Hos den egentlig fastlegen 23.05.12

Jeg har vært hos han egentlig fastlegen min i dag, han var ikke særlig fornøyd med hva jeg hadde gjort. MEN han var ikke drittsekk som han pleier å være faktisk. Han var nesten litt hyggelig, men jeg vil fortsatt ikke ha han som lege da jeg mener han kan alt for lite om psykiatri og det er utrolig hva som er på grunn av det psykisk når det gjelder fysisk sykdom. Men jeg får ikke bytta til legevaktslegen enda da han har full liste. Hvertfall den egentlig fastlegen min var ikke fornøyd, han prøvde å fikse på det så bra som mulig, men det gikk ikke, så det må bare være sånn. Jeg fikk skifta bandasjer, og nå er det pent pakket inn. Han ville egentlig at jeg skulle komme tilbake på mandag, men mandag er en fridag og vi ble enige om at jeg skulle komme tilbake om det gikk betennelse i det. Jeg er nesten 90% sikker på at dette går det betennelse i. Armen min har allerede hovnet opp veldig, og jeg starter å få litt klubbehånd, og det ble ikke vasket i går siden det ble så utrolig mye drama på legevakta. Så bakteriene koser seg nok allerede, og den egentlig fastlegen min er ikke så opptatt av at det skal vaskes, så det er langt i fra rent nå. Men han mente vi skulle vente å se hvordan det ble. Siden jeg er så utrolig glad i å bruke penger, så har jeg betalt utrolig mye på apoteket i dag, legen har jeg betalt og matbutikken måtte jeg på. Kjøpte meg blant annet loff, og leverpostei hadde jeg hjemme, så når jeg kom hjem ble det noen skiver med leverpostei. Det er bare så utrolig godt.!! til middag har jeg tatt opp noe lasagn og det blir loffskiver med smør ved siden av. nam nam nam nam!

Gårsdagen 22.05.12

jeg har i dag fått bekreftet på legevakta hvor håpløs jeg er. jeg er ikke en dritt verdt. Ahus avviste meg, jeg fikk ikke noe frivillig inleggelse, de har ikke noe å tilby meg. rart at overlegen på avdelingen sier til meg at hvis jeg har det vanskelig så kan jeg komme inn.. det gjelder visst ikke lengre. jeg har skadet i dag. legen på legevakta var skikkelig drittsekk. endte med veldig mye drama på legevakta der jeg skada enda mer og skreik til legen på venterommet med andre til stede. dere kan sikkert tenke dere hva jeg skreik til han, det egner seg ikke på trykk i dagboka mi. jeg føler ikke jeg får hjelp når jeg virkelig spør omd et. jeg fortjener det tydligvis ikke, ejg er ikke syk nok og jeg trenger det ikke. iingen har noe å tilby meg. jeg føler jeg detter mellom alle stolene her i verden.. jeg er så utrolig lei............. I dag så må jeg ringe han som egentlig er fastlegen min, jeg trenger hjelp til sårskift og hjelp til sårene. jeg vil ikke.. jeg kan vedde på at han spør meg om jeg vil ha en innleggelse på psykiatrisk. han spør nemelig om det hver gang....eller om jeg trenger sykemelding... spør jeg om piller som jeg føler jeg trenger, så sier han nei.. Det eneste jeg fikk på legevakta var to sobril som liksom skal hjelpe meg å sove.. det er som å tro på julenissen.. legen spurte meg forresten om jeg kom på legevakta kun for å få sympati og medlidenhet ( er det ikke sånn det staves??)... Jeg nekta å få sydd sårene mine siden det er veldig smertefullt og det er for mye arr til å sy. jeg var med på stripsing og liming. men det var ikke han fornøyd med. endte med at jeg fikk ingen av delene......jeg fikk bare laget mye drama der. Jeg fikk også beskjed om at jeg trenger en psykolog, men ikke søren. jeg orker ikke dpsen noe mere. kaste bort tiden dems enda mer.. jeg vil hvertfall ikke tilbake etter at den kjerringa av en psykolog jeg hadde sa at jeg kasta bort tiden hennes.. jeg står på venteliste for støttekontakt i kommunen, snart går vedtaket mitt på 11 mnd ut og jeg har enda ikke sett noe til støttekontakten min.. jeg fikk også tilbudet om at legevakta kunne kontakte et akutt team, men etter mine erfaringer med de, så er ikke det aktuellt.. 'Man må være død for å få hjelp i det norske helsevesenet..

Jeg er lei..

Jeg er så lei av alt nå, lei av behandling, lei av legevaktslegen, lei av nav, lei av venner, lei av familie, lei av å smile, lei av å le, lei av å ikke få sove, lei av å sove elendig, jeg er lei av å ta medisiner for å "fungere". Skriver "fungere" fordi de fungerer ikke. jeg merker ingen ting. Jeg er lei av å være deprimert. Jeg er lei av livet. Vil jeg noen gang bli frisk? Jeg husker denne dagen for 2 år siden, da var jeg på ung akutt psyk. Jeg var da allerede lei av å leve, lei hele livet. jeg prøvde å være lykkelig, jeg greide det ikke. Jeg har gått deprimert i flere år nå, jeg er så møkk lei om man kan si det sånn. Vil jeg noen gang bli frisk fra psykdom? Det føles ikke sånn. Det føles ikke som om jeg har blitt noe friskere enn hva jeg har vært. Alt virker likt. I dag har jeg vært "lykkelig", jiiippiii.. Så mange som liksom var glad for å se meg. ja særlig. Folk spurte meg om jeg jobba nå. Sannheten er jo at jeg sitter på rævva og mottar penger fra nav. De spurte om jeg var friskere. de spurte om jeg hadde noen planer om å starte å jobbe snart eller planer videre i livet. Sannheten er at jeg ikke har det.... Kan ikke folk forstå at jeg har mere nok med å komme meg igjennom dagene????

Rastløs

Jeg føler meg bare ubehagelig rastløs. angsten river i kroppen. Føler jeg har "maur" i beina. jeg vil bare slappe av.men jeg greier ikke. hjernen går på høygir, men jeg vil bare slappe av. la meg i 2 tiden i natt og våknet kl6. jeg kunne sove til klokka var halv 9. men det fikk jeg ikke til. Jeg er sliten, det hjelper meg hvertfall ikke Vær så snill, la meg få slappe av!!!!!

En dag er jeg borte.

Hva skal jeg gjøre på 17 mai? Ja det er den dagen alle er såååå lykkelige. Men ikke jeg.. Tenker jeg skal delta på flaggheis og speiderfrokosten, men det er alt. Hva skal jeg gjøre resten av dagen der alle er så forbanna lykkelige og fornøyde? Jeg vet ikke. Jeg vet bare ikke hva jeg vil. Er invitert på grillparty, men det frister ikke. Jeg føler meg ikke som en i gjengen. Jeg føler meg som det 5 hjulet hele tiden. Da skjønner jeg heller ikke at jeg skal dra dit. Jeg føler ikke de er mine venner, jeg føler jeg ikke er venn med dem heller. Jeg er hun de er venn med kun for å være hyggelige, ikke fordi de selv vil det. Jeg er hun som kommer og går. Jeg er hun som er usynlig. Jeg vil ikke. Jeg drar mest sannsynligvis ikke.. Hvorfor være sammen med noen når jeg faktisk ikke har tenkt til å leve dette livet? Jeg forsvinner, sakte men sikkert. Bort, glir bort fra alle. En dag er jeg borte, da blir jeg heller ikke savnet. Hvorfor skal jeg bli savnet når jeg aldri er til stede? Jeg orker ikke mennesker. La meg bare være i fred, det er det enkleste. Jeg er en sånn person som folk er venn med kun når det passer dem, en som lar seg utnytte.. Jeg føler meg alene her i verden. Men det er greit, en dag er jeg borte. Da er jeg lykkelig.

....

Jeg er bare så utrolig lei hele livet...... Jeg har vondt i hele armen etter atjeg skadet meg. Jeg er sint på broren min siden han ødelegger for meg. Men det er jo greit i følge min mor... Men det som er fint er at hun er skikkelig sint på han nå. men det er jo glemt etter 5 min..

skadet..

Jeg skada meg i går sånn skikkelig. det er lenge siden det har vært så ille.. Legen ville sy, men jeg nekta. sa at han fikk sy meg på tvang hvis han skulle sy. det ville han ikke. han så min begrunnelse for å ikke sy. og det er at jeg har alt for mye arrvev, nåla kommer til å knekke når han skal sy. det var veldig hardt å kutte. Vi ble enige om å stripse og lime, selvom vi var begge enige om at det burde ha vært sydd. Jeg ble hvertfall stripset og limt. ikke limt og så stripset. I dag har jeg utrolig dårlig med muskler i hånda, jeg tror jeg drepte litt muskler i går :( ikke noe sånn veeeeldig dårlig, men nok til at jeg kjenner det godt.. faen heller.. jeg har ikke noe spesiellt vondt, men vondt er det ja. har ikke fjernet bandasjen fra i går, og jeg klør alle andre steder under bandasjen enn der jeg ble sydd... Jeg blir gaaaal. eller jeg er kanskje gal?

Nav møte!

Jeg var på NAV i dag. Han saksbehandleren min er veldig ok. Vi satt å snakket ca en time, egentlig om alt. :P alt fra naving, aviser, foreldrene mine, veien videre, utdanning og praksisplass. Det er ikke mulighet for meg å fortsette utdanning i en så liten prosent som jeg kan jobbe nå. Så da er alternativet praksisplass. Nav møter er veldig vanskelig syntes jeg, men vi ble enige om at fastlegen skulle være med på et møte senere, så da skulle han ringe fastlegen og avtale tid. Fastlegen min eller legevaktslegen som jeg kaller han, er veldig ok han og :) Vi kom ikke til noe særlig konklusjon i dag, det gjorde vi ikke heller forje gang. :P Men vi ble enige om at min aktivitetsplan var intillvidere behandling hos fastlegen 2 ganger i uka. Jeg fikk også spørsmål om praksissplassen når det var mulighet for meg å starte. Jeg sa senere. for å være helt ærlig, det skjer ikke. Jeg har ikke tenkt til å leve til det...

oppegående??

Vegglampe, du er for oppegående til å være syk. Hilsen knut leder for barnevernet her jeg bor.. Greit at det er mange år siden det ble sakt, men jeg glemmer det ikke. Sårene blir revet opp hver gang jeg ser bilde av han i avisen...

19 april

Jeg har en syk syk syk tankegang. Jeg vil meg selv bare vondt. mest mulig vondt. Jeg skal ha det vondt og jeg gjør alt for å ha det vondt. Jeg skal straffes. Straffes fordi jeg lever. Straffes fordi jeg faktisk er på denne jorda. Jeg bryr meg ikke lengre om noen bruker kroppen min. Jeg har kommet til det punktet at det ikke gjør noe. Jeg fortjener det. så da er det greit egentlig. De siste dagene har jeg vurdert å ringe en jeg kjenner og spørre om han ville komme til meg. Jeg vet at han kommer til å ville ha sex med meg. Det er greit. Kroppen min er skitten. Den fortjener å bli brukt. Hvis det er en måte jeg kan gjøre meg selv vondt på, så er det greit. Jeg vil ikke, men jeg fortjener å bli brukt. Jeg fortjener smerten. Jeg går hver dag å lurer på hvordan jeg skal skade meg. Det er det eneste jeg tenker på. Sår, sting, blod og smerte. Masse smerte. Hvorfor? Fordi jeg fortjener det. Noen må ha det vondt, jeg kan godt ha det vondt. Skarpe gjenstander trigger. Var på apoteket å så at de hadde en pakke med 20 skalpeller liggene under disken ( glass disk) Jeg hadde lyst på alle sammen. Jeg lengta virkelig tilbake til skalpellene mine da. Jeg føler det er noe av det mest verdifulle jeg eier. Jeg drømmer om at jeg skader meg, våkner med skadetrang, går rundt med skadetrang og legger meg med skadetrang. Hvor lenge må jeg være sterk? Jeg orker ikke å være sterk. Det er slitsomt å være sterk. Jeg er så lei av at alle tror jeg har det så fint og flott.. Hvorfor skal jeg ha det? Greit jeg bor alene, men det betyr jo ikke at jeg har det fint eller noe. Livet mitt går bare til helvette nå..

Lei...

jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Jeg er bare lei meg. Lei livet. Lei av alt. Jeg vil forsvinne. Jeg vil skade...

Regler for latidssyke med sykdommer som ikke vises på utsiden..

REGLER FOR LANGTIDSSYKE MED SYKDOMMER SOM IKKE VISES PÅ UTSIDEN. 1. Gjør du noe, forbered deg på kommentaren - "jasså, du greier det, du som er syk.." sagt i en mistenksom tone. 2. Gjør du ikke noe, forbered deg på kommentaren - " du må da orke litt, selv om du er syk.." sagt i en bebreidende tone. 3. Smiler du og er glad, blir du møtt med kommentaren - "jeg trodde du var syk". 4. Smiler du ikke, blir du møtt med kommentaren - "opp med hodet, ingenting blir bedre av at du depper. Vær positiv, så blir alt mye bedre!" 5. Deltar du i en sosial sammenheng, vær alltid forberedt på at noen bemerker det, ikke fordi de er glad for å se deg der, men fordi de "ikke skjønner at du orker, du er jo syk!" 6. Lar du være å delta i en sosial sammenheng er kommentaren: - "jamen tror du ikke du ville hatt godt av å komme deg litt ut blant folk?" 7. Ethvert svar på spørsmålet -"hvordan har du det?" - vil alltid være feil svar. Enten fordi du er for positiv eller for negativ. 8. Vær alltid forberedt på å forklare og forsvare hvorfor du gjør det du gjør i enhver situasjon, og vær klar over at svaret ditt alltid vil bli gjenstand for diskusjon. 9. "Friske" vil kappes om å fortelle deg løsningen på alle dine problemer - det er bare å gjøre som dem! De har jo holdt seg friske...

13.03.12

Jeg ser ingen grunn til å skrive noe som helst. Jeg er lei livet. Eller jeg kan fortelle at det nå er 4 dager til jeg flytter!!

:)

Jeg er møkk lei av å våkne av mareritter.. Jeg har noe rundt 1000 liv, fordi jeg blir ofte drept.. Dette var svaret fra en venn: Selv katter vil misunne deg det! :o Det som ikke dreper en gjør en sterkere, så dvs at du er jævelig sterk da! :P

5 mars 2012

I dag har jeg ikke gjort stort. Datoen er 05.03.2012. Jeg har vært i sentrum sammen med utleier og opprettet depositum konto. Da har jeg satt over 21000kr og jeg da 21000kr fattigere. Jeg har jo selvsagt pengene enda, men de kan jo ikke brukes. Jeg fikk også beskjed om at jeg kan flytte den 17 mars. Jeg GLEDER meg! Skal bli veldig deilig.!!!! Flytte flytte flytte flytte :D Jeg gleder meeeeg! bort hjemme fra. Det skal bli bra!!! Jeg har også vært på NAV med en sykemelding, så da kommer det penger inn etterhvert. Så har jeg vært på legekontoret og hentet medisiner. Kan ikke si jeg har merket noe effekt av lamictalen enda, men vi driver å øker enda. Legen hadde jo selvsagt greid å rote det til igjen. Det lå ikke klart, fordi han trodde jeg kom i dag til time, som vanlig. Men damene i resepsjonen hadde vært litt raske så den timen var booket. Da måtte jeg ta tirsdag istedenfor. Greit det. Da har jeg litt å gjøre i morgen også. Men da jeg var på legekontoret så kom de to ambulansearbeidere med en pasient. Han ene mannen har faktisk kjørt meg mange ganger på Ahus fra legevakta. Han kjente meg igjen. Han er veldig hyggelig. Han er vel en av de få som jeg har likt. Jeg skulle gjerne ha fortalt han at nå gikk det bedre. Jeg er faktisk stolt over at det går så mye bedre. Men jeg gjorde ikke det. Det var litt mye folk og jeg fikk medisinene mine og gikk. Gikk innom matbutikken når jeg først var på senteret, kjøpte meg litt pasta. Nam nam nam!! Det er bare så utrolig godt! Resten av dagen skal jeg bruke til ingen ting. Passe hundene og glede meg til å flytte :)

04.03.2012

Akurat nå er jeg så sliten at jeg vil bare legge meg ned å grine.... På fredag hadde jeg noe helt sykt med angst. Det er flere mnd siden den har vært så ille... Må helt tilbake til rundt sept/okt 11.. Endte med at jeg satt å grein på flyet, ingen oppdaget det heldigvis. Men fy så ubehagelig. Jeg kunne ikke gjøre noe, måtte bare sitte der. I tillegg var det en mann som satt noen sete rader foran meg som hadde fått i seg en god del for mye drikke som hoia og var ubehagelig.. Angsten steg jo da enda mer. Men jeg må si flyvertinnen hadde orden på situasjonen og fikk satt mannen ned i setet. Utstilling gikk veldig bra. Så bra som det bare kunne gå. Men en ting jeg oppdaget i Tallin, Estland. Festen er IKKE over når sola står opp.. Våknet på lørdag halv 6 at noen sto å hoiet og skreik utenfor hotellet. Da var jeg grinete, fordi jeg skulle opp halv 7 og jeg sover så elendig at jeg var glad jeg egentlig hadde sovnet i det hele tatt.. Jeg kunne jo droppe å sove videre da. Så jo en mann som drakk rett fra vinflaska midt på dagen og sjanglet bortover fortauet. Billig alkohol var det i Estland hvertfall.. Søndag morgen var det gjenoppgjør utenfor hotellet, sto folk med slagvåpen som sirkla rundt hotellet og på andre siden av veien.. Da var ikke jeg høy i hatten da jeg skulle lufte hunder. Ut måtte jeg. Heldigvis kom det vektere og politi til og politet dro først etter en halvtime etter at gjengen hadde oppløst seg. Vi bodde hvertfall på andre siden av en nattklubb.. Det sto musikk på kl 07.00... Jeg mener festen er over når sola står opp.. Det mente ikke de estlenderne.. Søndag, dvs i dag så våknet jeg av noen jævla kråker som satt i treet utenfor vinduet. Da var jeg ganske grinete, de starte kl 06.00 og de holdt på og kråke seg oppi treet. De holdt ikke kjeft.... Men nå er jeg heldigvis hjemme, jeg er sliten. jeg har angst, jeg er lei av å være deprimert og nå vil jeg sove. men jeg våkner jo umenneskelig tidlig da.. sånn rundt 3-4 tiden.. Men i morgen skal jeg sette over depositum penger, fly fly fly penger..

02. 03.2012

Skrevet 02 mars 2012 - 13:06 Jeg har vært hos legevaktslegen i dag. Ble en litt tøff time, men det var godt å få snakket. Det trengte jeg. Han spurte meg direkte om jeg samla piller.. jeg gjør jo det... Så jeg fikk med kun de få jeg manglet for at jeg skulle ha for noen dager. Dvs lagret mitt forsvant... Det kjennes ganske kjipt ut. Mine piller......... Han mente også at jeg skulle ha de truxalene så jeg fikk sove nå og at jeg skulle ta det som trening. Jeg sitter ikke med mange, men noen. jeg får egentlig litt panikk ved at lageret mitt med piller forsvinner. Det er jo mine tabletter, jeg har jo samlet de opp... Men jeg straffer jo meg selv ved å ikke ta det jeg skal. Men jeg burde få stjerne i boka for at jeg er ærlig!! ( en stjerne smiley hadde ikke vært dum her ) Han sier jo at han stoler på meg og at jeg fortjener det. Han vet at faren for OD er der men han lar meg faktisk få prøve å ha tabletter uten å ta OD. og ved at jeg får så lite som jeg har om gangen, har jeg større sjangse for å tenke meg om enn om jeg hadde fått en pakke eller to... Da hadde ikke jeg tenkt meg om.. Jeg fikk forlenget sykemeldingen min så da er jeg sykemeldt tilogmed 18 mars. Litt deilig å ikke tenke på den noe mer. Men den jævla angsten min, jeg hater den. Den fotfølger meg, sitter klistra på meg. Jeg blir ikke kvitt den uansett hvor mye jeg prøver å rømme. Jeg er sliten av angst. Det var forferdelig å sitte på bussen i sta, tror ikke det var flere enn 10 personer på en gang.. Gikk igjennom sentret for å komme til legekontoret det var nesten ikke mennesker der ved tanke på at det kun hadde vært åpent i 40 min. Det var vanskelig, jeg nermest løp igjennom. Angsten bare vokser.. Så til slutt var det venterommet. Det trange lille rommet, jeg satt egentlig bare å håpte på at ingen skulle sette seg siden av meg. Jeg var lykkelig for at jeg tilslutt ble ropt opp fordi da slapp jeg å sitte der noe mer..... Men jeg måtte innom matbutikken og det var fullt av mennesker på Ultra. Jeg løp igjennom og stillte meg i kassa med minst mennesker og løp videre ut av sentret.. Den siste tiden har jeg startet med å sette meg helt foran på bussen, da er det mindre sjangse for at jeg får noen siden av meg og rundt meg. Jeg skjønner ikke hva jeg har angst for...... Legen mente jeg skulle ta det som angsttrening å gå igjennom sentre, sitte på bussen og sitte på venterommet. Jeg kjenner kroppen bare roper "neeeeeeeeeei"...... Men det er vel lurest å prøve å ta knekken på problemene mine nå enn at de vokser seg større og blir vanskligere.. Jeg føler jeg har mye å skrive.. Men jeg har ikke ord.

Litt nytt fra det siste.

Jeg prøver å oppdatere, men ting er littsånn 50/50.. litt oppdateringer. - jeg skal flytte. tar over 2 mars. - jeg hadde en od for en uke siden så har vært en tur på ahus. - det gikk faktisk veldig bra. - min morfar er veldig syk, så reiser til spania i morgen. - jeg har det veldig bra med Jon! Det er alt jeg orker nå egentlig.

Medisiner!!!1

I morgen starter jeg opp med medisiner! Var hos legevaktslegen i dag, jeg skal endelig starte opp med lamictal. Fikk med meg resepten, så jeg var på apotket å betalte de. Men jeg skal fly på legekontoret hans tre ganger i uka og hente medisiner nå da. Men det er vel egentlig greit, bedre det enn å fly på apoket 3 ganger i uka. Følte meg litt dum da jeg sto på apoket og han farmasøyten skjønte jo ikke hvorfor jeg kun skulle betale og ikke ta med meg medisinene. Legevaktslegen var litt smartere enn hva jeg trodde, så han skulle hente de for meg :P jeg betalte, han henter.. Jeg har ikke så veldig mye og oppdatere om.. Etterpå skal jeg møte kontakten min fra miljøarbeider tjenesten, tenker vi skal skrive noe jeg kan sende ut til folk som har leilighet til utleie. Det er jo hvertfall noe fornuftig. Og etter det drar jeg til Jon :) <3

Min nye behandler......

Det går jo så bra ?? Jeg var på DPS i dag, andre samtale med den nye behandleren min. Jeg har egentlig ikke vært i behandling der siden november ( i fjor) da min forje behandler slutta. Siden november har jeg slutta å jobbe, jeg går nå hver dag hjemme og gjør ingen ting. Jeg har flydd til legevaktslegen/ min nye fastlege to ganger i uka siden det. Jeg har skadet meg mindre, fordi jeg har faktisk snakket mer om ting som trigger selvskadinga og egentlig alt. Før gikk jeg kun en gang i uka på DPS og jeg var mye inn og ut av Ahus ( psyk avd). De siste månedene har jeg nesten ikke bodd hjemme, jeg er hos Jon hele tiden. Hvertall min nye behandler har jeg ingen ting pent å si om enda. Hun mente at jeg har gått veldig lenge i behandling, jeg har bare hatt 6 behandlere på på 2 år. jeg har hatt over 60 innleggelser på 2 år. dvs jeg kan ikke ha hatt noe særlig behandling. Hun mener at man ikke kan forvente mer enn 15-20 timer behandling på DPS og jeg har hatt mye mer enn det. Hvertall jeg har et stort problem med å stole på folk, særlig når jeg har hoppa rundt på forskjellie behandlere. Hun ble i dag sint på meg fordi jeg ikke stolte på henne, etter at dette faktisk var andr emøte mitt med henne. Jeg vet ikke når jeg kommer til å stole på noen. Jeg er også usikker på om behandling kanksje er tingen for meg, fordi det er vondt å røske opp alt det vonde og særlig når jeg ikke har hatt noen faste å snakke med ove rlengre tid.. Hun mente da at jeg kasta bort tiden hennes, det var bortkasta tid for meg å dra på dps. jeg hadde jo ikke noe nytta av behandling. Hun ble også sint på meg fordi jeg skulle greie å si hva jeg ville ha hjelp til og hun ble sint fordi jeg ikke vet hva problemene mine er. Hun presterte å si at dem har diskutert på dps og konkludert egentlig med at jeg ikke trenger noe behandling nå, fordi jeg skal jo starte på medisiner. Jeg trodde det var medisiner OG behandling som var det som skulle til for å bli Frisk?! Hun mente jo også at jeg har jo greid meg så bra siden min forje behandler slutta. Joda, hun skulle bare ha visst. Jeg har jo som sakt flydd to ganger i uka til legevaktslegen for å overleve dagene... Legevaktslegen ( han går under det navnet, siden det var på legevakta jeg møtte han )er bare vanlig lege, han er ikke utdannet noe som helst innen psykiatri, jeg merker jo det. Det er greit å snakke med han, jeg stoler faktisk ganske mye på han, og det er fordi han faktisk har latt meg ta det i mitt tempo. ikke noe hasteløp som hun nye behandleren min på dps skal ha. Han godtar faktisk at jeg kan si nei, når det ikke er noe jeg ikke greier å snakke om, han vet jeg snakker og jeg snakker jo mye. jeg er flink til å ordlegge meg, men blir det forvanskelig så blir jeg stum. Når han godtar at jeg sier nei til å snakke om noe, så stoler jeg mer på han og neste gang tør jeg å si mere. I dag følte jeg meg hvertfall veldig overkjørt. Følte meg tvunget til å si noe. hun ble jo som sakt sint på meg ved flere anledninger fordi jeg ikke ville gå dypt inn på så mye. Hvem pokker går dypt inn på noe ved første og andre møte? Hun respekterte hvertfall ikke mine nei'er.. Hun lurte også på hvor lang tid jeg brukte ca å stole på den forje behandleren min, og jeg nevnte ca 2 mnd, hun mente at det var bortkasta tid fordi når jeg først var der, så skulle vi kun snakke om behandling og ikke noe annet i hverdagen min. Jeg tror det var sist gang jeg gikk til den dama på DPS. Jeg sa jo også til henne at hun virker som om hun ikke har forstått noe som helst.