at jeg skal starte opp med ny psykolog igjen. Jeg har i dag endelig fått vite navnet på den psykologen jeg har fått nå, etter at den jeg hadde slutta. Men jeg orker ikke noe ny bli kjent fase, hvorfor skal jeg? Jeg vil ikke leve, jeg orker ikke å leve for alle andre sin skyld. Det har jeg gjort lenge nok. Alle sier de vil at jeg skal leve, men ærligtalt, jeg tror verden ville ha blitt lettet, jeg tror vennene mine ville ha følt en lettelse en befrielse. Et problem er borte. Jeg har igjen utsatt den ene timen jeg hadde på DPS for andre gang, jeg utsetter og utsetter, har ikke vært der på over en månede. Hvorfor skal jeg? Jeg vil bare slutte å snakke med legevaktslegen også. Ser ingen grunn til å bruke penger på det. Bortkast penger. Jeg har ikke tenkt til å gå dit noe mer, hvorfor skal jeg? Jeg vil bare slippe, slippe alt. Jeg vil ikke at vennene mine skal bli lei seg da jeg går bort, jeg vil at de skal være glade. Være glade på mine vegne. Være glade fordi JEG er lykkelig da. Jeg orkerikke å leve fordi alle andre vil at jeg skal. Jeg vil forsvinne.

25 januar 2012

Jeg har egentlig ingen ting å si. Jeg bare orker ikke noe. Jeg er hos søstra mi nå, hyggelig det. Men jeg gleder meg til å komme hjem. Jeg har bevist ikke tatt med meg noe medisin, så jeg sover så og si ikke om natta. Jeg hater meg selv, hater meg selv fordi jeg ikke greier å svelge de jævla pillene. Hater meg selv fordi jeg skader meg selv. Hater meg selv fordi jeg samler piller. Hater meg selv fordi jeg påfører meg smerte. Hater meg selv fordi jeg ikke har piller til å ta liv av meg selv. Jeg orker bare ikke å leve. Jeg orker ikke å gråte meg i søvn noe mer. Jeg vil sove for evig og alltid.

20.januar. 2012

Jeg har det jo bra, fordi det er jo det alle sier. Hva med å faktisk høre på meg? Jeg har det ikke bra!

Mandag 16 januar 2012

Jeg er så lei livet nå. Føler alt arbeider mot meg. Jeg vil sove, jeg vil slappe av. Jeg sov helt elendig i natt, det tok over 2 timer før truxalen sin virkning slo inn, det sier seg selv at jeg brukte lang tid på å sovne. Før jeg sovnet, så satt jeg bare å trykka på mobilen, trykk trykk trykk.. Fint med internett på mobilen, det er en fordel. I dag har jeg egentlig ingen store planer, jeg skal hjem til meg selv, og sove hjemme hvertfall til i morgen. Jeg har noen planer på gang. vil ikke si hva det er enda. men jeg har et mål. og det skal jeg greie. Jeg får nå også litt tidsfordriv i hverdagen, det trenger jeg. Jeg vandrer snart på veggen av frustrasjon og fordi jeg har null ting å gjøre. Jeg har igjen sendt mail på en leilighet, vi får nå se om jeg får svar. den var fin.! Om den er godkjent for utleie det finner jeg fort ut av, bare jeg får svar så finner jeg ut av det :P Hjem skal jeg hvertfall i dag, jeg skal dra fra Jon om 15 min. Da vandrer jeg mot toget. I morgen så skal jeg møte ei dame fra bestiller kontoret i kommunen, hun skal være med meg på NAV, men jeg aner ikke helt hva det møtet handler om. Men jeg får bare dukke opp, smile og late som ingen ting. Etter det skal jeg hjem og så skal jeg ut igjen til byen igjen. Da skal jeg til legevaktslegen, tid for å bli hjernevasket. ;) det er hvertfall hele morgen dagen min.!

Oppdatering denne uka.

Det er noen dager siden jeg oppdaterte her. Men jeg kan ta å skrive litt fra uka.

Mandag: Da var jeg hos legevaktslegen en tur, jeg husker ikke helt hva vi snakket om, men jeg husker at jeg gråt, jeg følte jeg knakk litt sammen. Jeg følte meg litt på gråten hele dagen. Men etter at jeg hadde vært hos han, dro jeg mot østfoldbadet, jeg skulle møte jon og vi skulle bade.!

Det var gøy, jeg trives like godt i vannet som fisken selv. Jeg liker å bade.! Det var noen som stirra, det var heldigvis veldig få mennesker der, noe som gjorde det mye lettere for meg. Bade fikk vi hvertfall gjort. Jeg lata som ingen ting med tanke på arrene. Jeg får jo ikke fjerna dem.

Tirsdag aner jeg ikke hva jeg gjorde, onsdag husker jeg heller ikke noe av. Men det var natt til en av de dagene jeg virkelig knakk sammen pga angsten, den tok rett og slett helt knekken på meg. Alt ble bare så veldig vanskelig. Jeg fikk et veldig stort behov for å skade meg, bare kutte masse. Men jeg hadde null skadeverktøy med meg til Jon, hadde heller ikke noen bandasjer, så det er ikke bare bare å skade seg da. Jeg kan alltids finne noe å skade meg med, men værre å dekke det til når jeg ikke har noe. Jon holdt rundt meg til jeg sovna, jeg gråt vel i rundt 2 timer eller noe sånt. Angsten herja i hele kroppen. Han forstod det. Jeg er glad jeg har Jon!

Torsdag reiste jeg til hjem byen der jeg bor og var på visning på en leilighet, leiligheten var som en grotte og bunkers. Tre vinduer 30cm x 30 cm i stua, og bare mur på alle veggene, da føler man seg litt innesperra i tillegg var nesten hele leilighten under bakken. Jeg vil ikke føle at jeg bor i en grotte. Men uansett leilighten var ikke godkjent for utleie, så da slapp jeg det.. :P Var hjemme en tur på torsdag også, måtte ha litt pelsterapi. Det gjør virkelig dagene lettere. Perla er herlig <3

Jeg husker ikke så særlig mye mer av torsdagen, jeg dro hvertfall til Jon igjen. Fredag våknet jeg av at Jon skulle på jobb, jeg lå som vanlig i senga hans til klokka var rundt 10, da var det på tide å stå opp. Jeg dro til legevaktslegen senere på dagen, det er veldig slitsomt for meg å dra dit for tiden, det er vanskelig i timene der. Ting er vanskelig fortiden. Jeg har det veldig vondt. Hvertfall jeg kom meg igjennom timen hos han, jeg følte meg enda mer raknet denne gangen, neste gang så revner jeg nok helt.. det har blitt bestemt at jeg skal starte på medisiner nå, men ting tar tid. så jeg vet ikke når jeg starter. DPSen er vanskelig fortiden.

Jeg var med å holdt jon og T med selskap når de jobbet på kvelden, jeg satt å leste mens de jobba, og selvsagt satt jeg å skravla også da.. :P Noe må jo jeg også gjøre :P Jeg og Jon så film på kvelden, lå bare på sofaen og gjorde ingen ting. Hyggelig var det. Særlig med tanke på a tjeg hadde det veldig vanskelig..

I dag våknet vi kl 10, kledde på oss og fikset det vi skulle så dro vi, Jon skulle jobbe og jeg skulle hjem. Nå er jeg hvertfall hjemme. tid for enda mer perlsterapi. Det trenger jeg. Perla <3

Neste uke skal jeg på møte med nav på tirsdag. jeg gruer meg!!!

Det var den leiligheten...

NAV ringte meg faktisk!! helt utrolig!
men leiligheten var ikke registrert for utleie. så da kunne ikke nav hjelpe meg og det var den leiligheten. Jeg får bare lete videre :/

Hvorfor kan ikke jeg få litt flaks????